Dårlig samvittighet + + +

[Anonym bruker]

Det er mange skilte foreldre som sliter med dårlig samvittighet for særkullsbarna og X osv.

 

Iblant kan det virke som om hele skilsmissen blir sett på som en feilslått prosess/feilgrep av den opprinnelige kjernefamilien. At barna ser på skilsmissen mellom foreldrene som et feilgrep er helt naturlig, men hvorfor i H skal foreldrene gå rundt og ha dårlig samvittighet når de i utgangpunktet har tatt en avgjørelse som skal være best for alle parter?

 

Videre forundrer det meg at mange menn som stifter ny familie med kone og barn + ++ men fremdeles lar seg styre av X-kona. Det er som kjent ikke plass til 3 i et forhold - ikke rart at så mange stemødre sliter.....

 

Hvis de voksne hadde satt barnas behov foran sine behov hadde de neppe hatt dårlig samvitthet for en skilsmisse. Man gjør et valg og bør stå for det med rak rygg og ikke springe rundt som en spyttslikker for å gjøre alle til lags - det går aldri i lengden. Taperner blir igjen barna som ikke lærer seg at hele verden ikke er til for å lystre deres ønske og vilje til enhver tid.

[Gjest]

tigermamma skulle det være - ikke anonym

[Anonym bruker]

Den dårlige samvittigheten kan feks ligge i at barna ikke får se faren ike mye som før, at de ikke har begge foreldrene tilgjengelig til en hver tid, feks!

Jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor min sønn, selv om jeg viste at det var det beste for alle parter at foreldrene gikk fra hverandre.

Den dårlige samvittigheten trenger ikke være rasjonell, den bare er der...

[Anonym bruker]

Veldig bra sagt, Tigermamma! Er nok MANGE som har tenkt de tankene. Ihvertfall meg.

Jeg syns ikke at skilsmissebarn skal få noen særbehandling av noe slag. de er på akkurat lik linje som alle andre barn. Og i disse dager er det VELDIG normalt å ha skilte foreldre. Livet må gå videre for det.

jeg er selv skilsmissebarn og var 13 år da mamma og pappa gikk fra hverandre. Jeg fikk aldri noe særbehandling av noe slag. Hverken to julaftener, to sydenturer om sommeren, 2 påskeegg, 2 bursdagsselskaper osv osv.

Jeg tror mange skilsmisseforeldre må begynne å behandle skilsmissebarn normalt! For de er helt normale.

Man kan ikke dulle og skjemme de bort, bare for å gjøre opp for sin dårlige samvittighet. Unger merker om en har dårlig samvittighet, og drar utbytte av det! Man vil vel ikke ha bortskjemte, ufordragelige unger som tror at verdnen er til kun for seg selv. For det er det det ofte ender med!

Nei, helt enig, tigermamma! Reis dere opp med strak rygg, og stå for det valget dere har tatt med god samvittighet, og ungene vil bli deretter.

[Anonym bruker]

Bortskjemte, ufordragelige drittunger kjenner jeg lite til. Men det er situasjonen rundt barna som former barna, ikke nødvendigvis bare mor og far.

 

Skilsmisse er et voksentvalg. Det tror jeg foreldre som tenker på ungene sine er klar over og noen av oss leser også om forskning som viser at dette er alt annet enn enkelt for barn. Vi voksne trives nok best med å tenke at det er enkelt for barna våre også.

Det er nok derfor den dårlige samvittigheten innimellom melder seg, selv om den er irrasjonell. Jeg syns oppriktig synd på 12-åringen min som ikke har lyst til å feire jul hos pappa, som taper i vennegjengen de helgene h*n skal være hos faren. For egen del handler det om å gjøre nest best. Så melder konflinktene seg når den andre parten ikke er så ivrig på det.

Et dr.arbeid fra Universitetet i Bergen viste at dersom barn fikk en tryllestav ville de tryllet foreldrene sammen igjen som første valg. Som annet valg ville de tryllet bort mor og far sin nye kjæreste! I det samme prosjektet ble foreldrene intervjuet og nedtonet konflikten i forhold til sin nye partner mens det var her barna opplevde mest frustrasjoner. Det er nok her drittungen kan oppstå. Det bør alle vi voksne være pinlig klar over.