Gå til innhold

På tal om flauser. Dette må være den værste ever!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Den er så ille at jeg blir helt kvalm og rød bare jeg tenker på det, enda det er 3 år siden snart. Dette er skikkelig tragig komisk

 

Den 23 september i 04 mistet vi en liten gutt og det forandret selvfølgelig livet vårt for altid. I og med det så ble vi invitert til minnesgudtjeneste søndagen alla helgens dag da man leser opp navnene på alle de som gått bort i løpet av året. Jeg grudde meg veldig men bestemte meg for å gå sammen med mann og barn samt svigerforeldrene mine som jeg har et veldig nært og godt forhold til.

 

Det gikk veldig fint og jeg taklet det fint da navnet på vår lille gutt ble lest opp og jeg slappet litt mer av. Så begynte gudstjenesten å nærme seg nattverd og jeg fortalte min svigermor at jeg aldrig hadde tatt noen slik noengang, og da mente selvfølgelig hun at det skulle vi jo gjøre da. Det var nå alt gikk galt.........................

 

Pga av at dt var så mange som ville ta nattverden så måtte vi vente på enda en omgang og da var vi da altså 3 stykker til sist. det var svigermot , meg og en annen mann. Mens vi stod der lengst fremme og ventet på tur så begynte koret å synge "Bred dina vida vinger" og da brast det for meg. Jeg begynte å hulke høyt og tårer og snørr kom. (min datter sang den da kisten senktes i sin lillebrors begravelse).

men jeg klarte å ta meg fort sammen og konsentrerte meg om det jeg skulle gjøre.

 

Så ble det da vår tur, jeg gikk frem til brettet og hentet et vinglas og vi knelte foran presten. Først fikk vi oblaten og så var det dags for vinet. Først var det mannens tur så kom turen til meg. Jeg rakk frem glasset men inget skjedde. Så hørte jeg presten humre litt for seg selv og tok glasset ifra meg og vendte det. Smarta satt selvfølgelig å rakk frem glasset med stetten opp... Dette fikk jo svigermor med seg og plutselig hørtes et godt og tragisk grynt fra henne da hun prøver alt hun kan for å holde seg for latter. Innestengt nervositet og og humoren i det jeg gjort steg i meg og i det jeg tatt supen med vin freser jeg ut altsammen blandet med litt snørr i et hysterisk latteranfall.

 

Dette ble bare verre, jeg klarte ikke for mitt liv å ta meg sammen og veien tilbake til setet har aldrig vært så langt noengang. Slike ganger straffer det seg å sitte langt bak. Kirken var stappfull og ikke alle hadde et vennligt blikk (forståelig nok), noe som bare gjorde situasjonen enda verre (det var tross alt en minnessermoni). Jeg fliret og svigermor gryntet. dette er det absolutt værste jeg noengang vært med på og samme hvor lang tid som går skjemmes jeg like mye, men klarer heller aldrig å la vær å flire åt hendelsen.

 

Håper jeg aldrig må se den presten i øynene igjen.og hvordan prestekåpen såg ut etter at jeg frest ut alt vin tør jeg heller ikke å tenke på. ja det var min største flause.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å herregud, jeg ler så jeg griner.....

 

Uff, for en dag for deg....godt at du ser det tragikomiske i situasjonen nå!

 

he he

Skrevet

Unnskyld meg..

Men jeg måtte le selv..!

 

Selv om det var ufattelig trist måte den flausen skjedde på..

Uff..

 

Glad det ikke var meg! :)

Skrevet

sitter å ser for meg hele situasjonen jeg he he he.......................

å er glad for at det ikke var meg, noe det så helt klart kunne ha vært, typisk meg å gjøre slike ting

Skrevet

Oy... :)))

Unnskyld, men jeg sitter her og fikk skikkelig latterkule nå:))

Følte virkelig med deg for å si det slik:)

Forstår det må ha vært grusomt flaut ja. Var selv på en slik minnegudstjeneste året da broren min døde, og vet hvordan det er i kirken da....;)

 

Men, stakkar, det må ha vært knalltøft/flaut, men på en annen måte så godt og, selv om det høres rart ut ;))

Ikke rart du sier dette er tragisk-komisk :))

 

For det er det jo.;)

;)))

nesten deilig tragisk komisk og ;)))

 

Skrevet

Det er slik du sier. deilig tragisk komisk. Vi ler enda godt av dette...

Skrevet

Herlig dame du Cat.68 :)

 

Tragikomisk ja :)

Skrevet

Oi,det var sikkert fælt! huff..hehe

 

Rart med nerver, de gjør sånn at man ler når man skal gråte,og kanskje omvendt mange andre ganger?

Husker jeg ble fortalt på bussen av ei venninne, at ei av våre skolevenninner hadde blitt drept av faren sin med kniv...jeg fikk latterkrampe!

Aner den dag i dag ikke hvorfor! Fantes jo ikke morsomt....

=o(

 

 

Skrevet

Nei det er rart hvordan vi fungerer.Men det er ihvertfall helt klart en del komikk over å ikke vite hva som er opp og ned på et glass "sukk" hehehe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...