Hva synes dere??

[Anonym bruker]

Er litt frustrert for øyeblikket...trodde liksom vi var komt fram til at jeg skulle ha permisjonen å han på slutten..sånn som "vanlig",men idag sier han at vi burde gå innom trygdekontoret å høre hva som lønner seg økonomisk..jeg er lærling,hans siste lønning var min halve årsinntekt i fjor:( .Hallo her har jeg/vi gått gjennom ivf behandling noe som var utrolig tøft for meg,så får jeg bekkenløysning i uke 8 noe som har gjort at jeg ikke kan jobbe(ville heller ikke tilrettelegge)+ masse vonde kynnere..så jeg har gått hjemme omtrent hele svangerskapet,utrolig sliten:(8 uker til termin....å lei..

hatt myyye problemer på jobb..vil ikke tilbake dit etter s-perm...

prøver å fortelle han at jeg trenger tid på å komme meg ijen etter et tøft år..ja du klare det på 6 uker(,kommer fra en uviten mann så tror at med en gang babyen kommer ut blir alt såm før???... ) å i tillegg får jeg den slengt i trynet at "du vil bare ha "fri" et år til du å ikke gjøre en dritt"??????fri for faen !!!! tror han at jeg vil ha vondt???akkurat som jeg syns det er gøy å være avhengig av andre for at ting skal gå rundt..

han gjør ikke en dritt!!jeg gjør alt her hjemme(mindre enn før),uansett om jeg ikke burde!!han tror jeg skal være hjemme et år å drive dank å bare kose meg...??ser det for meg at han skal gå hjemme et år,han som aldri har vaska golvet,lagt mat ,vaska klær,tørkt støv etc..

han tar alt for gitt tror jeg skal bejunne å jobbe etter 6 uker ,+gjøre alt husarbeidet å stå opp å amme om natta å komme hjem i pausen å amme...(tar 30min en vei ifra jobb)

Jeg er ikke så egoist at jeg ikke vil dele s-perm,men trenger tid på å komme meg etter fødselen....noen som syns dette høres rettferdig ut??

blir bare så utrolig lei meg når han ikke kan sjønne hvor tøft jeg har hatt det....;,,((syte innlegg)

[Anonym bruker]

Uff sikkert ikke lett for deg dette. Synes han bør prøve å forstå deg, og selvfølgelig trenger du tid til å komme deg skikkelig etter det du går igjennom. Å få barn er ikke bare bare for kroppen, hverken i svangerskapet og under fødsel. Man trenger absplutt tid til å bli " seg selv" igjen, så skjønner godt at du er frustrert.

Har ikke noen særlige gode tips eller råd å komme med, men ville bare si at det er synd at han ikke skjønner dette, og at du blir lei deg. Sender deg en klem jeg, så håper jeg at ting fikser seg!

 

* stor klem!!*

[Anonym bruker]

Hmmm mannfolk som ikke tenker.... Jeg ble litt provosert nå av mannen din jeg, men spørr han om han har funnet ut om hvordan han skal amme babyen og at babyen trenger sin mor den første tiden.

 

For meg ser det ut som om han vil ha et år fri. Sorry at jeg kritiserer mannen din men måtte bare få det ut.

 

Jeg har tatt 80 % og tenker å ta et år ulønnet permisjon etter det hvis nr. 2 ikke er på vei, og mannen min støtter meg i det. Han vil heller jobbe ekstra som han sier bare at barnet har moren sin hos seg de første leveår.

 

Stor klem fra meg og det ordner seg nok, ta han med til jordmor så får dere snakke og han skjønner at det ikke er lett å gå gravid.

[Tussa og Sofie]

Uff, blir så sint når jeg leser sånt, hva er det med enkelte mannfolk. Sorry, men han virker bare utrolig lite forståelsefull og har åpenbart ikke så stor innsikt i hvordan et svangerskap og barseltid kan være.

 

Nei, ikke lett å gi råd, men ta han med til jordmor ja og ta det opp der uten å si noe til han på forhånd, og fortell hvordan du føler det. Så kanskje han får noen litt andre innspill derfra han kan drøvtygge litt på.

 

God klem til deg og lykke til!

[Anonym bruker]

Han kan jo ha rett i at det kan være mere økonomisk lønnsomt om han benytter mesteparten av permisjonen. Det er absolutt ikke dumt å snakke med Trygdekontoret om ulike alternativer om dette. Dette kan jo også medføre at dere får mere tid sammen som familie. Min mann var hjemme 2 dager i uken, mens jeg var på jobb fra vår gutt var 2 mnd gammel. Det var både postivt og slitsomt for oss begge. Min mann fikk virkelig kjenne på kroppen hvor altoppslukende en tilværelse med en baby er , og hvor slitsomt! Jeg måtte også erkjenne og akseptere at min mann kunne ta omsorgsoppgaven like godt som jeg, så sant jeg bidro med litt praktisk hjelp (pumpe meg slik at det var brystmelk i fryseren).

 

Jeg skriver ikke dette for å være dum mot deg, men fordi at jeg selv har opplevd at det å se utradisjonelt på ting kan styrke et forhold og være en god start på en ny familie.

[Anonym bruker]

jada selvfølgelig kan det lønne seg,men han jobber skift 2 uker på å to uker av åsså en uke fri etc ..å noen dager innimellom...jeg må jobbe hver dag 9-17 + annenhver helg...

han er en lat faen som aldri kan ta i et tak så jeg tar meg ikke nær av dette..han kommer hjem å sitter me pcn å såver står opp å går på jobb!!

Det samme når han har fri!

han vil bare være hjemme å kose seg me beibien å ikke løfte en fing for det er min jobb...

gikk på en smell i fjor før jul ,akkurat klart å komme meg litt ijen..så begynner jeg på hormoner+et svangerskap...

Jeg sliter framdeles psykisk,å er bare livredd for å gå på en smell!!!

om jeg ikke skal få tid til å områ meg etter et tøft år!!

Å ta den tiden JEG trenger!

[Anonym bruker]

mente to uker på å en av:p