Da kom svaret fra mor, ang. samværsavtalen...

[lego]

Eller, svaret kom ikke da, men sambo fikk ihvertfall ett nytt brev fra advokaten.

 

Lang historie kort;

Biomor har kontaktet advokat for å sette opp en ny samværsavtale ang fellesbarnet deres på 9 år.

Sambo (far) godtok ikke avtalen pga at han mener at den nye avtalen ikke var det beste for barnet. Sendte inn ett eget forslag ang samvær til advokaten hennes. Samværsavtalen forutsatte at de skulle ha delt foreldreansvar.

 

Svaret var at mor skal vurdere far sitt forslag ang samvær og delt foreldreansvar hvis far gir mor tillatelse til å ta med seg barnet og flytte til utlandet. (dvs rett over grensen, ca 45 minutter unna)

 

Sambo ønsker IKKE at mor skal flytte ennå lengere unna, og har heller ingen ønsker om at barnet skal gå på svensk skole...

 

Hva gjør vi nå? Hvilke valg har vi??

 

[happybirthday]

Jeg ville ha nektet å godta dette som betingelse på at hun skal vurdere far sitt forslag. Å samarbeide eller vurdere fars forslag bør hun gjøre uansett, uavhengig av om hun har lyst til å flytte utenlands. Men slik biomor høres ut, så virker det sannsynlig å måtte bringe saken for retten for å få til en samværsavtale som ikke ensidig heller verken for den ene eller andre parten.

 

For å være sikret at samværsavtalen blir best mulig, ville jeg derfor i første omgang ha nektet å etterkomme kravet om å akseptere utenlandsflytting på mor. (Mor kan jo etter at far har akseptert dette, prestere å svare at "nå har hun vurdert forslaget og hun sier nei", uten engang å ha vurdert det mer enn hun gjorde det tidligere)

 

Når saken kommer for retten, ville jeg ha gått med på utenlandsflytting under visse forutsetninger: at det er geografisk navnbestemt (slik at mor ikke senere flytter til et annet og nytt land igjen like etter) hvis dette er mulig. Da viser far for retten at han er fornuftig og rimelig av seg, siden det tross alt ikke dreier seg om lengre unna enn 45 min. På den måten forebygges det også at motvillig biomor tar og flytter langt unna innenfor Norge (og det kan jo bli langt mer enn 45 min unna, da),

 

Men for all del, IKKE gi etter for kravet om utenlandsflytting før far faktisk har fått en ferdig underskrevet samværsavtale som sikrer samvær. Snakker av erfaring, da sambo's x har vært av den typen som hele tiden har brukt begrepet "vurdere" mange ganger, hvilket ettertiden bare i realiteten har betydd enten: ignorere, nei, ikke aktuelt ol.