Uff, junior kan være "slem" i barnehagen...

[MikroMidas]

Junior er 3 år og begynte i denne bhg i starten av august. Han har altså gått der i knappe 2 mnd - avbrutt av 3 ukers ferie. Han gikk tidligere i en mye mindre familiebhg med 10 barn fra 1-5 år.

Nå går han i en mellomstor bhg med 3 avd a 15 barn (også blandet aldersgruppe).

 

I starten gikk alt fint. Han tilpasset seg fort og var glad og fornøyd. Men nå i det siste så har vi fått litt tilbakemeldinger på at han er veldig urolig ved matbordet (løper til og fra slik at de må "jobbe" med ham) og at han har dager hvor han er "slem" (de bruker jo ikke det ordet da) mot andre. I dag f.eks. hadde han gått bort og sparket istykker noe som litt mindre barn hadde sittet lenge og bygget opp i sandkassen.

 

Vi har jobbet mye med dette å sitte fint ved bordet og spørre om å gå fra, og vi har innført klistremerke-belønning hvis han er grei i matsituasjoner. Han har fått en liten klistremerkebok som han kan drive litt med ved kveldsmaten. Det er blitt stor suksess hjemme, og han snakker mye om dette i bhg (har vi blitt fortalt). Jeg tror altså at disse urolighetene ved matbordet kanskje vil bli bedre etter hvert.

 

Men, hva gjør vi hvis han begynner å bli "slem" mot de andre barna? Vi har snakket mye med ham om det i dag, og av og til virker det som han forstår, mens andre ganger bare vrir han seg bort, nekter å se oss i øynene og begynner å snakke om helt andre ting.

 

I barnehagen pleier de å ta ham til side for en liten timeout når han gjør dette, men det er jo ikke alt de får med seg i utesituasjoner. Nå tror jeg ikke akkurat at han er en bølle, altså. Stakkar, han er jo bare 3 år. Dessuten tror jeg at det er lett å glemme hvor gammel han egentlig er, for han er er både lang for aldere (103,5) og snakker veldig bra. Kan det hende at vi forventer for mye av ham i forhold til alderen?

 

I dag prøvde vi å snakke litt med ham som sagt, og han var enig i at det ikke var ok å oppføre seg slik han hadde gjort - men hvor mye husker han av det i morgen, tro?

 

Noen som har vært i samme situasjon hvor det har endret seg til det bedre? Hva gjorde dere i så fall?

 

Håper noen har gode råd slik at vi kan ta dette før det utarter helt..

[MikroMidas]

dytter

[*ale*]

Vil nok tro at det er en periode han går igjennom... Men uansett så er det jo slike utfordringer de er utdanna til å takle i en bhg:) Han er jo også i rette alderen til at trassen setter inn...

Når det gjelder det å være "slem" med andre, er det nok lurest å snakke om det ja. Forklare andres følelser... Så går det nok over av seg selv:)

[Mrs. X]

Det du beskriver er nok ganske vanlig for mange barn, og du skal ikke bekymre deg for mye tror jeg. Selv om du selvfølgelig skal ta det på alvor. Det er jo ikke så mye mer dere får gjort enn å si noe hjemme om hvordan man skal være mot andre og fortsette med matbordsituasjonen. Ha en åpen dialog med barnehagen slik at han får nogenlunde samme reaksjon hjemme som i barnehagen. Dette kan jo være en reaksjon på at han har byttet barnehage, han skal tilpasse seg nye voksne og barn, kanskje helt nye rutiner. Det er mye å forholde seg til på en gang, det har ikke gått så lang tid i forhold til at for noen tar det lang tid å tilpasse seg.

Du er nok inne på noe annet, nemlig at barn som er store for alderen og tillegg snakker bra kan ubevisst bli behandlet som eldre enn de er og forventningene er deretter. Bruk tid med han på ting han liker å gjøre og ros masse når han gjør ting som er bra! Lykke til

[hjelpesmega]

Synes ikke dette høres noe uvanlig ut, men skjønner at du ikke liker det. Tror dere gjør det som er riktig, nemlig å snakke med han om det. Glem ikke å rose han når han er snill og flink også. Det er minst like viktig

 

[MikroMidas]

Å, vi roser masse, masse. Det har vi alltid gjort. Han er stort sett en blid og fornøyd gutt, så det har liksom skjedd en forandring ganske fort. Men han er jo blitt 3 år, så det er vel "tida for det".

Takk for innspill!