Min fødselshistorie (drømmefødsel :-)) Langt!

[Granny Weatherwax]

Sent ute, men her kommer historien!

 

Jeg hadde termin med nr. to tirsdag 28. august, og på mandags morgen kjente jeg noe som piplet i trusa idet jeg reiste meg opp fra senga. "Jippi, vannet gikk" tenkte jeg, men ble skuffa da jeg så at det bare var slim. Likevel var det jo et tegn på at noe nærmet seg, så jeg fikk guttungen på 2 år i bhg og sendte mld til min mann og mamma og pakket ferdig bagen. Min første fødsel tok ganske mange timer, så jeg stresset ikke, og jeg hadde da heller ikke fått rier ennå, men kjente at noe var på gang.

 

Utover dagen kom det litt mer i truseinnlegget, men det så mest ut som om det var slim, så jeg tenkte ikke mer over det, og trasket rundt i huset for å sette i gang riene. De kom, men ikke før i 6-tida om kvelden, og de var egentlig ganske halvhjerta, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Etterhvert begynte jeg å lure på om det kunne være vannet som var gått likevel, og ringte opp til føden. De ba meg komme opp neste morgen for infeksjonsprøve i tilfelle det var vannet, for du skal ikke ha langvarig vannavgang, da skal du heller bli satt i gang.

 

Jeg sov relativt godt om natten, hadde litt rier innimellom, men ikke verre enn at jeg var uthvilt neste morgen. Mamma sov hos oss, slik at vi ikke trengte å tenke på å få lillegutt i bhg.

Da jeg kom til sykehuset hadde riene tatt seg litt opp, men da de skulle måle dem, hadde jeg ikke en eneste ri på den halvtimen jeg lå på benken! Det var nesten flaut, nesten som jeg følte jeg skrøt på meg noe jeg ikke hadde, men de bare lo og sa at det faktisk var ganske vanlig :-)

 

Etterhvert fikk de ihvertfall sjekket meg, og det var vannet som var gått, 3 cm åpning. Jippi! Vi ble tildelt fødestue, og fikk ligge der og slappe litt av før de kom og satte meg på drypp. Jeg hadde litt sporadiske rier, men da dryppet begynte å virke kom de umiddelbart! Det ble fort ganske vondt, og jeg lå visstnok i bue hver gang det kom en ri, så jeg klarte ikke å jobbe med riene (men hallo, hvordan går det an å slappe av i underlivet når du har en ri, det er jo fysisk umulig!)

 

Etter to timer med drypp, hvor de stadig økte dosen, ba jeg om epidural. (Jeg fikk epidural i sist fødsel etter 14 timer med harde rier, og det var det som gjorde at det "løsnet" og ga meg de siste 3 cm, og har bare gode erfaringer med det.)

Jordmor ville først se hvor mye åpning jeg hadde fått, hvis hun sa at det gikk fort ville hun ikke gi det epidural, for det kan sinke prosessen.

Men, hold dere fast: Etter to og en halv time med drypp hadde jeg fremdeles 3 cm åpning!

 

Hun sa da at jeg antageligvis var av de som rett og slett må ha epidural for å få åpning, for kroppen min jobber mot riene! Men greit nok for meg, de stoppet dryppet litt og satte epidural. Jeg måtte ligge på siden og legen måtte stikke to ganger i ryggen min før han traff, men det er ikke vondt sammenlignet med smerten du har under rier. Jeg fikk litt lavt blodtrykke like etter om måtte ligge med blodtrykksmåler og med hodet litt lavt, men hva gjør vel det når det ikke gjør vondt med rier lenger! Jeg kjente godt riene, det var ikke behagelig, men jeg klarte å slappe av i kroppen mens jeg hadde dem, og det gjorde at ting gikk mye raskere.

 

Etter halvannen time med epidural var det vaktskifte, og jordmor sjekket meg før hun gikk - 7 cm! Herlig! Så, et kvarter senere, kjente jeg at jeg måtte presse, og da den nye jordmoren sjekket meg hadde jeg full åpning og kunne presse det jeg lystet! Det var litt vanskelig å kjenne når jeg hadde pressrier, sikkert en kombinasjon av epidural og at babyen lå så langt nede, men det tok ihvertfall bare 13 minutter, så var verdens nydeligste jente ute! Jeg fikk et par rifter, måtte sy 7 sting tilsammen rundtomkring, men det merket jeg ikke noe til, jeg lå bare og beundret prinsessen :-)

 

Fra vi kom på sykehuset om morgenen kl. 8 og 15.30 var hun født, en helt okei arbeidsdag kan du si :-) Jeg var i flott form og hadde besøk av mamma og pappa allerede tre timer etter fødselen.

Nå er prinsessa i huset 7 uker og like snill som broren sin. Gråter sjelden, sover hele natten gjennom og er kjempeflink å spise. Det er klart det er travelt med to tette, men jeg tror vi har vært veldig heldige!

Lykke til alle dere andre!

 

Granny Weatherwax

[Gjest]

 

Hørtes ut som en flott fødsel. Gratulerer )

[Athina']

så fin historie :-) Hadde selv arbeidsdag fødsel og det er genialt, vil ha det nå også jeg. 8 - 15.30 med lunsj kl 12.00. Og det er en skikkelig lønning man får på slutten av dagen ja hehe

[Tussa og Sofie]

Gratulerer med den lille.....