LivetErEnLek Skrevet 15. oktober 2007 #1 Skrevet 15. oktober 2007 Hadde en ma i romjula ca 15 uker på vei. Denne gangen kom jeg ikke lenger enn til 8 uke før det gikk galt. Begynte å blø på lørdag og ble sendt til utskrapning i går, så nå har jeg ingen spire i magen lenger. Vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette her en gang til....
Guttemamma til tusen :) Skrevet 15. oktober 2007 #2 Skrevet 15. oktober 2007 sender deg mange klemmer!!
BettyBoob Skrevet 15. oktober 2007 #3 Skrevet 15. oktober 2007 uff så leit!!!! stor klem til deg og masse lykke til på neste forsøk, den sitter til slutt
Mille** Skrevet 15. oktober 2007 #4 Skrevet 15. oktober 2007 Så utrolig leit, må være helt forferdelig å gå igjennom sånt.... Stor trøsteklem til deg
Gjest Skrevet 15. oktober 2007 #5 Skrevet 15. oktober 2007 Uff... så utrolig trist å høre.. =( Skjønner at det må være helt grusomt.. Sender deg mange varme klemmer..
LivetErEnLek Skrevet 15. oktober 2007 Forfatter #7 Skrevet 15. oktober 2007 Takk for varme klemmer, det hjelper selv om det gjør vondt... Hadde liksom tatt det for gitt at det skulle gå veien denne gangen, har fått høre at det er utrolig sjeldent at noe sånt skjer to ganger på rad, og trodde derfor at vi hadde fått "vår dose" med sånt skit. Men nei da.... Var tilogmed ute og så på søskenvogn på lørdagen, gledet oss sånn :-( Er sykemeldt ut uka, men tror jeg skal komme meg på jobb så fort som mulig, ellers blir jeg bare sittendes her inne og grine..
TBM28 er lykkelig 4barnsmamma Skrevet 15. oktober 2007 #8 Skrevet 15. oktober 2007 sender deg masse trøste klemmer..... Håper det går bedre neste gang :)
M@mm@ til mine barn Skrevet 15. oktober 2007 #9 Skrevet 15. oktober 2007 Nei, og nei. Jeg vet akkurat hvordan du har det nå. Hatt 4 stk selv. Like jævlig alle gangene. MEN det går bra til slutt ser du. Det er akkurat som om noen bare må bli vant med å være gravid før spiren sitter, sa fosterdiagnostikk legen min da. Sender deg mange klemmer nå. Ta vare på deg selv.
* 5 om dagen * Skrevet 15. oktober 2007 #10 Skrevet 15. oktober 2007 mange trøsteklemmer til deg...vet hva du går igjenom...
LivetErEnLek Skrevet 15. oktober 2007 Forfatter #11 Skrevet 15. oktober 2007 Dere som har gått gejnnom det samme.....hvordan orket dere å fortsette å prøve? Bare tanken på at jeg aldri mer skal få barn (har to fra før) gjør meg så utrolig trist, men jeg vet rett og slett ikke om jeg tørr å utsette meg for noe sånt en gang til. Jeg er blitt lovet tett oppfølging hvis vi prøver igjen, ul så ofte jeg vil osv. Men hva om det går galt??? Er i utgangspunktet ikke plaget med psykiske problemer, har aldri vært deprimert osv, men når sånt som dette skjer, går jeg rett i kjelleren, får store problemer med å snakke med de rundt meg, har bare lyst til å isolere meg totalt og koble ut verden. Har mange mennensker rundt meg som bryr seg og som vil hjelpe, men jeg klarer rett og slett ikke å slippe dem innpå meg. Godt dette forumet her eksisterer, så har jeg i alle fall ett sted å slippe ting ut.
grå :) Skrevet 15. oktober 2007 #12 Skrevet 15. oktober 2007 så leit å høre. går nok bedre neste gang skal du se
_hønemor_til_4_nydelige_ Skrevet 15. oktober 2007 #13 Skrevet 15. oktober 2007 Så leit:((( Blir så lei meg når jeg leser innlegg hvor andre mister:( Jeg veit så altfor godt hvordan du har det:( Mange klemmer sendes til deg, bare og sende pm visst du ønsker noen og prate med.. Klem fra en englemamma
LivetErEnLek Skrevet 15. oktober 2007 Forfatter #14 Skrevet 15. oktober 2007 Takk for tilbudet hønemor, skal ikke se bort i fra at jeg gjør det. Akkurat nå skal jeg prøve å komme meg en tur ut i det fine høst været. Mulig en gåtur alene i skogen kan hjelpe til med å klarne tankene.
_hønemor_til_4_nydelige_ Skrevet 15. oktober 2007 #15 Skrevet 15. oktober 2007 Ja kan hende det kan hjelpe, kan være godt og ta en tur aleine og klarne opp i tankene... Sender deg flere klemmer jeg...
Gjest Skrevet 15. oktober 2007 #17 Skrevet 15. oktober 2007 Sender deg mange varme klemmer .. og hvet hvordan du har det. Jeg har selv mista 2 ganger tidligere - men tredje gangen så satt spira. Så ikke gi opp kjære deg. Hvet at man kommer ned i kjelleren, men det du ikke dør av blir man sterkere av, er det et ordtak som heter. Var nok ikke mye trøst i disse ordene. Men ønsker deg uansett masse lykketil =) Du vil klare deg fint ;-)
Brillemamma Skrevet 15. oktober 2007 #18 Skrevet 15. oktober 2007 Uff,så trist å høre! Hadde en ma for en mnd siden, så vet hvor sårt det er.. Og er nok enda verre når det skjer to ganger på rad. Det som hjalp meg var at jeg tenkte at det var nok det beste for fosteret...at fosteret nok ikke var friskt siden det skjedde..så da er det det beste at kroppen ordner opp selv... Skjønner godt du er redd for å oppleve det en gang til..Men jeg er nesten sikker på at neste gang vil spiren klamre seg godt fast hos deg! Mange gode klemmer til deg!
*Rutletutt* Skrevet 15. oktober 2007 #19 Skrevet 15. oktober 2007 Uff, så utrolig trist - sender deg mange trøsteklemmer!
M@mm@ til mine barn Skrevet 15. oktober 2007 #20 Skrevet 15. oktober 2007 Hei. Du spør hvordan vi klarer det ? Det er ikke lett. Jeg mistet etter å ha prøvd i 14 år å bli gravid igjen og jeg lå og hylskrek i en hel uke etterpå. Det var tøft. Vanvittig tøft. Jeg var livredd for at dette bare var ett engangs tilfelle og at dette var den sjansen jeg hadde fått. Så ble jeg gravid etter 3 mnd igjen, Helt utrolig. Men mistet igjen. Da var jeg sikker på at jeg skulle kunne bli gravid på nytt. Jeg ble gravid etter 4 mnd og denne gangen var det med tvillinger. Men jeg mistet den ene tvillingen, og han som ble igjen , Kristoffer er nå 3.5 år og er inne til utredning påHaukeland med gjevne mellomrom. Så vi vet jo ikke om tvillingen var frisk eller mer syk en broren. Dette kommer vi nok alltid til å tenke på. Så etter å prøve på nytt så ble jeg gravid etter 6 mnd og Marius er nå 2 år. Nå er jeg gravid igjen. Selv om vi ikke skulle ha flere. Poenget er at du blir gravid igjen så snart kroppen er klar for det og er det noe galt med fosteret så blir det jo utstøtt. Så ikke gi opp, det går bra tilslutt. Jeg hadde den innstillingen at jeg prøvde å ikke glede meg for mye og tenkte: Jaja, vi får nå se om du blir boende der eller flytter ut igjen. Det hjalp ihvertfall meg, det å prøve å være likegyldig og ikke glede meg eller forvente noe. Heller å forvente at jeg kom til å miste det denne gangen og. Men ta i mot tilbudet om oppfølging, og be om obduksjon om det ikke er for sent nå eller om det skulle skje igjen. Det høres sikkert brutalt ut men det er en måte å forsikre seg på , og vite hvorfor det går gale. Og noen ganger kan en og ved å finne årsaken, da utelukke dette ved neste svangerskap. Ikke gi opp du, men prøv å ikke stresse, da tar det lenger tid. Og når du blir gravid igjen...så be om sykemelding. Det blir bedre, det gjør det, men det tar tid . Og kos deg med de to du har. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå