*musefis*

[NoDoubt]

Hvordan går det med mormora de? Var det ikke hun du skreiv om her en dag som hadde en tvillingbror?

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Hei! Det går overraskende bra, var på besøk hos henne i dag og hun så utrolig bra ut i forhold til hvordan hun har vært i det siste. Hun har jo fått kreft i livmoren i en alder av 90 år og vi var forberedt på å miste henne den kvelden tvillingbroren hennes døde da hun brått fikk høy feber og oppkast. Lurer litt på om det kan være stille før stormen, har hørt om flere som blir veldig gode før de plutselig bare sovner stillt inn... Broren hennes fikk også påvist kreft i magen 1 uke etter at hun fikk det og det er vel ca 3-4 uker siden. De har alltid vært nært knyttet til hverandre og siden jeg er litt "alternativ", hehe, tror jeg at det var han som tok farvel med henne denne kvelden. Men det gjenstår å se nå hvor lenge hun har igjen, er redd det går raskt mot slutten nå...

[NoDoubt]

Det var en spesiell historie var derfor jeg måtte spør:-)

Mormora mi er 91 år, vi har ventet nesten daglig i 2 år på den siste dagen..... Men hun klamrer fast!

Mange ganger er det faktisk bedre at de får dø når de er så gamle og så syke...

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Huff ja, synes det hadde vært bedre om hun hadde fått fred nå, hun har vært lite "tilstede" de siste årene og har som regel ligget i senga eller sittet i en stol og slumret når vi har vært på besøk. Hun har et langt liv bak seg så jeg unner henne å få hvile nå.

[NoDoubt]

Er sånn mormora mi og er. Hun er på sykehjem og går aldri ut av rommet sitt. Hun som var skikkelig livsglad og alltid på farten. Forstår liksom ikke hva de klamrer seg sånn fast til..... Hun tuller mye og. Sover hele tiden og hver gang hun våkner tror hun det er en ny dag. Off... Hehehehe:-) Er litt morsomt og da....

Får håpe de får hvile begge to snart:-)

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Hehe, ja stakkars, de er jo litt festlige også! Håper de snart får fred ja!