Besøksforbud??

[Anonym bruker]

Er det noen av dere som har ordnet slik at barnefar har besøksforbud? Har han da ikke lov å ringe, oppsøke deg andre plasser enn hjemme eller noe da? Hvordan gjør dere det da med evt samvær (det er snakk om et lite barn)?

[ukjent]

Ingen personlig erfaring. Men har hørt at det da må bli samvær under tilsyn. Snakk med familievernkontoret

[Anonym bruker]

Faren til min sønn har besøksforbud i ett år nå,og har hatt to stk før på et halvt år hver. Dette etter trusler diverse ganger på telefon fordi han ikke fikk viljen sin i forhold til samvær. Ene gangen gjaldt forbudet også mot sønnen min,for han hadde truet med å sende folk etter barna mine. Han har aldri GJORT noe da,men bare sagt ting. Og han ble dømt til en betinget dom pga truslene. Det at han hadde truet og jeg hadde anmeldt han talte jo ikke i hans favør akkurat når samværssaken kom opp,vi har vært i to runder tidligere hvor vi prøvde ut med og uten tilsyn og det raknet etterhvert begge gangene. Nå siste gangen mistet han all samværsrett,og har nå ikke kontakt lenger. Men da hadde vi mye negativ erfaring pluss alle truslene å bruke imot han,så de så jo et mønster. Og han var utredet av en rettspsykolog som ga et helsvart bilde av han. Så det spørs nok hva din eks har truet med,og om han har truet bare deg eller også barnet deres. Og så må jo evt saken opp for retten etter mekling,hvis dere ikke kommer til enighet. Det holder nok ikke med trusler for å kunne nekte samvær,det skal ganske mye til for å kunne det. Det er helhetsbildet som blir avgjørende. Men du får jo ta kontakt med familievernkontoret eller en advokat,og så må du jo anmelde han hvis du vil ha et besøksforbud. Her i huset er det sånn at hvis han så mye som sier et pip til meg,så tar politiet tak i det.

[Anonym bruker]

Heisan..

Må bare få si at det var "godt" å lese innlegget ditt.

Jeg er ikke HI, men sliter også med barnefar. Han lever i et luftslott, er tidligere narkoman som har flyttet sammen med andre narkomane, holder avtaler svært sjelden og lyver som om han aldri har gjort noe annet. Kan ikke møte barnet for han må jobbe, samtidig som innkrevingssentralen sier han mottar dagpenger!

Uansett, det er godt å lese at det faktisk finnes et rettsystem som tar hensyn til barnets beste. Har lest så mye på nettet og alt en hører om er at samvær er det beste for barnet nesten uansett hva som ligger bak og ulmer. Selv håper jeg barnefar her finner seg ei skikkelig "kjerring" som kan holde han i ørene, slik at samvær blir mulig for knøttet sin del. Men frem til da må jeg nok sloss....

Men igjen,- tusen takk for at du delte dette med oss:)

[Anonym bruker]

Nå er sønnen min 10år da,og sliter veldig etter alt dette,han har jo dessverre knyttet seg til denne faren da,og det er synd for han hele greia. Nå ønsker han seg inderlig en stefar:( Jeg kan ihvertfall si når han blir voksen at jeg prøvde alt for at han skulle få ha kontakt med faren sin,men det var han som sviktet. Tilogmed broren og moren hans har kuttet han ut,og moren uttalte seg i retten imot sin egen sønn. Så denne saken var ille! Men allikevel hadde jeg liksom vennet meg til situasjonen,og ble nesten overrasket når sakkyndigrapporten var så helsvart som den var i beskrivelsen av barnefar. Det var overraskende å endelig bli "trodd",for i de forrige rundene fikk jeg inntrykk av at samvær på død og liv skulle gjennomføres. Jeg bare sier :Skriv opp alt som blir sagt og gjort,med tid og dato! Og samle på det så dere har til evt anmeldelser eller rettsaker. Faren til min sønn er jo også narkoman,og har store psykiske problemer. Så det var det,pluss alt det idiotiske han hadde gjort,som tilslutt felte han. Og jeg hadde virkelig bygget opp hele forsvaret mitt i retten selv. Min advokats og dommerens fremlegg og skriv var mye utifra hva JEG hadde sagt. Og politiet synes det er så fint med grundige nedtegnelser av telefonsamtaler med tid og dato,det gjør jobben deres lettere. Jeg er glad jeg endelig er ferdig med alt dette (for en stund ihvertfall) ,men jeg vil måtte slite med min sønns smerte pga tapet av faren sin,og jeg vet ikke hva som var riktig tilslutt? Hele situasjonen var helt forferdelig uansett hvilken måte det ville endt. Men jeg slipper ihvertfall å ha han hengende over meg hele tiden,jeg har jo vært fullstendig nervevrak i perioder. Og du over her: jeg ville anmeldt han til NAV! Uten tvil! Bare be dem sjekke han ut. MEn tenkt nøye gjennom hvor hardt du vil sloss for at han skal se barnet da. Hvis barnet først knytter seg til faren,og siden blir sviktet,er det helt grusomt vondt. Både for barnet og deg.

[Anonym bruker]

Jeg blir ikke å sloss for at han skal se barnet. Jeg blir å sloss for at samvær uten tilsyn ikke skal skje. Har tenkt på å melde han men samtidig er det nok ikke lenge før det braker løs her for å si det sånn... Høres sikkert dumt ut men jeg liker det "trumfkortet". Har snakket med advokat ang det. Jobben går nok ut på dealing utfra hva jeg vet om hans tidligere liv og unnskyldninger som ble brukt.

Og det er et stort dilemma dette med å vite om en gjør ting rett eller ikke. Svar får en nok ikke før lenge etter barnet er blitt voksen og kan trekke sine egne konklusjoner. Uansett så har en som forelder et ansvar for å passe på at barna får den beste oppveksten og at de ikke blir utsatt for utrygge omgivelser. Jeg har fått beskjed fra barnevern om at jeg ikke må sende barnet til han, og om jeg gjør det og noe skjer, kan jeg bli tiltalt for omsorgssvikt. Tiltalen er et aspekt, men det klart viktigste er sønnen min sin trygghet. Det er her jeg mener jeg må sloss! Og det mener jeg klart du må gjøre, og også har gjort. Problemer som måtte komme som følge av dette senere får en heller ta til seg da. Så lenge en har prøvd å tilrettelegge men aldri blir møtt med velvilje er det lite en kan gjøre...bortsett fra å fremdeles danse etter X`ns pipe og la han styre hverdagen til både mor og barn.

I likhet med drømmen til din sønn drømmer jeg også om en stefar:=) Har selv vokst opp med foreldre som enda er sammen, og jeg blir lei meg av det faktum at min gullklump ikke vil få et slikt forhold til sin far.

 

Og takk for mange gode råd:)

[Anonym bruker]

Ja,lykke til med alt sammen da! Hvor gammelt er barnet ditt? Du må jo faktisk tenke litt "taktikk" etterhvert. Jeg ble også nesten glad på en måte hver gang han truet meg på telefon,for jeg visste at jeg da hadde mer å bruke imot han. Det er jo ganske sykt,men ting skal jo bevises så da må man bare samle på det... Men min neste oppgave blir vel å finne en stefar til han,han maser sånn på det,og det er vanskelig å ha det presset på meg. Det er nesten så han plukker ut menn på gata;) Men jeg har sagt at det er verdt å vente på en GOD stefar,at jeg ikke vil ha hvasomhelst. Jeg har jo tre barn og mye bagasje føler jeg,så jeg er egentlig litt usikker på sjansene mine for å finne noen,som også er veldig bra for oss. Men vi får bare se hva tiden vil vise:)

[Anonym bruker]

Jovisst finner du noen..:=) Når en har klart å finne slike kronidioter må en vell klare finne noen skikkelige også Jeg lever enda i troen om at de fleste menn kan bruke hodet for hva det er ment for, og at "menn" som "våre" er utskudd!!! For min egen del også hadde det vært deilig møtt noen. Nå og da føler jeg det blir for mye fokus og grubling ang hva som KAN komme, og det hadde vært greit å ha noen som kunne sagt at "joda, dette ordner VI og alt blir bra";) Hehe, litt enkelt og litt klisje men men..krute god likevell!!

Snuppen er snart året og vet ikke hvem pappa er. Men pappa mener at fra 1 år skal han ha han minst annenhver helg og 1 dag i uka. Etterhvert 50/50. I et hus hvor han bor med andre narkomane. Avogtil er jeg redd, men for det meste er jeg sinna og vil egentlig bare han skal begynne å kreve så vi får startet hele hopprennet. Samtidig mener flere instanser jeg har pratet med at pga oppførselen hans er det ting som tilsier at de tror han aldri vl prioritere å sloss for samvær.

 

[Anonym bruker]

Joda,vi bør nok kunne finne noen "gode" menn vi også Jeg har skyhøye krav til en evt ny mann,og jeg venter heller tålmodig enn å finne "halvgod" en;) Jeg er kjempeforsiktig så jeg ikke faller i den samme fella igjen,denne gangen skal det være VELDIG bra hvis jeg skal ta sjansen på noe.

Jeg skønner godt tankegangen at det er bedre om det hele setter igang,det blir som å ta tyren ved hornene istedet for å gå og vente og være redd for hva som vil skje. Du bør skrive ned ting nå,hvordan situasjonen hans er hele veien,uttalelser han kommer med,ting han gjør som ikke er bra,og om han evt svikter til avtaler. Er det noe jeg har angret på underveis,så har det vært nettopp det,at jeg ikke hadde skrevet ned alt sammen kronologisk,for det er vanskelig å huske på alt når du står der i en rettssal og skal forklare deg. Vi hadde jo ikke barnevernet inne i de to første rundene,i siste runde var de der og ga meg råd og støttet meg veldig. Så du skal være glad de er der. Men det er dessverrre en enspm kamp. Ganske brutalt er det egentlig,når vi som mødre ikke har gjort noe annet galt enn å velge feil menn,så må vi kjempe sånn mot dem mens vi også skal ta vare på de små barna våre. Det er egentlig fryktelig urettferdig.

[Anonym bruker]

MEN,du blir sterk av det!