Rusketuska!

[-Hengebuksvinet-]

Du må være en supertøff dame, og jeg er helt sikker på at ting snart vil se lysere ut for deg. Grusomt at mennesker kan oppføre seg sånn, og jeg klarer ikke å forstå at noen kan ønske å kaste ut en mor og 2 av sine stebarnebarn. Det er jo så frekt som det går an, å i det hele tatt foreslå at deres biologiske barnebarn kan bli boende hos dem.

 

Det er tøft å være alene, men du kommer til å få så utrolig mye mer overskudd og energi når du kommer ut av denne trasige situasjonen. Selv er jeg "alenemor" til 3 i perioder på 4-6 uker (og så er mannen tilsvarende hjemme). Det blir jo noe helt annet, men rent praktisk så går det veldig greit. Må bare være litt mer strukturert i hverdagen, og rett og slett prioritere utfra hva som er viktigst. Men så har jo jeg pauseperiodene å se frem til da, og de er herlige. Synes derfor det kan være lurt av deg å flytte nærmere nettverket ditt, selv om dette medfører at barna må bytte skole. For det må være steinhardt å være alenemor til 5, uten avlastningsmuligheter.

 

Jeg har dessverre også en eks, som er ganske håpløs. Er avhengig av økonomisk støtte fra familien, om han skal ha samvær eller ta med ungen på tur. Har stort sett samvær sammen med faren og moren sin, i hvertfall når det kommer til ferier og lengre samvær. Jeg holdt vel ut noen år for lenge i dette forholdet, pga at jeg syntes synd på han. Men etterhvert fikk jeg et veldig godt råd, og det var at man kan ikke hjelpe noen som ikke kan hjelpe seg selv. En mann på nærmere 40 år må kunne ta litt ansvar, i stedet for å hele veien motarbeide en partner som prøver å skape økonomisk trygghet og stabilitet rundt familien.

 

Flott at du har stilt opp for eksen din, men nå er det viktigste å ta vare på deg selv og barna. Og han må bli mer ansvarlig og selvstendig, om han skal kunne bidra med noe i forhold til dere.

[Rusketuska]

Takk Synnøve! Nå fikk jeg både gåshud og tårer i øynene her ....

 

Ja, det er en forferdelig tragisk situasjon. ;(

Men, jeg har vært alene før, (med de to eldste) og vet at det ikke er ille

Samtidig var jeg jo alene nesten hele tiden med 4 av dem de første årene, da han hadde nok med sitt liv...

 

Jeg og tenker at forandringene nå, er at nå er det bare meg og barna!! Jeg slipper å bruke all min tid, energi, og alt på han. Jeg slipper å gå og uroe meg, få føle alle disse skuffelsene gang på gang, uroheten osv...

All den energien jeg har brukt på dette, kan jeg nå bruke til ungene og meg selv;))

Og det er en deilig følelse:)

 

Oy, det høres ut som om du har en eks akkurat som meg...!.

Som er helt avhengig av hjelp fra foreldre, til og med når det kommer til å ha sine egne barn på besøk. Her er det 3 mnd siden sist han hadde dem, da var faren her. Nå var moren her i helga, og da hadde han dem selvfølgelig....

Men, enda mener han at vi skal ha i avtalen annenhver helg???

Det forstår jeg ikke. Nå har han bodd 7 minutters gange herifra og ikke hatt dem i det hele tatt. Men, nå som jeg skal flytte 20 mil unna, så skal han plutselig ha dem annenhver helg?? Hvordan går det tru? (skal på mekling til onsdag)

 

Bra sagt: "man kan ikke hjelpe noen som ikke kan hjelpe seg selv."

Det er nok helt sant og!!

takk skal du ha. )

Glad jeg skrev litt her i kveld, føler meg flere kilo lettere ( selv om det ikke ser slik ut da...hehe..) men,, inni meg.:)

Godt å prate ut av seg litt, og til de som ikke er nermest hele tiden

 

 

 

[-Hengebuksvinet-]

Min eks ville ha 50/50, til tross for at han tidligere hadde problemer med å ha ungen alene når jeg jobbet hver tredje helg... Og han var veldig pågående i bruddperioden, og ville at jeg skulle planlegge og tilrettelegge for et godt samvær før han ville løse meg ut av lån og skrive under på flyttemelding mm. Heldigvis fikk jeg også da et godt råd, "ikke lov for mye i denne perioden". For når man får ting litt på avstand, ser man jo at det ikke er rettferdig at en person skal strekke seg og strekke seg hele veien. Og akkurat i bruddperioden er ofte perspektivet litt snevert, og man blir også veldig lett påvirket av manipulerende "det er synd på meg" prat

 

Stiller eksen din opp for deg? Nå som foreldrene hans behandler deg dårlig? Siden du i alle år har stilt opp så voldsomt for han? Eller godtar han bare stilltiende at de truer med å kaste ut deg og barna?

 

Det jeg mente å skrive tidligere er at "man kan ikke hjelpe noen, som ikke ØNSKER å hjelpe seg selv". Og du har virkelig stilt opp nok for han nå.

 

Vi har ikke skrevet samværsavtale, og det er egentlig like ok. Siden han aldri hadde klart å følge den opp uansett. Og jeg er også veldig bevisst på å ikke love sønnen min samvær, før alt er 100% avklart. Siden han lett lover mer enn han holder.

[Rusketuska]

Jeg tror han her virkelig vil ha samvær, men derfor forstår jeg ikke helt hvorfor det ikke har vært noe enda....

Han skylder på leiligheten han bor i.

Men, han kan jo gjøre ting med dem i helger og slik likevel, eller ha de på overnatting en dag i uka eller noe? Han følger jo minste tulla i barnehagen nesten hver gang, (3 dager i uka) der er han flink;) Han går jo så og si forbi her..

 

Om han godtar at de behandler meg slik?

Ja, det gjør han., Han sier ingenting til dem! Nå skal han jo selv bo i huset her når vi har flytta, så han er kanskje bare glad til? Selv om det er deres egne barnebarn og ikke minst hans egne barn det gjelder!!!

Han synes jeg er vanskelig da, og kranglete osv. han forstår desverre ikke at dette tærer på min hverdag..://

 

Det blir spennende å se om dette med samvær går. Ikke har han lappen lenger heller, før neste år, så hvordan han skal komme seg frem og tilbake annenhver helg, 20 mil, det aner jeg ikke. Men, faren hans kommer jo hjem fra syden, så han kjører nok de mila tenker jeg://

(Og ungene får aldri en eneste time med faren sin alene. det tror jeg de hadde trengt alle sammen ...)

(selv har jeg aldri tatt lappen, men skal begynne snart forresten

 

Synd med gutten din og faren. Men, det er bra du ikke lover han noe, de blir jo så skuffet stakkar.. Tragisk , uff..(