Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2007 #1 Skrevet 14. oktober 2007 Nå ha min vært grinete i en uke. jeg må ta all nattevåk og nattestell for stakars pappan er så sliten. når pappan kommer hjem fra jobb må han hvile litt med dataen. greit å ta seg av bebisen som sover, men ikke griner. husarbeid gjør seg sjøl. nå er jeg så sint at det går utover bebisen. har derfor bestemt meg for å flytte ut en ukes tid.
Kondis som en murstein Skrevet 14. oktober 2007 #2 Skrevet 14. oktober 2007 Sur på bebisen - nei Sur på pappan - ja
mamsen&minimaisen Skrevet 14. oktober 2007 #3 Skrevet 14. oktober 2007 Min har også vært grinete i det siste, i og med at jeg er alene med han, blir jeg så utrolig frustrert!!! Jeg er jo ikke sur på han egenlig, det er jo ikke hans feil stakkar (han er 3 mnd) Men jeg føler alikevel når jeg er midt oppi den verste skrikingen, at jeg er kjempe "sur" på han.
Gjest Skrevet 14. oktober 2007 #4 Skrevet 14. oktober 2007 Blir litt frustrert til tider. men blir ikke sinna da... Men noen ganger skulle jeg ønske hun kunne snakke. Jeg har jo så lyst til å hjelpe og fikse det som er galt, men det er ikke så enkelt å finne ut alltid...
Gjest Skrevet 14. oktober 2007 #5 Skrevet 14. oktober 2007 hender faktisk ja...er joikke hans feil da,men blir så forbanna frustrert avogtil..kjefter ikke på han da,han er jo kun 6 mnd..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå