2 åringen min sover ikke!!!!

[Anonym bruker]

Eller, hun sover, men våkner alltid i 23 tiden, og da må jeg legge meg sammen med henne ellers blir hun lyyyys våken. Hun sovner aldri av seg selv, hun m¨bysses i søvn.. har prøvd mye forskjellig uten resultat. Trenger gode råd! Takk=)

 

 

ps: kan noen legge det ut på skravle for meg?

[Anonym bruker]

Sover hun på dagtid? Da bør isåfall dere slutte med det.

Ellers er det helt vanlig at det er slike perioder med våkentid om natten. Det skjer gjerne i forbindelse med stress eller at man opplever mye nytt. Barnehagestart, flytting, nye rutiner osv. Kanskje du kjenner deg igjen?

Min gutt har hatt lignende episoder. Han våknet ikke, men rop og skrek i søvne i lange tider. Vi fikk i tips om å ikke lese nye bøker på sengen dvs. les den samme boken hver kveld. Da slipper barnet å fordøye alle nye inntrykk. Da blir innsøvningen og søvnen bedre. Det hjalp ogg myyye.

[Anonym bruker]

Hadde det nesten slik med min jente som er 2,5 år nå, det vi gjorde, var å kutte ned på sovingen på dagen, og prøve oss litt fram. det har nå endt opp med at hun ikke sover om dagen lenger, og legger seg da kl.19.00 på kvelden og sover som en stein til 07.00-08.00 på morgenen.

 

Det er kanskje et par ganger i mnd hun våkner om natten nå. hun er blitt mye blidere og gladere selv av det også, når hun blir ordentlig utsøvd på natten.

[1stor1liten =)]

jenta mi sluttet å sove på dagen for noen uker siden, det hjalp på søvnen hennes. hun sover lengre om morningene nå. har hatt problemer med oppvåkning en gang om natten ganske lenge og da fikk hun ofte komme til oss. det ble en vane for henne og fortsatte til vi satte foten ned!

[Gjest mor75]

Når det gjelder det at hun må bysses i søvn, og ikke sovner av seg selv.

Prøv å bysse/synge /lese for henne til hun er helt på grensen til å sove, gå da fra henne. gjør det noen ganger, og begynn så å gå fra henne når hun er litt mindre søvnig. Til slutt går dere fra henne når leggerutinen er utført selv om hun fremdeles er ganske våken. Poenget er altså å venne henne gradvis til å sovne av seg selv. Selvsagt viktig at hun ikke sover for mye på dagtid.

[Anonym bruker]

hun må lære seg selv å sovne inn! Om det innebærer noen kvelder med skriking så er det verdt det. og det mener jeg er det beste for dere begge. Jeg mener at barn som er nødt til å hjelpes i søvn er for avhengige av foreldrene og at dette kan komme til å skape utrygghet hos barnet i det lange løp. Hun er jo stor nok til å forstå det du sier nå, så forbered henne på at hun skal legge deg, syng noen sanger til henne og gå ut av rommet. om hun skriker så gå inn igjen og forsikre henne om at alt er bra og at nå må hun sove.

 

Protesterer hun igjen, så la det gå noen minutter før du går inn til henne igjen. og etter hvert la det gå 10 min mellom hver gang du går inn... Ja, det kan virke som det er et pes og vet jo at mange er helt i mot å la barna skrike. Men barnet har det ikke vondt, hun må jo lære seg å sovne av seg selv! Etter noen dager legger hun seg og sovner av seg selv. Det kan jeg nesten garantere. Det er ikke hun som er sjefen, men du. Du må vise henne at det ikke er farlig å legge seg å sove alene (når du bysser henne i søvn, sier du samtidig at mamma må være tilstede for at hun skal sovne)

 

Jeg har hatt det akkurat som du har det og prøvde ALLE no-cry-metodene, men fikk ikke noen virkning ut av disse. Så jeg bare bestemte meg for at han skal lære seg å sovne inn selv. Jeg sørget for at han var trøtt, mett og blid når jeg la han. Syngte yndlingssangene hans og fortalte ham at nå skulle han sove, gikk ut, han gråt, gikk inn koset og sang en sang til, gikk ut, han gråt, jeg ventet litt, gikk inn koset og sa han måtte sove, gikk ut han gråt, jeg ventet gikk inn uten å si noe bare la han ned og gikk ut osv.... TRE DAGER ETTER SOVNET han med en gang jeg la ham. Og problemet har vært borte i snart ett år.

 

Ble kanskje litt langt dette, og kanskje det virker litt brutalt, men jeg har ikke følt at jeg har krenket barnet mitt på noen slags måte. Dette fungerte for oss. Håper du finner en måte som hjelper dere. Det er et slit når det er trøbbel med sovinga!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Her er det mange gode råd.

Selv er jeg ikke fan av gråteteknikker. Barn skal ikke måtte gråte sånn før soving syntes jeg:-(

 

MEN, rutiner er viktig!!! Tror alt dreier seg om rutiner jeg. Ha rutiner på det dere kan. Jeg er selv et rutinemenneske og er en tolmodig sjel, og har svært lite problemer med min sønn. Det eneste jeg kan klage på er at han ikke er flink til å smake på diverse middager. Jeg har heller ikke mast så mye om det, og nå merker jeg at han gradesvis smaker mer og mer. Tolmodighet og rutiner er mitt tips!!! Det kan ta tid, men prøv:-)

Min sønn på 2 år vet at etter tannpuss er det rett i seng (eller rett inn på rommet), så han går automatisk rundt i huset å sier natta til pappa/mamma, bilen utenfor, tv´en osv...så turer han rett inn på rommet sitt. Der leser og synger vi litt også er det natta. (Han får lov å telle til tre akkurat i det jeg skrur av lyset. Vi ler og koser oss og er ikke kjempealvorlige rundt legging. Han kan bestemme litt også, men jeg/vi tar de viktigste avgjørelsene hvis du skjønner.Bruker gooood tid på leggirutiner. Ca 45 min-1 time fra start til slutt) Hender han protesterer, men han vet VELDIG godt hvem som bestemmer her i huset, så det er ikke noen vits. han skjønner såpass. Hender jeg går inn til han med litt vann og gir han en kos og koser på han, men tar han IKKE opp av senga om ikke det er høyst nødvendig ;-)

 

Lykke til!!!

[Ametyst]

Jeg tenker alltid om de får nok søvn framfor å kutte siden det sies at mange lar barna sove for lite (ikke med vlje, men fordi man tror de sover nok).

 

Tenner: Har du prøvd å gi henne smertestillende for å se om det er 2-års jekslene som plager henne?