Min tur å si: jeg har født !! :) ( lang historie)

[mamma til s@lma]

Da var det min tur å fortelle at jeg er blitt mamma for første gang jenta vår kom til verden presis på termindag på søndag, 7 oktober kl 19:06, veide 3830 g og var 53 cm lang.

Svake riene kjente jeg allerede fra torsdagen , men de opplevdes mest som regelmessige , sterke mensmurringer. Usikker gikk jeg på siste kontroll til jordmor, for å få vite at hodet til barnet var knapt festet og at jeg kunne gå slik i neste 2 uker..forventet ikke akkurat å føde på termin, førstegangs..

Så kom det fredag morges, og mensmurringer forandret seg rier, da var jeg ikke i tvil lengre. De kom veldig uregelmessig og varierte fra 20 sekunder til vel 1 minutt, så jeg var veldig i tvil når jeg skulle ringe føden. Gikk sånn hele fredagen, natt til lørdag sov jeg ikke eneste time, da riene kom hver 15 minutt , men varte ikke mer enn 30 sekunder. Måtte reise meg opp og støtte i noe for å puste meg gjennom de. Ringte til slutt føden rundt kl 05, men da fikk jeg bare ubehagelig overraskelse. Ikke at jeg forventet å høre at jeg skulle komme, men litt mer forklaring eller interesse i det som skjedde med meg kunne jeg få. Det var nattevakt, men det hørtes ikke ut som om jormødre hadde det travelt i det hun ene snakket med meg. Spurte ikke om navnet eller når jeg hadde termin ( det har de alltid gjort før ), sa bare at jeg måtte vente inntil riene kom hver 5. minutt og varte i ett minutt. Det var jeg klar over selv, trengte ikke få det repetert . Hadde håpet at de skulle si at jeg kunne komme til en sjekk, hadde veldig lyst å vite om det virkelig var noe på gang, eller hele natten var bare bortkastet. Da spurte hun om jeg virkelig ville reise til føden for å bli sendt hjem igjen ? Jeg var fortvilet for tiden gikk, men riene ble ikke lengre eller kom tettere, men så sa hun : hva vil du at vi skal gjøre for deg da ? Ta paracet og prøv å sove.

Hadde lyst å grine jeg. Ventet til neste vakt kom på jobb, og så ringte igjen . Da ble jeg tatt i mot av kjempe snill jordmor, som spurte masse, forklarte enda mer og ba meg om å komme til sjekk.

Klokken 10 var vi på plass. Og da skjedde det som man opplever ofte når man skal til tannlege med ond tann : riene ga seg .. ble redd at de skulle sende meg hjem med en gang, men sånn ble det ikke. Jeg ble undersøkt ( 3 cm åpning ), strippet, fikk akupunktur, tok sparketest og fikk klyster, alt for å sette i gang sterkere rier. Ble gående på føden helt til kl 15, fikk noen rier i mellomtiden, men lang i fra det man ønsket..

Så reiste vi hjem igjen, med tydelige instruksjoner hva vi skulle gjøre i nærmeste tiden..hvile, mat og drikke, holde seg i senga og ikke reise meg opp når riene kom.( akkurat det var helt umulig ).

Riene kom tilbake med det samme vi parkerte bilen hjemmet. Og de var vonde og regelmessige..Gikk opp til leiligheten, gjort ferdig sykehusbag, prøvd å spise litt og sove men nei, helt umulig å legge seg..Klokken 22 ringte jeg føden igjen, riene var veldig sterke og varte vel ett minutt eller lengre, men kom fortsatt litt sjelden med 7-10 minutters mellomrom. De ba meg å komme inn.

På veien til sykehuset skjedde det samme som tidligere, riene ble mye svakere for å forsvinne til slutt. Var sikker på at vi skulle sendes hjem igjen, tok ikke bagen ut fra bilen en gang. Men nei, jeg ble undersøkt, og selv om riene ikke var som de ønsket, fikk jeg et rom. Ble så lettet jeg ..

Fikk lagt meg og slappet av , i mellomtiden kom riene tilbake, men jeg klarte på noen måte å ligge i senga og puste meg gjennom de. Fikk vondt i ryggen og akupunktur for det, men nålene satt ubehagelig og forstyrret mer enn hjalp for smerter. Jordmor kom og sjekket regelmessig, og på et tidspunkt registrerte at babyen hadde litt for høyt hjerteaksjon. Ikke noe farlig foreløpig , men de ville sette elektrode på hodet til barnet, overvåket det bedre, pluss at de tok vannet. Det var heldigvis helt fint, ingen misfarging, så babyen hadde det bra. Jeg ble flyttet til en ordentlig fødestue. Tiden gikk, riene ble mer og mer sterke og til slutt ca ved 02 tiden ba jeg om å få epidural. Det fikk jeg nesten med en gang, det gikk ikke 10 minutter en gang. Ikke at jeg hadde det så forferfdelig vondt, men jeg var rett og slett utslitt og rier hjalp ikke akkurat å få sove og lade opp baterier. En ubehagelig overraskelse var at jeg fikk ikke spise noe eller drikke annet enn klare væsker fra da, de hadde sånne rare regler for epidural. Ikke at jeg var så veldig sulten, men..

Epiduralen gjorde riene svakkere og de ble ikke tettere som det var forventet, så de hengte opp en drypp for å få ting i gang. Tiden gikk, hastigheten økte på, ved 14-tiden kjente jeg nesten ingen effekt av epidural lengre. Neste vakt ko m på jobb, jeg ble undersøkt enda en gang, men det ble ikke noe større åpning..5 cm etter hele natten og formiddag med rier..

Lege ble tilkalt og undersøkte meg selv. Det begynte å drøye litt ut i tiden, og ha sa noe at vi skulle ha litt is i magen og vente 2 timer til for å se om det ble noe framgang. Det var de verste 2 timene i livet mitt, rier haglet på , det opplevdes som om de kom uten pause, jeg var helt lammet i venstre legg, men hadde full følelse i høyre pluss at det hjalp ikke lengre for rier.. Jeg var helt utslitt, snakket med jordmor og fortalte at jeg var nesten klar til å bestemme meg på ks om jeg kunne bestemme selv. Lege kom igjen, sjekket åpningen på nytt og sa at vi skulle vente en time til, og så bestemme om det skulle bli ks eller jeg skulle satse på å føde selv. Da klarte jeg ikke lengre, begynte bare å gråte helt fortvilet, var helt utslitt. Han spurte med hva jeg mente selv, og da sa jeg at på det tidspunktet ville jeg ha KS. Ikke at det var det jeg ønsket mest, men var bare så redd for at hvis de bestemmer seg å la meg føde vaginalt, så var jeg så utslitt at jeg ikke kom til å klare å trykke babyen ut og det hele skulle ende opp i haste ks.

Lege bestemte at vi skulle vente den neste timen, men jeg fikk påfyll av en helt annet type medisin på epidural som hjalp så utrolig godt! Brukte den neste time på å komme meg, og da lege kom tilbake hadde jeg 9 cm åpning ! Så har de begynt å skru ned epidural slik at jeg skulle få trykketrang. Kjente nesten ingenting i det jeg begynte å trykke, tiden gikk utrolig fort, og etter en time og 15 min kom var vi fortsatt der hvor vi begynte. Jeg hadde full åpning, men barnet lå høyt i bekkenet, ville ikke komme ned og det hele begynte å ta alt for lang tid. De bestemte å bruke tang.

Det ble plutselig masse folk rund meg, jeg trykket og trykket, og ingenting skjedde, og til slutt 2 leger og alt tilgjengelig kraft måtte til for å få jenta ut. Jeg fikk en kjemperift grad 3B, blødde 2000 og måtte sy tusen sting, men babyen var i topp form. Etter 3 dager med rier, scoret hun 10 poeng på Apgar scalaen ) hadde litt skrubbsår på hodet etter tang, men var ellers frisk og skrek høyt med det samme hun kom ut.

Jeg fikk så vidt tatt på henne , og så ble hun tatt med til å bli veid osv.. mens jeg holdte på å blø, bli sydd, fikk blod og alt det hele som følgte med.

Neste natten var jeg liggende på postoperativ til observasjon, mens jenta lå på barnestue på barsel. Jeg fikk henne til meg to ganger i løpet av natten, men kunne bare holde henne i armene, klarte ikke å forsøke å amme en gang..

Vi hadde tøff start , med en del komplikasjoner som forsinket og kompliserte blandt annet ammingen, men det ser ut at vi kommer oss og nå er det bare tid som skal til. Jenta vår er bare såå nydelig, det ser ut at det skal varre skikkelig pappa sin jente, for det er mannen min som fikk mest tid med henne rette etter fødselen, og det er han som gjør det meste selv nå.. det er det triste med meg, på grunn av veldig lav Hb ( kontrollert i går til 6,9 )og store smerter neddentil klarer jeg nesten ikke gjøre noe ved henne , så det er pappa som er blitt mamma for en stund nå..blir litt misunnelig jeg..

Ja, det var min historie, ikke akkurat det som jeg forventet for første gang, men i følge kjempe flink lege som hjalp jenta mi ut til verden, er det ingen grunn til å tro at neste fødsel kommer til å være lik, og at jeg var rett og slett kjempe uheldig.

Jenta vår er kjempe søt, sprekk unge , og klarer seg veldig bra. Og til tross for tøff fødsel og dårlig form, så er jeg verdens lykkeligste mennesket ..

 

[annka-fødeklar]

Gratulerer så mye med jenta=). Høres ut som en tøff start men håper fortsettelsen blir bedre. Kos dere nå riktig masse og nyt at far også får knytte seg til go`jenta=).

[alines]

Gratulerer så mye.... Ja du har virkelig hatt det tøft... Men utrolig fint at du ville fortelle hele historien.... Jeg har hatt modningsakupunktur i dag, og har hatt masse kynnere og murringer og vondt i ryggen i kveld... Så kanskje det skjer noe i natt...... Håper det..... Har termin i dag.... Men uansett, lykke til videre...

[TrøttSomEiStrømpe-]

gratulerer så masse! dere fikk en tøff start, men håper det går bedre med deg snart!

kos dere så mye dere kan med den lille, og lykke til videre!

[Gjest]

Gratulerer med jente baby :-)

 

Hørtes ut som en voldsom opplevelse. Jeg håper at du har fått snakket med JM om den, slik at du får bearbeidet den.

[Fia77 og mamma! :)]

Det var litt av en fødsel...

Stakkars, du må jo ha vært helt utslitt!!!

Håper du kommer deg fort og gratulere så masse med gojenta deres!

Lykke til videre!!!

Klem.

[mamma til s@lma]

Tusen takk alle sammen

Ja,det var litt av en opplevelse, men heldigvis gikk alt bra til slutt og vi har fått frisk jente, bare det som telles nå. Nå er det bare tiden som skal til.

Jeg må innrømme at jeg har ikke fått spesielt fødselskrekk etter alt dette, får håpe det ikke melder seg rett før neste barn skal ut en eller annen dag i fremtiden Som skrevet før hadde jeg utrolig dyktig folk rund meg, fantastiske jordmødre, kjempe flinke leger, og det må jeg bare si høyt og tydelig: ingen grunn til å grue seg til å føde på fødeavdeling på Haukeland.

Jeg håper at jeg ikke skremte dere , spesielt førstegangsfødende som meg, med denne historien for mye. Det er jo faktisk slik at hver graviditet og hver fødsel er noe spesielt i seg selv, det er umulig å forutse hvordan det skal være, og av og til heller ikke mulig å si hvorfor ting går slik det går. Mitt råd til dere som gruer seg til fødselen: ikke tenk for mye, ta det som kommer. Dere er i gode hender, både jordmødre og leger passer godt på både dere og barn. Uansett hva som skjer, om dere får ukomplisert og fin fødsel, eller om det blir litt mer trobbel som med meg, så dette skal gå bra, jeg har hatt lang og tung fødsel, men overlevde, fikk nydelig datter og en ny erfaring.

Skal nok se innom her på BIM og følge litt med dere som fortsatt venter. krysser alle fingre for alle sammen, og lykke til )!

[Mamma til snart 4]

gratulerer så masse med jenta;) å lykke til videre.