Amming er noe styr!

[Anonym bruker]

Drittlei jeg. Alt er bare kaos hele tiden, og vesla blir aldri fornøyd. Så jeg vurderer å kutte ut, men er redd for alt stresset jeg kommer til å få på helsestasjon og hos legen, siden hun ikke er mer enn4 uker gammel. Jeg har dog gjort et ihuget forsøk, men føler det tærer på hele livet mitt.

Noen andre som har hatt det slik?

Får man mye stress fra hs om man begynner med mme?

[McMom med to gutter ♥♥]

Hva er det som gjør det til et slit da? Kanskje det er noe som kan rettes opp med litt hjelp? Hvis ikke så slutt med amming og ikke bry deg om hva hs tror eller sier. Det er du som bestemmer så gjør det som passer best for deg. Hva hvis du pumper og gir på flaske da til hun blir litt eldre?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hva McMom sier. Du må gjøre det som er best for deg. Er det mer mas enn kos å amme, så begynn å pumpe deg og gi henne din melk på flaske. Jeg slet selv masse med ammingen i begynnelsen, helt til han var 5 uker gammel. Da løste det seg for oss og nå fullammer vi. Dersom du velger å kutte amming, så stå for det og bestem deg for at det er greit i hodet ditt...Hvis ikke tror jeg du vil føle deg mindre bra, hvis noen er så dumme at de gir deg en sur kommentar eller slenger med leppa. Det er din hverdag og du bestemmer:-)

[@nemone]

Hei,

HS (eller andre helsepersonell for den saks skyld) skal ikke presse kvinner som ikke vil amme til å amme. Det er din sak, og ikke HS sin. Helsepersonell skal gi ammehjelp og støtte, ikke ammepress. Morsmelk har fantastisk gode egenskaper, men ikke for enhver pris. En uthvilt og fornøyd mamma med flaske (med enten utpumpet mm eller mme) er bedre enn en utslitt og fortvilt mamma som ammer - barnet trenger hele mamma'n sin, ikke bare puppen!

 

HS kan hjelpe deg hvis du trenger hjelp for å få til ammingen, men ikke presse deg. Eller ta kontakt med ammehjelpen eller barselpoliklinikken på sykehuset hvis det er.

 

Jeg fikk ikke til ammingen med førstemann, og pumpet morsmelk samt ga MME i tillegg. Etterhvert ble det mer og mer MME. HS ga meg aldri noe "tyn" for det. Skulle bare mangle også.

 

Denne gangen får vi mer til ammingen, knoter en del nå også og synes ikke det er noe kos, men satser på at det går seg til etterhvert. Og hvis det ikke går så vet jeg at flaske også går helt fint.

 

Lykke til med valget ditt!

[vekt85]

Om du har lyst å amme, så ikke gi flaske, gi heller med sonde, engansprøyte eller skje.

Tror det er veldig vanlig å slite med amming i starten, gjode jeg også, å var så nær å gi opp, men veldig glad jeg ikke gjorde. Syne det har vært så kos og lettvindt å kunne amme, å føler meg heldig som har kunne gjort det!

Men fortell hvorfor dere sliter? Du kan å kontakte ammehjelp for veiledning og råd.

 

Men om du har bestemt deg for å slutte, rekspekterer jeg det, og det tror jeg de fleste gjør!

[Expat]

Hva om du ringer en ammehjelper før du kaster inn håndkleet?

Da har du denne i ryggen om du bestemmer deg for å kutte ut, eller kanskje hun har en fin løsning for deg? Du finner en der du bor på ammehjelpen.no

[Suturtang]

Hei! Jeg pumper meg og gir på flaske...Det er i hvertfall styr! Du må pumpe deg hvert andre time,kuke pupeutstyr,kuke flasker.Når barn spiser det er noe søl!!!!Jeg er veldig lei alt dette....vet ikke hvor lenge jeg orker,Babyen er 5 uker nå.Jeg skulle vare kjempeglad hvis han skulle ta pupp...men det skjedde aldri

[Anonym bruker]

hei.

jeg forstår deg godt.

gutten min var ikke alltid forøyd han heller.heldighvis tok han både flaske og pupp.

så hvis jeg følte at han ikke ble mett den første tiden eller at jeg trengte en "pause" fikk han erstatning på flaske.

ikke slit deg ut jente..

lykke til

 

tine

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om de som anbefaler deg å pumpe vet hvor mye styr det er? Jeg gjorde det og ble nesten innlagt på sykehuset pga utmattelse til slutt. Endte opp med at jeg ble så sliten at jeg mistet melka. Jeg ville kontaktet ammehjelpen og hvis det ikke går, gå over på erstatning. Da slipper du å demontere pumper og flasker og sterlilisere deg halvt i hjel. Det blir barn av mme også

[@nemone]

Jeg pumpet meg i 6 mndr forrige gang, og vil like fullt anbefale det til å begynne med. Jeg pumpet meg bare 3 - 4 ganger i døgnet, leide dobbeltpumpe fra Medela. Styr med sterilisering ja, men det blir en rutine det også. Jeg kombinerte MM og MME (ga MME på kvelden og natta for jeg så at det mettet langt bedre enn MM) og da hadde jeg nok melk til å gå ned på 3 - 4 pumpinger den første tida. Trappet ned MM og opp MME etterhvert, men syntes det var veldig viktig med MM til jeg hadde introdusert det meste av fast føde (gjorde det fra 4 mndrs alder).

 

Skal sies at jeg neppe hadde orket 6 mndrs pumping denne gangen....

 

[Anonym bruker]

Om du skal amme eller ikke er det bare DU som bestemmer, ikke helsesøster, lege, ammehjelper eller andre. Hvis du har forsøkt hardt, søkt hjelp og det fortsatt ikke fungerer har du gjort en helhjertet innsats. Du skal ha det bra sammen med barnet ditt, og du skal ikke amme for enhver pris, så viktig er det ikke.

 

Når det er sagt, så er det de siste årene blitt større fokus på verdien av delamming. De sier at de viktige stoffene samler seg opp i den melken de får hver dag, uansett om det er mye eller lite melk de får. Hvis du får til å amme, men ikke har nok melk osv, kan du vurdere en kombinasjon, amme noen ganger om dagen og spe på med flaske. Det er ikke så gunstig for melkeproduksjonen, men det gjør at du kanskje kan gi morsmelk noen uker til, og jo større babyen er når det er slutt på morsmelken, jo bedre er det for den.

 

Første gang jeg fikk barn ga jeg meg etter 5 uker. Jeg fikk mye pes fra helsesøster og legen på helsestasjonen, og jeg følte meg presset til å pumpe meg på fulltid. Jeg gjorde dette, og innser i ettertid at det overhode ikke var verdt det. Fastlegen min var derimot veldig klar på at pumping ikke var å anbefale, men siden alle andre presset på for pumping hørte jeg dessverre ikke på henne.

 

Andre gang visste jeg at amming neppe ville fungere (visste fra første gang at problemet lå i kroppen min, ikke hos babyen), og helt fra dag 1 forklarte jeg helsepersonell som maste om amming hva som hadde skjedd sist og at jeg hadde tatt en avgjørelse om å pumpe i 6 uker og så gå over til mme. Denne gangen fikk jeg støtte fra alle, selv barselavdelingen og helsestasjon. (Det var riktignok en ny helsestasjon som jeg tror har en mer nyansert holdning til det med amming...)

 

Poenget mitt er bare at hvis du har forsøkt hardt og har fått hjelp, og har tatt en velbegrunnet avgjørelse om å gi deg, så vil du forhåpentligvis få støtte, og hvis ikke skal du ikke bry deg om det, for det er bare du som bestemmer om du skal amme eller ikke.

 

Jeg ser forøvrig du fikk råd om å kontakte ammehjelpen i et annet innlegg. Jeg hadde veldig dårlig erfaring med det, men fikk god hjelp på ammepoliklinikken på sykehuset jeg fødte. De går mer vitenskapelig til verks for å finne ut om problemet, veier barnet før og etter amming for å se om det får nok mat, og er ikke redd for å anbefale deg mme hvis barnet ikke får nok mat. Hvis du ikke har vært der ennå kan det vært verdt en tur. (Bare pass deg hvis de eller noen andre anbefaler fullpumping, det er mye slit, så tenk deg godt om hvis du velger den løsningen. Jeg kommer som sagt ikke til å gjøre det igjen!)

 

Dette ble langt, men hvis du har lest helt hit vil jeg bare ønske deg lykke til! Du får et flott og friskt barn uansett om det får morsmelk eller mme!

[Karabimbi]

Ja - helt ening med deg. Det er slitsomt og vanskelig i begynnelsen. Skjønner godt at du vil gi opp. Med første mann to det 3 mnd før jeg fikk orden på det og med nr to tok det 2 mnd. Skjønner nesten ikke at jeg holdt ut første gangen. Nå holdt jeg ut fordi jeg visste at det ville gå seg til og nå er det ikke noe styr i det hele tatt. Men det har vært slitsomt. Det tar tid både for mamme og barn og lære seg dette med amming. Det er veldig synd at vi er så lite forberedt på det når vi reiser glade og stolte hjem fra sykehuset. Ingen hadde fortalt meg at jeg skulle gråte meg gjennom de tre første månedene i min sønns liv. Nå i ettertid skjønner jeg at det er mange som har hatt det som meg. Skulel ønske jeg visste det da. Det hadde kanskje hjulpet meg og andre slitere.

 

Vet ikke hva konkret du strever med, men hvis du ikke vil gi opp ammingen helt så kan jeg anbefale deg å delamme. Det vil si , amme først til hvert måltid og så gi flaske med mme etterpå slik at barnet blir fornøyd og mett og du ikke sliter deg ut. For å opprettholde melkeproduksjonen er det viktig å amme før du gir flaske. Jeg gjorde dette med første barnet mitt fordi jeg slet med infeksjoner og sår og aldri klarte å få nok melk. Allikevel ammet jeg til han var 1,5 år. Byttet ut mme med grøt da han var 4 mnd og ammet ved siden av. Med nr 2 som nå er 2,5 mnd delammet jeg også de første 6-7 ukene pga samme problem. Hadde sett for meg at jeg skulle fortsette på samme måten, men nå har jeg plutselig fått nok melk.

Jeg syntes det fungerte veldig greit å delamme og ingen har noesinne kritisert meg for det. Har fått veldig godt støtte fra helsesøstre, leger og ammehjelpere. Jeg måtte simpelthen gi mme for ellers fikk ikke barna mine nok mat. De gikk nemlig ned i vekt.

Syns du er flink som holder ut, Ikke la det slite deg ut, men det tar faktisk tid å få til dette med ammingen så hvis du virkelig vil så kan du jo prøve litt til. Lag deg små mål av gangen. Si for eksempel at du skal prøve en uke til og så revurdere. La andre ting vente (som husarbeid, byturer og besøk). Hvil deg og kos deg med barnet ditt så kanskje det går seg til. Men som sagt - ikke la det slite deg ut!

 

Lykke til!

[Gjest]

Heia! skjønner akkurat hva du mener, trur de fleste sliter en del me amminga de første ukene (eller i noen tilfeller måndter). Selv syns jeg det var grusomt de første 6ukene. jeg var så sår at jeg nesten satt og gråt hver gang jeg måtte fore småtten. Men etter noen turer på apoteket etter noen hjelpemidler gikk det seg til. Mitt beste råd er å slappe helt av, ta med småtten f.eks i senga og kos dere der. ta dere god tid og ikke la deg stresse av andre eller noe annet. Fikk selv mye pes om amming i begynnelsen. hver gang vesla skreik så menta alle og gud og hverman at hun var sulten (selv om hun hadde spist for to min siden). Jeg var kjempe stessa og sliten døgnet rundt, Men etter at mamma satte seg ned me meg og sa at jeg måtte bare slappe helt av! (hehehe.. hun måtte velsi det til samboeren min åsså)Måtte ikke stresse alt for mye når det gjalt akkurat det, for skrik betyr ikke alltid sult.

Jeg har ikke noe i mot mme, men trur det lønner seg å prøve å amme igjennom vinteren. så slipper du kanskje forkjøla baby (det er hvist ikke no morsomt har jeg hørt), også er det jo noen babyèr som får magevondt av mme (inkl. min).

Jeg ville prøvd littt til jeg hvis jeg var deg (lover at det går over etter en liten stund) og hvis du syns det ikke funker i det hele tatt så går det sikkert fint me mme. Det jo mange som har vokst opp på det:)

Detta blei litt rotete skrivd, men jeg håper du fant noe fornuft i det:) Lykke til:)

[Prøvigjen]

Da skulle du ha prøvd sondemating med sprøyter, slanger, mekking, koking og blanding i et halvt års tid. Med påfølgende operasjon av slange på magen for å i barnet mat.... Slik har vi holdt på ei stund nå. Heldigvis begynte hun å spise av flaska for ei uke siden. Det er heller ikke særlig "lettvint". Koking, blanding og styr DET også. MEN likevel sjeleglad for at tøtta spiser selv nå=)=)=)