Ferier og sånn

[Mamma til rakkerunge]

Hei!

Jeg bare lurer på hvordan dere ordner sommerferier og sånn.

Vi skal i utg.pkt. 3 1/2 på ferie neste. En SUPER ferie hvor alt er tilrettelagt for barnet. Det fikk vi ikke lov til... det var for lenge.

Har nå fått endret billettene slik at vi er vekke i under tre uker, også dette var for lenge. Vi fikk max reise vekk to uker.

Så er det noen som vet hvilken løsning på sommeren som er mest vanlig? Foreldrene har delt foreldreansvar. Jeg vet hva som står i loven ang "vanlig samvær". Men dette er en minste standard som ikke MÅ følges.

 

Så hva har dere gjort i ferie? Hvor lenge har dere barnet/a? Er tre uker med far for lenge for et barn på 5 år? De har alltid hatt mye kontakt, men aldri bodd sammen.

Hva synes dere? Vi fortviler litt over situasjonen, det er en dyr ferie, og vi har inntrykk av at det er det som plager mor, da hun er sjalu på at vi kan gjøre slike ting. Hun sa selv da vi fortalte om planen; dere har mye penger dere...

 

(det har vi ikke.. men vi har forskjellige prioriteringer)

 

Krysser fingrene for gode svar

[LilleMann & meg.]

Hei.

Her er det 14 dager om sommeren. Det som er vanlig tror jeg når man har vanlig samvær.

Vi hadde han i litt over 2uker første sommeren. Da var han i underkant av ett år. (mor skulle på 14dagers ferie og trengte tid både før og etter) i fjor hadde vi han 1 uke så en uke opphold så en uke til her. Da mente mor at gutten ikke hadde godt av å være borte fra henne i 14dager i strekk. (han var da i underkant av 2år) Men i år var det 14dager og ikke en dag mer.

Men samværs helgene er stadig vekk utvidet her så har gutten mye mer en det som står i avtalen.

 

Håper dere blir enige......

[Anonym bruker]

Som mor vil jeg si at både 2 og 3 uker borte fra mamman sin er i lengste laget for en 5 åring.

Som stemor må jeg si at 3,5 uker ferie med stebarna uten avbrekk er alt for lenge for stemor.

Jeg vil også tro at ting gjerne kan bli litt mye for barna også, både lenge borte fra mor, lenge sammen med den delen av familien h*n vanligvis ikke er hos fullt så lenge. Det kan bli nok.

 

Min første ferie med stebarna var lagt opp helt og holdent etter barna, med badeland, hotell, med lekeparker og naturparker, sjø og bading, båt og strandliv. Vi var på tur i 2,5 uker, og det var mer enn nok, for oss alle. De savnet sin mor, det var første virkelige ferien uten mor og far sammen, de ble litt i oposisjon til meg. Det var konflikter med faren. Jeg og faren fikk oss en smell, det var relativt tidlig i forholdet vårt. Hadde vært sammen i litt under 2 år.

 

Nå i ettertid har vi hatt mindre ferieturer, fremdeles lagt opp rundt barna, men tror ingen savner den første turen. Det var litt nok.

Jeg tror nok at det er mer, enn kun dette med penger som ligger under, det er en veldig lang periode for små barn å være borte fra mor, og det er også en veldig lang periode for mor å være borte fra sitt barn.

 

Går det ikke an å ha to mindre turer?

[Mamma til rakkerunge]

Dette er en ordentlig familietur. Med besteforeldre, oldeforeldre og onkel. Slektstreff og hele pakken.

Barnet var ti dager hos oss i sommer. Og spurte ikke en gang etter mor, var også på mekling hvor de mente at tre uker var uproblematisk for barnet. kommer jo veldig an på barnets personlighet også.

 

Hvordan skal vi gjøre to mindre turer? Turen her går til USA, med Disneyworld og alt det som hører med. Har dere råd til å ta flere turer i året? Hvis vi skal dele opp ferien på den måten må vi jo evt kjøpe doble sett med flybilletter osv. Og ti dager i statene blir litt kort for en lang flytur, synes nå jeg.

 

Virker som vi er i en litt annen situasjon. Jeg har vært sammen med barnets far fra før barnet ble født. Og vil med stor sikkerhet ikke oppstå noen situasjon med opposisjon osv. barnet har heller aldri vært på ferie med mor og far sammen.

 

Hvorfor skal man bare ta hensyn til hvor lenge det er for mor å være vekke fra barnet? hva med forholdet mellom far og barn? En far som ønsker og har anledning til å tilbringe mer tid med barnet, men mor nekter. Er det "barnets beste" ? Jeg bare spør?

 

Nå er planen endret til 2 1/2 uke. Men det var ikke godt nok det heller. Men dersom saken hadde stilt seg omvendt og hun skulle på ferie selv UTEN barnet og trengte "pass" så har det vært greit. Det har vi nemlig opplevd, at mor sier en del ting om samvær osv som når det gjelder oss ikke er ok. Men når situasjonen snues på hodet, så er det visst greit likevel.

 

Håper det ordner seg uansett. Samboer har selv foreldre som ikke bodde sammen, og han var alltid tre uker med faren om sommeren. var aldri noe problem, og han har ingen "arr på sjelen" heller.

 

Noen med egne erfaringer? Som har skilt foreldre eller foreldre som ikke bodde sammen i det hele tatt?

[DolphinGirl]

Vi har tre uker om sommeren, og det samme har moren. Jeg synes det er altfor lenge for en unge på 5-6 år å være borte fra moren, faktisk, og det er litt for lenge for meg som stemor også. Når jeg blir mor, innbiller jeg meg virkelig at jeg ikke vil klare å være borte fra ungene mine i tre uker i strekk. Jeg synes 2 uker hos hver av foreldrene er mer enn nok.

[Anonym bruker]

Dere er nok i en annen situasjon, men sånn normalt sett vil jeg si at 3 uker borte fra mor er i lengste laget for en 5 åring.

Men nå er det jo ikke snakk om at en trenger å gjøre det slik hver gang, det virker jo som om dette er en litt enstående ferie, siden det er med hele fars slekta, og det er klart barnet har en del å vinne på å være med på den.

En kan godt gjøre et unntak en gang i blandt, men sånn generellt synest jeg at 5 uker er lenge for et barn å være borte fra sin hovedomsorgsperson. Du sier han aldri har bodd med faren. Men jeg hadde nok latt han reise om det var slik at dette var et stort selktsstevne og stor ferie som dette, men hadde nok ikke ivllet gått med på 3 uker hvert år.

[Mamma til rakkerunge]

Det er jo nå evt snakk om 2 1/2 uke. og vi har jo et år til å "venne" barn til å være vekke fra mor i litt lengre perioder. Det er jo det vi ønsker, en gradvis økning i samværet. Slik at det ikke kommer som noe sjokk på barnet. Og dette er absolutt en "once in a lifetime experience" som det så fint heter på norsk. Og for vår del er det ikke nødvendig å ha 3 uker hver sommer, vi ønsker i utg.pkt. å ha 2 + 2 uker om sommeren. Men akkurat neste år er som dere sikkert forstår veeeldig spesielt.

 

Vi reiser jo uansett pga familie. Og da har vi ikke råd til å ha noe annen ferietur med barnet. Vi har blitt kritisert i alle retninger fra barnets mor, dere får ikke reise utenlands, ferie på hytten er for lite, skal dere KUN til eurodisney i år da, er det ALL ferien barnet får osv. Vi har virkelig ingen alternativer som er gode nok. Så nå har vi gitt opp alt som har med ferie å gjøre.

 

Vi får vente i spenning på hva som skjer de neste ukene. og med en evt rettssak. Vi har vanskelig og utfordrende tider foran oss.

 

Jeg har ikke barn selv, så jeg ser nok ikke helt den mor-barn forbindelsen på samme måte

[DolphinGirl]

Hvis det bare er i år det er snakk om så lenge, synes jeg moren er ganske vanskelig. Det er jo helt tydelig at hun er misunnelig hvis hun ikke kan unne barna en så flott tur! Her setter hun seg selv foran barna, og selv om jeg synes tre uker hvert eneste år er for mye i vår situasjon, er jo dette en super tur som en unge ville satt enorm pris på, og det bør moren skjønne! Hun er jo totalt egoistisk hvis hun ikke kan sette seg selv til side her.

[Gjest]

nå er jeg både mor og stemor og må nok si at jeg ikke hadde likt at min 5-åring skulle reise over atlanteren, ikke sammen med meg engang..... Ja, man blir urasjonell som foreldre og vi mødre er kanskje verre enn fedrene.

 

Forøvrig syns jeg du er sporty som brenner for denne turen. Barnet vil nok ikke ta skade av en slik tur, men jeg ville fryktet mors "sluhet" i lang tid etterpå. Det kan slå som en bomerang tilbake på dere når dere minst venter det. Snakker igjen av erfaring - mødre har STOR makt over sine barn.

 

Det tar tid å lege sår etter en rettsak - kan ta over ti år eller aldri leges i verste fall. Ønsker dere lykke til både med rettsak og tur

[Mamma til rakkerunge]

er ikke sikkert det blir noe rettssak. Vi jobber iherdig for å unngå det. Vil jo helst holde konfliktnivået lavt.

 

Avstanden ser jeg ikke som noe problem. For uansett om vi er på Kreta eller i Statene, så vil ikke mor ha noen anledning til å se barnet uansett. Men selvfølgelig skal vi ringe osv, hvis det er behov for det.

 

Vi reiser mye, jeg og samboeren, og det er noe jeg virkelig brenner for og noe som han også liker veldig godt. Og vi ser på reising osv som en fin måte å lære og oppleve nye ting på. Håper at flere også ser det.

 

 

[mamma til twins]

Hei du.

 

Først, jeg tror det er "normalt" at samværsforelderen har barnet to uker i sommerferien. For min del kan det godt gå opptil tre uker før jeg ser henne i ferietiden, men da er det også ei lita snuppa som savner mamma'n sin. Hun er forresten 8 år.

 

Jeg er i utgangspunktet enig i dine betraktninger.

 

Med mindre din/fars ferieplanlegging går på bekostning av mors egne ferieplaner, så ser jeg ikke helt problemet. Nå er jo fellesferien i juli, og de aller fleste tar jo ut ferien i denne perioden. Dersom dere tar med barnet på ferie i tre av de ukene, så kan jeg skjønne at mor synes det er stusslig (forutsatt at hun har sin ferie på samme tid). Men dersom hun har ferie en helt annen periode så bør det ikke gjøre noe. Selv setter jeg pris på å få et par uker for meg selv, da jobber jeg mye og er sammen med venner.

 

Har dere tatt med dette barnet på lange ferier før? Har det gått greit tidligere? Det kan kanskje bli en ganske stor omveltning for en liten tass å være hjemmefra så lenge, så jeg kan til en viss grad forstå mors skepsis.

 

 

[mamma til twins]

Hadde barnefar tatt med min datter til USA og Disneyworld så hadde jeg ikke protestert et sekund, selv om turen hadde vart i 3 uker. Jeg er enig i at man må være i USA noen uker når man først er der, ikke minst er Disney World en fabelaktig flott opplevelse!

 

Håper dere får det til!

 

[Mamma til rakkerunge]

Vi tilpasset oss hennes ferie i år. Og når mor får såpass lang tid til å planlegge rundt dette. Så ser jeg ikke problemet. Nå kan vi ha halve fellesferien hver.. Mor har enda ikke bestilt ferie e.l. Den største innvending hennes er jo at vi gjorde dette uten å spørre henne først, så problemet er ikke at barnet ikke klarer seg uten henne. Men at hun selv ikke fikk bestemme... (vi måtte ta avgjørelsen veldig kjapt pga flybilletter som måtte betales i løpet av 24 timer el. noe i den dur)

 

Barnet var ti dager hos oss i sommer. Og det ver HELT uproblematisk. Ikke grinete og ikke masing om mor osv.var selvfølgelig glad for å se mor igjen. Men vi opplevde ikke ferien i år som traumatisk for barnet overhode. Og det snakkes enda om den, så det var visst veldig kjekt. Og det er jo det vi håper og ønsker at alle ferier skal være.

 

2 uker er vel den vanlige ordningen etter loven. Men foreldrene kan jo fritt avtale andre løsninger. Kan f.eks. vise til en dom i Høyesterett nå i sommer, hvor en far som verken hadde samvær eller bodde med barnet fikk 2+2 uker sommerferie osv.. Trenden med at mor har ALLE rettigheter er i ferd med å snu.

 

jaja.. jeg håper bare dette ordner seg. Vi gleder jo oss alle allerede.