Gå til innhold

Huff, tror jeg blir gal.... (syteinnlegg)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er så deppa for tiden...

Jeg går bare rundt og vil være gravid igjen jeg!

Savner såå å kjenne den store, runde magen min, med en baby som sparker... Savner å gå å vente på termin, savner faktisk å gå på overtid!

Føler meg egentlig skikkelig lei meg når jeg ser andre gravide, og leser om de... For jeg vil også! Snuppa er jo bare 6 mnd, så er jo tidlig å begynne å tenke på nr to...

 

Har et stort tomrom inni meg når jeg tenker på det..

Vil bare gråte.. Er bare glad jeg har fått satt inn spiral, da må jeg til legen for å ta den ut og kan ikke bare slutte når jeg selv vil.. Hadde sikkert vært gravid for lenge siden jeg da... =/

 

Men er det noen andre som har det på samme måte?

Hva i alle dager skal jeg gjøre? Føler at jeg er på tur inn i en depresjon pga dette...

 

Dette ble langt og suttrete, beklager så mye for det jenter.

Men godt å få det ut da. :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen som kjenner seg litt igjen....? =(

Skrevet

Få en til da vel! Er ikke verdens undergang med to tette?

Skrevet

Er ikke bare å få en til for oss.. Sambo vil vente, jeg vil jo vente og kooose meg masse med snuppa når hun er alenebarn...

 

Har også en utdannelse som jeg vil gjøre ferdig før vi prøver på nr. to pga det økonomiske...

 

 

Skrevet

har det vel ikke så ille, men tanken på at jeg ikke bør få flere er tung å bære. skal jo være fornøyd med at jeg har to flotte, friske jenter, men jeg har alltid ønsket meg mange barn. det er jo ikke krise om det skulle komme en liten til. den hadde blitt veldig velkommen, men det er med risiko for mitt eget liv og jeg vet ikke om jeg hadde taklet en til akkurat nå.

Skrevet

Da har du jo noe og se fram til og å glede deg til..! Ikke bare bare med to tette heller. Mine er det drøyt to år mellom, og her er nummer to en liten bråkemaker med magevondt og kort tålmodighet. Storebror trenger også kos og oppmerksomhet. Og jeg og pappaen er konstant trøtte og slitne. He, he!

:)

Skulle ønske meg babyspark i magen, alt det deilige du drømmer om - og ikke minst det fantastiske øyeblikket i det babyen er født og ligger oppå meg. Mestringsfølelsen og det herlige nye barnet. MEN, så tenker jeg på hverdagen, livene våre og at vi ikke blir yngre og mer energirike... Og på siste svangerskap, som ikke var en dans på roser. OG på fødsel, som jo er helt forjævli', FØR ungen er ute.

Her blir det nok bare to.

 

Snakk om det! Snakk med pappaen, med venner, familie. Ofte hjelper det å snakke om slike "sorger" og melankolier. Det kan hende at det hjelper, at det tar vekk det verste dramaet i det...

Skrevet

Jeg har ikke vært i nærheten av å ha slike følelser (pga to vanskelige fødsler mm) så jeg kan kanskje ikke sette meg inn i det. Det er jo i utgangspunktet flott at du synes det er så bra å være gravid og få barn! Men når babyer er rundt 6 mnd er de ofte ikke så veldig krevende ennå. De sover mye og man kan føle at man har ganske mye tid hvis barnet er friskt og man ikke har noen spesielle problemer med barnet. Men etterhvert blir hverdagen med barnet mer krevende og det kan nok hende dette "tomrommet" ditt blir litt bedre fyllt da. Jeg ville i alle fall rådet deg til å vente litt. Venter du et halvt år til,blir det nesten to år mellom de, og det er jo en ganske vanlig alderforskjell.

Skrevet

Kan ikke akkurat si at jeg holder på å bli gal av disse tankene men jeg er nok mer opptatt av andres mager og bla i bim enn jeg har godt av. Har to flotte, friske jenter på 9 år og 9 mnd men ønsker veldig en til. Vi er ikke veldig unge, jeg er 35, snart 36 og mannen min 44, så vi bør bestemme oss snart. Hadde jeg hatt normalt ansettelsesforhold, så hadde jeg ikke vært i tvil, men er selvst. næringsdrivende, så er ikke bare-bare det der. Mannen min er litt i tvil og synes han kanskje er for gammel til gamet. Men ønsket mitt er like stort for det. Så vi får se, jeg går og dagdrømmer litt så lenge og håper det blir med ett barn til :)

 

 

Skrevet

Jeg ble gravid da tulla var 7måneder. Hadde termin i dag eller i går for nå er kl over 24 =0) Følg hjertet ditt gjør det som føles rett for deg. Gleder meg masssse til tulla kommer ut snart på tide syntes jeg. Men hun får komme når hun er klar for det =0). Kommer til å savne magen =0)

Skrevet

Er vanskelig dette meg timingen på ungene, men vi skal jo vente hvertfall til sommeren med å prøve på neste..

Jeg vil nyyyte tiden sammen med snuppa alt jeg kan, for overgangen fra ett barn til to kan jeg tro er stor.

 

Vi er enda unge begge to, så vi har all verdens med tid.

 

Er jo bare det at jeg så gjerne vil ha denne gravidmagen, ventetiden og alt som hører med... Det må vel komme av at jeg hadde så flott sv.skap og fødsel...

 

Får prøve å snakke med sambo. Kanskje jeg glemmer denne "sorgen" =)

Takk for svar.

Skrevet

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg noen gang kan godta det hvis noen sier vi ikke kan få flere barn.... Men nå er det jo heldigvis ikke slik her enda. Vi er unge og har lang tid forran oss.

 

Såklart, jeg er jo kjempeglad for den nydelige, friske jenta jeg har, og nyter å være mamma. Men så ser jeg noen som er gravid, leser en fødselshistorie eller ser noen med nyfødt baby... Da kjenner jeg at jeg blir skikkelig lei meg... Eller misunnelig er vel kanskje ordet.

 

Vanskelige greier dette...

 

Takk for svar =)

Skrevet

Ja, som jeg sa over her, så kommer nok følelsene av at jeg hadde et kjempefint sv.skap og en flott fødsel. Og det er del av det jeg savner...

 

Tror ikke det kommer så mye av at jeg har tid til overs, er vel mer bare at jeg elsket den gravide kroppen min og alt rundt svangerskapet.

Den herlige, men skummle, følelsen da jeg innså at fødsel var igang....

Jeg vil bare gråte når jeg tenker på alt dette. =/

Nå skal det sies at jeg trives veldig godt som hjemmeværende og husmor, og gruer meg litt til jeg skal tilbake på jobb....

 

takk for at du svare. :)

Skrevet

Jeg lurer på om det ønsket noen gang blir mettet jeg?

Kjenner man på seg at "nei, nå har eg fått de barna jeg vil ha."?

 

Er pga min arb.situasjon at jeg vil vente. Er lærling, så vil gjøre ferdig læretiden, ta fagbrevet og få meg fast jobb før vi prøver på neste.

Er jo ikke så enkelt dette med den økonomiske biten når man er selvstendig heller...

 

Får håpe du får ønsket ditt oppfylt!

Skrevet

Ja,det hadde vært kjempekos å fått to tette. Mye jobb, men mye kos og morro også.

 

Men som jeg sa over her, er det pga. arb.situasjonen at vi vil vente.

 

Skjønner kjempegodt at du gleder deg! Er jo så spennende!

 

Skrevet

Tiden går veldig fort, så gjør det du må først,og så bli gravid. Lov til å være fornuftig.

;o)

 

 

Skrevet

Jeg forstår deg SÅ godt, for jeg har det på akkurat samme måte, og har hatt det slik i noen mnd allerede.

Nå er vesla 7 mnd, og jeg hadde et høyrisikosvangerskap med de plagene som er å oppdrive og fødselen endte i katastrofesnitt.

Men likevel føler jeg en ekstrem lengsel etter enda et barn.

 

Problemet mitt er at sambo ikke vil ha flere barn!!!!!

 

 

Så det blir nok ikke ennå kan man si;)

Skrevet

Oi, da har du det vel hakket verre en meg da, siden han ikke vil ha flere barn... Men gi han tid, så kan det hende han vil ha flere. Han kan jo kanskje være preget av det vanskelige sv.skapet og fødselen.

 

Rart at man skal lengte etter flere barn når vi har så små barn..

 

Klem til deg!

Skrevet

jøss! Du er jo akkurat som folk som har en ting for valper. De skaffer seg hunder fordi de er så vanvittig søte når de er nye, også er det så gøy å gå å vente på at den skal komme i hus osv osv osv... Også er det på an igjen til de har huset fult av valper, eller de gir bort den og den og den fordi den var ikke så søt når den ble voksen.

 

Høh!

 

Synes det er pussig å gå å savne gravidmagen sin når du har den som lå inni magen rett forran deg hver dag. Blir trist og lei faktisk. Helt utrolig. Kos deg med den ungen du har da vel, eller har du planer om å gå gravid hele resten av ditt fruktbare liv? 8, 9, 10 unger kanskje? Kjør på..

 

 

Skrevet

Heh, hadde vel ikke ville vært uten lillemor! Å selvfølgelig lyser hun opp hverdagen min og jeg elsker henne over alt.

 

For meg var det veldig spesielt å gå gravid, jeg likte den gravide kroppen min, sparkene og all spenningen. Har ingenting med at jeg ikke er fornøyd med lillemor.

Skrevet

For mitt vedkommende, så er vi en veldig liten familie på både min manns og min side. En kan si hva en vil om å ha mange gode venner osv. men i normale omstendigheter er det familierelasjoner som består. Så mitt ønske er å gi mine døtre noen som de kan støtte seg til og dele gleder med når foreldrene ikke er der mer. Kommenterer ikke mer sammenlikningen din med folk som ikke får nok av kjæledyr.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...