Bør jeg beholde barnet?

[Hannie]

Hei jeg er 21år og jeg har en jente på 8mnd. Jeg bor ikke sammen med pappaen, vi er veldig glade i hverandre, men jeg er ikke helt trygg på fremtiden vår sammen.han er i jobb no for første gang på de3årene som vi har kjennt hvrandre.. Nå er jeg gravid igjen, kan tenke meg 1-2mnd men skal finne d ut på torsdagen..

Vi kan jo flytte sammen, men hva vist han ikke fortsetter i jobb, da har vi et økonomist stor problem..

Nå er jeg helt fortvilet å aner ikke råd eller uråd.Jeg håper dere kan hjelpe meg på riktig vei noen...

Før har han ikke stillt opp, men har kjerpet seg nå, jeg sliter mye med Migrene å kronisk hodeverk, og vet ikke om jeg klarer alt alt alene...

 

Takk for svar!

[Lilly 79]

Dette er det vel strengt tatt bare dere som kan ta stilling til?

[Gjest]

Synes du skal drite i hva andre mener om situasjonen. Ditt valg, ditt liv - ta valget selv.

 

Lykke til.

[rosa og en blå]

ja.. blir travelt første 2 år.

eg er ikke fan av å ta bort barn bere pga slitsomheten.. verre om det er voldtekt el..

det ufødte barnet ditt er like pen og morsom som jenta di på 8 mnd, tenk på det:o)

men lykke til med valget.. eg dømmer ingen. men vil du skal tenke deg godt om..

[Gjest]

Det er det ingen andre enn du som kan svare på. Du må leve med valget....

[ragna]

hvordan i all verden skal vi være kompetente til å råde deg til verken det ene eller det andre? det er kun du som kjenner din situasjon.

 

det er noe av det rareste jeg ser her inne, sp.mål som omhandler liv eller død.

[mamman te Vetle og Alma]

huff, vanskelig valg dette! Jeg kan bare svare for det jeg selv ville ha gjort, men syns dette er en avgjørelse du må ta selv. Snakk med barnefaren det er kun dere to som kan avgjøre dette!

Ønsker deg masse lykke til! Det ordner seg alltid, uasett hvilket valg man tar!

Klem!!!

[rosa og en blå]

ikke bry deg om så kvasse svar..

eg syns du har rett til å spørre om hva du vil. og de som ikke liker slike smp, kan lavær å svare.

lykke til som sakt.. men alt går..

[fox`y]

dette må du nesten avgjøre selv..d er et vanskelig valg å ta, så du må nesten tenke deg godt om før du avgjør d,

vist du blir alene me barna så får du jo hjelp økonomisk.. du får overgangsstønad(vist du ikke har jobb) dobbel barnetrygt,kontantstøtte( fra 1 år) osv osv.. men som sakt d er ditt valg..ønsker deg masse lykke til iallefall:)

[Yo&La+spire]

Hun ber ikke dere om å velge for henne, men bare om råd i en vanskelig situasjon....selvfølgelig er det vanskelig for utenforstående å svare på bakgrunn av så lite info, men det går jo ann å komme med innspill? Kansje har andre vert i samme situasjon?

 

Økonomisk klarer dere det helt fint, uavhengig om han har jobb eller ikke. Spar litt på forhånd! Har du mulighet til å studere litt? Da får du lån og stipend. Da eg var gravid og etter at snuppa blei født studerte eg fordi sambo ikke hadde jobb, det var trangt økonomisk, men det går.

 

Sliten blir du nok helt sikkert.....Tenk gjennom situasjonen og hva DU klarer. På bakgrunn av de opplysningene du gir, tror eg det kommer til å bli hardt, men du klarer det helt sikkert:) Det viktigste er at både du og barnefaren "tar i et tak", uavhengig av om dere bor sammen eller ikke.

 

Lykke til!

[Hannie]

Tusen takk for alle svarene, det er ikke akkurat slik at vist noen hadde sagt ta abort så hadde jeg gjort det, HALO! Jeg er kjempe glad for alle svarene jeg har fått, å de kan hjelpe meg til å ta MITT valg! Det var kanskje en feil overskrift MMen...

F.eks er det veldig vanskelig for meg fordi familien har vert imot fra første stund..(men såklart er det ikke de som tar valget for meg)

 

Noen er bare så dømmende... Dette er en jækli vanskelig situasjon for meg... pappaen er tilogmed vekkreist på jobb , kommer hjem 20desember...Jeg er helt alene, å vill ikke snakke med noen "hjemme-familie" om det.. For jeg har heller ikke så mangen å snakke med.. Så tusen takk til alle dere snille mennesker her på denne siden!

[*bolla pinnsvin*]

Jeg synes det skinner gjennom at du innerst inne har lyst til å beholde barnet og da synes jeg du skal gjøre det. Abort kan man komme til å angre på, en nydelig liten gutt eller jente vil du elske resten av livet, enten du er sammen med pappaen eller ikke.

 

[Gjest]

Hei!

forstår du syns dette er en vanskelig situasjon... kan ikke hjelpe deg med valget, men kan fortelle litt om dine økonomiske rettigheter.

dersom du og barnefar ikke flytter sammen igjen, har du rett på:

-Permisjonspenger hvis du har det nå og skal jobbe,gå skole eller være sykemeldt i perioden mellom denne permisjon og neste

-Overgangsstønad, ca 10 000 per måned

-dobbel barnetrygd (vet ikke om det er for et eller begge barn)

-Kontantstøtte for jenta di fra hun er 1 år dersom du velger å ha henne hos dagmamma eller hjemme (3300 per måned)

 

Så økonomisk vil du nok klare deg!

(rett meg hvis jeg sier noe feil her nå, folkens!)

 

Lykke til med valget.

En siste ting: jeg har hørt om mange som har angret på en abort, men aldri noen som har angret på et barn. så tenk deg godt om, og ta det valget som er riktig for DEG!

[ABC123:-)]

Beklager at noen her har gitt krasse og useriøse svar. Forsto godt hva du mente med innlegget ditt. Jeg vil minne om at hvis du beholder barnet, så er barna dine helsøsken, og det er en fordel for både dem og deg. Jeg ville henvendt meg til et familierådgivningskontor e.l. for veiledning. Ang migrenen din bør du ta den opp med legen, hvis du ikke allerede har gjort det. I forhold til avlastning siden, bør du registrere migrenen i systemet og få "papirer på den". Lykke til!!!

 

[Hannie]

Takk, ja jeg er ganske enig der, plus at det vill jo bli fint for datteren min med en søsken,Migrenen er registrers siden jeg gikk på barneskolen.. takkk

 

[alvefrøken]

Vil ønske deg lykke til med valget!!

 

Du klarer nok med begge barna! Klart du kommer til å bli sliten, men det klarer du nok. Kanskje kan du få hjelp fra faren, familien din, og venner! Det går nok bra skal du se! Økonomisk sett, blir det alltids en eller annen løsning! Alt ordner seg på en eller annen måte.