Støtt Filipinske Mødre! (langt)

[Expat]

Til alle som er interessert i amming.

 

Mødrene på Filippinene trenger vår støtte i kampen mot produsentene av morsmelkserstatning. Du kan signere oppropet her

 

http://www.petitiononline.com/probf1/petition.html

 

Oppropet er formulert av deltagere på La Leche League’s 50 års jubileums konferanse i USA. Elisabet Helsing, Ammehjelpens ”mor” var til stede og er en av de opprinnelige underskriverne. Du trenger ikke å være medlem i Ammehjelpen for å signere.

 

Her kan du lese om saken i et sammendrag av en artikkel av Connie Levett fra den australske avisen The Sydney Morning Herald, oversatt av Kristine Hardeberg til Ammenytt nr 1/07

 

MORSMELKSERSTATNING GIR STOR PROFITT

- EN KATASTROFE FOR BARNA PÅ FILIPPINENE

WHO-koden som gir restriksjoner for markedsføring av morsmelkerstatning, ble delvis innført på Filippinene i juli 2006. Fra nå av skulle det ikke lenger være lov å drive reklame for morsmelkserstatning. I et land hvor morsmelkserstatning er det aller største konsumentproduket, større enn øl og mobiltelefonkort, har dette tatt mange år. Omsider fikk den lokale ammeorganisjasjonen, med helsevesenet i ryggen, også retten på sin side.

Selv om man gjennom helsevesenet har jobbet for å spre kunnskap om amming, har det vært et nesten umulig arbeid når kvinnene hver eneste dag kan se storslåtte TV-reklamer som viser hvor sunne, kjærlige og snille barna deres blir når de får den rette morsmelkserstatningen.

I et land hvor UNICEF estimerer at 20-30 prosent av barna er feilernært, har ammingen gått drastisk ned de siste årene. I 1998 ble ca 25% av barna fullammet ved fire måneder, mens i 2006 gjaldt dette bare 16% av barna i den samme aldersgruppen.

WHO sier at omkring 16.000 barn dør årlig på Filippinene, som en direkte følge av nedgangen i amming.

Etter mange års jobbing fikk altså lokale ammeorganisjasjoner, med helsevesenet på sin side, omsider reglene forandret, slik at det nå skulle være forbudt med reklame for flasker og erstatninger.

Men, produsentene av morsmelkserstatning anket saken til høyesterett. Representert av helse- og farmasøyt-foreningen, grunnla de anken på at slike regler hindrer fri handel, og at dette er et grovt overtramp.

Da de igjen tapte, dro en gruppe fra helse- og farmasøyt-foreningen til USA, hvor de lobbyerte i den filippinske ambassaden i Washington. Omtrent samtidig ble det skrevet et brev fra det amerikanske handelskammeret til den filippinske presidenten, Gloria Macapagal Arroyo, hvor handelskammerets formann, Thomas Donohue, kritiserer implementeringen av WHO-koden, samt sier direkte at andre utenlandske investorer nok vil tenke seg om to ganger før de setter penger i et land som kan være så restriktivt.

Få dager etter prøvde morsmelkserstatningsfirmaene seg igjen i høyesterett, og ganske raskt ble koden midlertidig opphevet.

Der står saken i dag.

 

Vi håper på bred støtte fra Norge i denne saken. Takk for at du vil vise solidaritet med mødrene og barna på Filippinene!

[Gjest]

*signert*

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Så fikk jeg brukt natta på _noe_ fornuftig da.

[Northernlights]

Den støtter jeg,ja!

[Expat]

Takk jenter!

OOOOOOPP!

[ana baroma]

done:)

[Gjest]

Jepp

[yasmina]

Jeg stoetter denne jeg ogsaa, men lurer litt paa hva om du vet noe om det er foretatt noen undersoekelser hvor filipinerne selv bekrefter hvorfor de bruker mme.

Etter mitt kjennskap til det filipinske miljoet ligger det nemlig ogsaa mye i det at mulighetene er smaa da de fleste maa jobbe og barna da ofte plasseres hos andre slektninger osv. Da er man uten muligheter til aa amme....

 

 

[Expat]

Vil tro at disse folka vet hva de holder på med ja!

Og selv om det så var, her er det knallhard lobbyvirksomhet på gang for å direkte motarbeide at mødrene skal få til å amme, og det i et u-land... Det er egentlig ganske forferdelig sånn det gjøres fra industrien...

[Magandang anak ko]

Filippinene er ikke et U-land. De er kategorisert midt i mellom u og i land.

 

Jeg kjenner mange filippinske mødre, og har vært på Filippinene mange ganger. Jeg så minst 100 reklamer daglig om mme, hvor det store fokuset er at med mme, får man sunne og smarte barn. I et land hvor utdannelse er en luksus få forunt, og er en absolutt nødvendighet for å kunne betale utgiftene sine, er ønsket om smarte barn stort. Ikke for foreldrenes stolthet, men for at barnet skal få det best mulig i livet sitt. mme er latterlig dyrt der nede, en boks mme koster like mye som en vanlig arbeider tjener brutto på TO dager!! Et eksempel på hvor høye kravene er, og hvor stor arbeidsledigheten er, er at kravet for å få jobb på feks McDonalds, må man har universitet eller høyskoleutdannelse!

 

Amming er ikke så vanlig, men de siste årene har helsemydighetene i landet gått ut å støttet og oppfordret mødre til å amme sine barn.

 

Det skal også nevnes at Filipinske mødre ikke har permisjonsrettigheter, ut over noen få uker uten lønn, og at en fødsel koster en formue på sykehuset. (går fort en årslønn eller to, det dobbelte dersom keisersnitt) Derfor går de som oftest tilbake i arbeid etter få uker, noe som gjør amming vanskelig.

 

Unntakene er hjemmeværende (rike) mødre. Slik jeg oppfatter det, ammer de heller ikke sine barn i stor grad, men har nanny som tar seg av barnet.

 

Sier ikke at dette er absolutte vitenskapelige sannheter, men det er min oppfatning etter å ha oppholdt meg i landet over lengre perioder sammen med lokalbefolkning.

[yasmina]

Jeg er enig med deg Expat at det er forkastelig med den type reklame og har signert.

Saa det var ikke slik ment, men ettersom jeg ogsaa har hoert som det nevnes her nede at dem ikke har noe permisjonsrettigheter saa bare lurte jeg om det var noen rapporter ang dette og amming som ikke bare gikk paa antall, men ogsaa paa hvorfor.

 

Jeg har aldri bodd der , men kjenner en del filipinere og har vel inntrykk av at de ikke hadde ammet uansett pga at de maa jobbe.

 

Kjenne flere som faktisk har forlatt sine smaa paa Filipinene for aa ta jobb i andre land, spesielt midtoesten.