Tussa og Sofie Skrevet 14. oktober 2007 #1 Skrevet 14. oktober 2007 HUFF, jeg føler meg så slem noen dager. Merker at på "dårlige" dager hvor det er vondt å gå, stå, sitte og ingenting føles behagelig så er jeg så grinete mot sambo. Mener det virkelig ikke, men er bare dritt lei enkelte dager. Hadde gledet meg til at vi skulle dra på litt shopping i går, men selvfølgelig er det kjip dag, med mye nedpress, stikninger og orker nesten ikke gå, så turen ble kort. Har en samboer som er verdens mest forståelsesfulle og snille mann, og får vondt av han. Er det også noen som har dager hvor dere ikke orker å ha noen innpå dere, orker ikke kos, klem eller å ha noen nært på, vil bare være helt i fred? Måtte syte litt og gi litt honnør til mannfolka og, kan ikke være enkelt bestandig!
Heiaar har blitt 2-barnsmor Skrevet 14. oktober 2007 #2 Skrevet 14. oktober 2007 Er ikke så sur, men lei meg. Plutselig i går ble jeg sååå lei meg for ingenting. Satt på soverommet å gråt lenge, så gikk jeg på badet å fortsatte :-) Så er nok en del hormoner som raser rundt, ja :-) Uff, når man tenker tilbake etterpå er det jo egentlig bare bagateller det er snakk om. Gleder meg til å bli meg selv igjen, jeg
is_rose *overtid* Skrevet 14. oktober 2007 #3 Skrevet 14. oktober 2007 Jepp, jepp! Har det også sånn noen dager. Ikke noe kjekt når samboeren min spør hvordan jeg har det og jeg bare glefser tilbake. Men han er også verdens snilleste mann og gjør alt for meg. Han er tålmodig selv om jeg har den korteste lunten ever, nå for tiden. Sønnen min på 4 år er også kjempe forståelsesfull. Er jeg sliten og ligger i sengen, så kommer han og gir meg en klem og sier: "bare sov du mamma..."
majsenna™ Skrevet 14. oktober 2007 #4 Skrevet 14. oktober 2007 Jeg skifter mellom dager hvor alt er fantastisk, dager hvor alle er idioter, og dager hvor alt er trist. Samboeren er bortreist noen dager for å besøke foreldrene sine, og da han ringte meg i går for å høre hva planene mine var for kvelden, og jeg svarte at "nei, jeg har ingen planer" følte jeg meg plutselig så dum og ensom at jeg satte i å styrtgråte og gråt helt til jeg nesten ikke hadde pust igjen. Herregud... og jeg som hadde kjøpt inn digg og satt klar foran TV´n for å være "meddommer" i Skal vi danse...
Tussa og Sofie Skrevet 14. oktober 2007 Forfatter #5 Skrevet 14. oktober 2007 Hahaha, huff av meg, vi er jo ikke riktig skrudd sammen noen av oss. Jeg er heller ikke sint alltid, men har også disse "lei meg dagene" hvor jeg griner for ingenting. I går spurte sambo:(For jeg haddde sinna dag) "Hjelper det å gråte da?" Stakkar, han prøver vettu, men i går var ikke gråte dag nei, bare sinna! Hehe, ser jo hvor urimelig jeg er, men helt umulig å gjøre noe med. Glad jeg skal reise bort noen dager med mamma nå, føler meg ikke som noe hyggelig selskap alltid ;o)
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2007 #6 Skrevet 14. oktober 2007 *knis* Kjenner meg godt igjen i dette ja! Angriper alt og alle, og kan rett og slett ikke dra på shopping, for jeg sjeller jo ut betjeninga i alle butikkene jeg er i... Og jeg irriterer meg sinnsykt over folk som kjører seint i trafikken!! Eller går seint foran meg uten at jeg kommer forbi... Huff, håper det avtar etter fødselen...
majsenna™ Skrevet 14. oktober 2007 #7 Skrevet 14. oktober 2007 Ha ha, dette er morsomt. Greit å vite at man ikke er alene om å oppføre seg merkelig. På vei til jobb fredag var det en dame som gikk forbi meg i overgangsfeltet og sneiet inn rett foran meg. Utrolig irriterende, for jeg følte ikke at jeg gikk spesielt sakte. Det endte med at jeg brukte mine siste krefter på å ta igjen denne damen og sneie inn foran henne igjen. Da gryntet hun surt, og jeg kniste fornøyd for meg selv.
prøvekluten+3små Skrevet 14. oktober 2007 #8 Skrevet 14. oktober 2007 uffja..har og dager nå der alt og alle irriterer fletta av meg uten egentli å ha gjort noe for det..åsså alle de som spørr om det har kommet noen baby da! *arghhhh*
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2007 #9 Skrevet 14. oktober 2007 Jeg bare griner jeg. Kjenner tårene komme, og klarer ikke å stoppe. Griner fordi jeg er lei av å være gravid, lei av å være syk (har kasta opp hele svangerskapet). Begynnte å hulke da jeg bretta sammen babyklærene. Men mannen min er kjempe god og trøster og sier han elsker meg mer og mer for hver dag. Tror han synes det er lettere med tårer, for da kan han trøste, men hvis jeg hadde vært sint og kjeftete hadde han nok slitt litt mer på å "takle" meg..
Smellt P. Tjukka Skrevet 14. oktober 2007 #10 Skrevet 14. oktober 2007 Jeg er det trollet mot sambo innimellom ! Stakkars mann ... Kanskje det er naturens prøvelse for han , om han holder ut dette , klarer han alt ;-)
MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma Skrevet 14. oktober 2007 #11 Skrevet 14. oktober 2007 Ja, dessverre.. jeg tåler utrolig lite om dagen. SYnes alt for mange er idioter og duster (sympatisk, ja...). En annen ting er at jeg synes alle 'maser' så fælt. Jeg orker ikke småprate i telefonen hele dagen og orker ikke besøk i tide og utide. Og stakkars mannen min må høre på dette. I dag sa han til meg at jeg måtte ta meg sammen, fordi jeg egentlig ikke mente det jeg sa.. .. da klarte jeg å begynne å hylgrine, ettersom han "ikke skjønte hvor fryktelig jeg hadde det". Nå 2 timer etterpå, er det hele ganske flaut. Skjønner ikke hva som skjer. Jeg har ikke vært særlig hormonell tidligere i svangerskapet. Godt det ikke er aaaalt for lenge igjen... :o/
LiKr Skrevet 15. oktober 2007 #12 Skrevet 15. oktober 2007 Så HÆRLIG å se at det er mange av oss!....... gleder meg virkelig til å bli normal igjen! Har ikke hatt så veldig med hormoner og humørsvigninger tidligere i svangerskapet, men nå ser det ut til at de kommer og tar igjen..... Har hatt besøk av mamma og pappa i flere dager nå, og jeg måtte bare unnskylde meg flere ganger for å være så utålmodig. De skjønner det da heldigvis - er bare synd i samboeren som må høre på all småkjeftinga..... men men..... Trege folk i trafikken ja....er det MULIG å bli så treg??! og dårlig å kjøre?!! *rister på hodet* Hihihi...... Snaaart er det over jenter, da er det "bare" ammetåka som gjenstår
Tussa og Sofie Skrevet 15. oktober 2007 Forfatter #13 Skrevet 15. oktober 2007 Ja, ikke bare ammetaaka, men alle de hormonene som frigis etter foedsel da. Barseltaarer, lette depresjoner for noen. Tenkte her om dagen at, fader er ikke braatt sikkert jeg blir helt meg selv etterpaa. Er mannfolka riktig heldig, blir vi enda vanskeligere aa ha med aa gjoere. Hehe, huff og huff!! Noe jeg synes er nesten vanskeligere naa er at jeg ikke orker kos og kroppskontakt omtrent. Ofte vil jeg bare sitte for meg selv, ikke ligge inntil. Dette tror jeg er vanskeligere aa takle enn daarlig humoer. Lei meg for det, men bare fikser ikke. Noen som har det slik ogsaa?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå