Avslutte studie nå, eller fullføre??

[*Urolig*]

Ja,jeg er ikke motivert, jeg vet inni meg at jeg ikke vil jobbe i barnehage! Jeg går nå på førskolelærer, 1 året.

Jeg har mest lyst til å bare slutte nå. Men snakket litt me folk i går og de råder meg til å gjør meg ferdi i 1 året. Men jeg er jo ikke motivert! Det er bare ett ork hele greiene! Men jeg er redd de har rett, og at jeg plutselig angrer meg og vil etterpå og da må jeg begynne helt på nytt igjen, istedenfor at jeg hadde hatt 1 år.

 

Hva skal jeg gjør?

Jeg kan jo nevne at viss jeg slutter nå, begynner jeg på administrajonssekretær i januar. Dette er noe jeg har hatt kjempelyst til alltid, men som jeg egentlig ikke har tørt å si til noen, fordi de fleste ikke syns dette av en eller annen grunn er en skikkelig utdannelse...

[Snart mor til 3...?]

Hvis du vet hva du vil, og er motivert for å studere til administrasjonssekretær, er det jo greit å begynne på dette så fort som mulig. Har du eksamener til jul, hadde jeg fullført dem, men å gå hele vårsemesteret når man er skikkelig umotivert, ser jeg ingen hensikt med så lenge du har andre alternativer.

[Gjest]

hei. jeg er/var i akkurat samme situasjon som deg, så jeg kan prøve å svare deg.

 

jeg begynte på skole helt uforberedt, trodde ikke jeg kom inn, ble overasket og overveldet av at jeg fikk plass, og av at foreldre ble stolte ol. jeg var egentlig veldig instilt på et jobb/tenkeår for å finne ut hva jeg ville. kom rett fra vgs.. jeg hadde overhode ikke motivasjon, og det vistes fra starten av. Men pga forventninger "turte" jeg ikke slutte. så, nå i starten av oktober, begynte jeg å vurdere å slutte igjen. jeg merket at dette IKKE gikk, jeg var ikke sikker på utdanningsvalg, og jeg ønsker rett og slett ikke å gå skole nå. Så, det resulterte i at jeg sluttet, og nå sitter jeg å søker etter jobb istede, angrer ikke foreløpig iallfall!

 

det ble jo litt omvei, siden jeg nå har brukt litt av studielånet, men det skal jeg klare å tilbake betale iløpet av 4-5 mnd. Mange sa også til meg, hvorfor ikke fullføre 1. året? vell, når jeg uansett ikke er sikker på om det er det jeg vil, hvorfor fullføre 1. året, få enda mere lån, noe som bare ville vært bortkastet for min del? dersom det er dette du vil, så kan det jo være lurt å fullføre ett år, men det virker ikke helt som om det er dette du ønsker....

 

jeg lot meg påvirke av hva andre synes, og tenkte hele tiden på hva som var "best"... tidlig utdannet, bra lønn, garantert jobb, bra utdanning osv.. men det gjorde ikke meg noe gladere om du skjønner.. når jeg begynte å tenke mer at dette er mitt liv, mitt valg, og at jeg egentlig har veldig god tid, da skjønte jeg at jeg skal gjøre det JEG vil, og i tilfellet lære av mine egne valg, da fant jeg ut av jeg ikke ville fortsett.

 

såå, etter et langt inlegg, er mitt råd til deg,: gjør det du vil, ikke gjør noe fordi du føler andre forventer det eller andre synes det er best, det er du som skal leve med ditt valg, ikke de!!

 

lykke til da :-)

[Gjest]

Jeg kan også fortelle litt om meg selv. Jeg startet opp på barnevernspedagog-studiet. Jeg kom rett fra videregående og følte meg veeeeldig liten i klassa mi, pga at det er så mange eldre som går der. Som har gått mye annet på forhånd. Jeg fikk alltid høre av lærere og forelesere at jeg var for barnslig til å studere noe slik, og jeg fikk så som så av karakterer. MEN jeg fullførte 1. året. Vet ikke om jeg angrer eller ikke jeg. Har ihvertfall ett år bak meg der jeg ser hvordan høyskolen fungerer. Og jeg vet ikke om jeg tør tilbake. Jeg følte meg så udugelig, og som en barnslig liten drittunge. Jeg ble skikkelig deprimert, og fallt fort utenfor studentmiljøet fordi jeg ikke er en av de som vil feste hver dag. Jeg stengte meg mye inne på hybelen, eller dro hjem til sambo istedenfor å dra på forelesninger, osv. Leste meg opp til ting selv. Jeg gikk bare ned i vekt, for jeg trivdes ikke i det hele tatt. Men jeg gikk jo der da, BARE fordi mamma hadde de forventningene til meg. Det er HUN som vil bli barnevernspedagog har jeg funnet ut, hun som vil studere gjennom meg. Gjøre opp for sine egne dumme valg i ungdommen. Så når jeg ble gravid nå så ble hun sååå skuffet og mener jeg har ødelagt alt.

 

Jeg er bare glad jeg. Elsker å være hjemme. Tenkte å gå mer skole frem til jul, men ble sykemeldt pga bekkenet. Og vet du hva, jeg STOOORTRIVES med å være hjemme å vente på gullet. Jeg ser bare frem til å få ut babyen og å være hjemme med henne/han. Merker at skolen gjorde så jeg fikk litt mer angst for å gå ut og slik, og det er jo ikke helt bra. Man fungerer jo ikke helt som man skal da.

 

Så jeg håper du finner ut av hva du vil med livet ditt... jeg vil studere mer senere, MEN helst via NKI-studier eller noe. Takler ikke dette studentmiljøet lenger, eller alle de foreleserene som skal si sin mening om deg, og dra deg ned i søla fordi man ikke er voksen nok i formuleringene sine. Gruer meg til å begynne å betale ned studielånet, men det får vi ta senere... =)

[Erisa*]

Hvis du har bestemt deg for hva du egentlig vil, så slutt med det du gjør nå, få deg en jobb og jobb frem til jul, så begynner du på det du vil i januar! Følg drømmen, uansett hva andre sier! Det er da vel ikke den store lykke på jord å jobbe i barnehage hvis du egentlig ikke har lyst til det?? Følg hjertet og stå på! Og ikke fullfør første året bare fordi du har begynt. Mye bedre å finne seg en jobb og tjene litt penger først!

[Truseprinsesse]

Hei!

Slutt nå om du ikke er motivert.

Jeg begynte på språk for et par år siden og i løpet av 1,5 år skiftet jeg studieretning tre ganger. Fant ut på høsten(akkurat denne tiden i fjor) at det ikke funka for meg. Jeg var deppa hver dag jeg skulle på skolen, og følte ikke at det var noe for meg.

Det jeg gjorde var at jeg sluttet og søkte på flere jobber. Fikk meg jobb i barnehage, og ble til slutt pedagogisk leder i barnehage(på under et år). Lærte masse om barn og masse om meg selv. Det resulterte i at jeg nå går på et helt annet studium, og jeg stortrives. Har ikke angret en eneste dag på at jeg slutta på det forrige studiet. Merker at dette er mye mer meg.

 

Det er ditt liv og det er bare du som vet hva som gjør deg lykkelig.