vanskelig 3åring.Hjelp!

[Anonym bruker]

Har en 3 åring som jeg synes jeg nesten begynner å gi opp. Han hører aldri etter.Uansett.Jeg har forsøkt med alt.Hever jeg stemmen,ler han av meg.Kjefter jeg ler han bare enda mer.Så det gav jeg opp tidlig. Ikke vil jeg oppdra ham med kjeft og smell heller.

 

Jeg har forsøkt med å ta fra ham goder,men det virker heller ikke.Han gjør gale ting likevell,og når jeg da tar fra ham noe lover han å høre etter,for så å skuffe meg enda engang.

 

Det går ikke an å ha ham med noe sted.Han løper sin vei bare han får sjangsen.Gjemmer seg inne i butikkene,eller bare enkelt og greit løper.Når jeg har han med på restaurant osv,roper og skriker han,eller leker og roter med mat og bestikk.Så det har vi droppet.

 

Snakker jeg med en annen voksen person,gjør han ALT for min oppmerksomhet.Har jeg ham med på møter, eller annet viktig,gjør han ALT galt.Han roper og gjør seg til,og løper rundt.Roter og er uskikkelig.

 

Vi har forsøkt det meste,og ingenting hjelper.Han er en veldig søt gutt så jeg kjenner ham nesten ikke igjen.Han ser kjempeuskyldig ut,men er en skikkelig rakker. Han greier å slite ut 2 personer,og tar all vår energi.Det er såklart værst i helgene når han ikke er i barnehage.

 

Han skal ikke spise annet enn det han selv vil.Han fikler med alt han ikke får lov til,som f.eks pyntegjensandene mine,dvd spilleren.Jeg forstår at vi kanskje ikke skal ha pynt og ting vi er redde for tilgjengelig,men er ikke han nå så stor at han skal forstå et nei?

 

Han er jo en god og kos gutt ellers,men det er veldig vanskelig for oss å vite hvordan vi skal oppdra ham.Hvordan skal vi takle det,og om vi gjør feil osv...Det går enkelt og greit ikke an å ha ham med noe sted,og vi føler oss udugelige.

 

Noen som har råd til oss? på forhånd takk,.

 

-Sliten mor

[Gjest ->>-]

Jeg kan alltids komme med konkrete oppdragelsesråd, men det er vanskelig å sette seg inn i en situasjon man bare har en slik kortfattet beskrivelse av. Jeg foreslår at dere tar opp problemstillingen med enten helsestasjon, familievernkontor, PPT eller barnevern - alle disse etatene har, eller har mulighet til å kontakte, folk med kompetanse på oppdragelse og grensesetting og kan (riktignok om dere er litt pushy) hjelpe dere til å hjelpe sønnen deres.

 

Dessuten bør dere ta problemstillingen opp med barnehagen. Er han slik der også? Hva gjør de? Hvorfor er han annerledes hjemme enn i barnehagen? Osv.

[Anonym bruker]

I barnehagen er han ikke slik. Og har han blitt værre bare den siste uken.Ingenting annet enn skryt i barnehagen.Han er bestemt er vel det eneste de sier om ham der.

 

Vi gir ham nok oppmerksomhet og føler ikke vi gjør noe galt..Men vi blir jo såklart i tvil da-Det går veldig mye i syting og sutring også..