Hva kan man egentlig forvente av en 2 åring?

[Du og jeg og vi fire]

Jeg har en gutt som akkurat har fylt 2 år. Jeg blir litt stresset av at han aldri hører etter når jeg sier nei til han. Da blir han bare enda mer ivrig, og fortsetter med det "gale" han gjør. Og da slutter han ikke før jeg går inn å stanser han. Responsen er ofte at han leter etter en ny gal ting å gjøre, og dette gjør han helt bevisst.

 

Han er ivrig etter å hjelpe, så dersom jeg istede for "nei" sier "kan ikke du legge xx på benken, så er det mye større sjanse for at han gjør det. I barnehagen får vi litt tilbakemelding på det samme.

 

Har så lyst til at han skal høre mer etter, men er det for mye å forvente av en 2 åring? Alle gode tips mottas med takk:)

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje forventer vi av og til litt mye. Prøver å se situasjonen litt an. Er guttene veldig slitne og trøtte forventer jeg mindre. Prøver å finne noe de kan gjøre uten at det blir bråk.

 

Hos oss fungerer det å skryte mye når de gjør noe bra, og overse litt det som er ille. Si nei, sett deg ned, få øygenkontakt og forklar hvorfor dette ikke går. Velg dine kamper. Gjør min snart 3 åring noe han vet er ille og det med vilje må han på gangen. Har en krakk han sitter og tenker på i 2 min. Det bruker å ta knekken på uvanen. Er vel time-out på en måte. Tar gutte bort fra situasjonen, for det skal ikke ødelegge for resten av familien.

[Ametyst]

Jeg tolker det som trass når han ikke hører etter og forventer at han følger korte og greie beskjeder (det står ikke på evnen, men viljen tenker jeg).

[Expat]

Jeg slutta helt å si "ikke gjør X" fordi hun ignorerte "ikke" og brukte det som gode forslag istedenfor... Så jeg sier, "K, nå må du gjøre Y" istedenfor. Det funker som bare det. "Legg maten på fatet ditt, fliiink" virker bedre enn "ikke hiv maten på gulvet".

[Mille**]

Hehe...Expat, det er veldig sant, funker som bare det her i huset også. )