Da har jeg bedt mannen pakke og dra!

[Anonym bruker]

Det gjør vondt selv allikevel.

Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre?

[meg & to små vampyrer]

Jeg vet ikke. Hvorfor skal han dra?

 

Lykke til.

 

Tar nok en god stund tenker jeg.

[Anonym bruker]

Han er ikke den jeg trodde han var. Han har en ondskapsfull side ved seg som han lar komme ut når han drikker. Han har lovet og lovet at det ikke skal skje igjen, men det blir jo ikke noe bedre.

Men dumme meg har jo innerst inne lys til å gi ham flere sjanser, men hvor mange år av livet mitt skal jeg bruke? Jeg mister jo all selvrespekt hvis jeg fortsetter.

[Süsse]

Det skal mye til å komme så langt å be han pakke og dra. La tiden gå og ikke ta han tilbake fordi om det er vondt akkurat nå...

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen lenge. Det er nesten skremmende å tenke på hvor stor del av livet mitt som henger sammen med ham. Jeg er livredd for å bli alene, det skremmer meg mer enn jeg var kler over. Alltid tøff i trynet ellers. Nå sitter jeg her og skjelver og tuter som en liten unge. Jeg skammer meg over meg selv samtidig som jeg håper det renser.

[Süsse]

Alt du skriver er temmelig normalt. Vi fleste har vel gått igjennom et eller flere brudd og du må gå igjennom faser. Når du begynner på det andre året uten han vil det gå bedre. Kanskje ikke noe tröst akkurat nå, men...

 

Lurt å höre på fornuften nå og ikke bare fölelsene..

 

Klem fra meg

 

[Gjest]

Har han noen gang fått behandling for problemet sitt da? Regner med at han har et alkoholproblem og det går ikke over av seg selv.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Nei han har ikke fått noen behandling og mener vel selv at han ikke har noe problem. Men jeg minte ham på at han har drukket hver kveld denne uka. Det var han selv ikke klar over. Problemet hans er jo da også at han ikke klarer stoppe når han har kommet over et visst punkt. Og så blir han spydig, frekk, ekkel og ondskapsfull. Det er ikke slik at han slår eller blir voldelig. Han blir rett og slett brekkekkel. Jeg orker ikke leve med noe slikt, men er jo glad i ham også og som jeg sa: livredd for å måtte starte livet på nytt igjen. Hele den voksne delen av livet mitt har jeg jo hatt med ham. Jeg vet jo ikke hvor jeg skal starte. Det er nesten så jeg velger å tilgi ham for denne gang og sakte bygge et nytt liv ved siden av, slik at jeg er bedre forberedt neste gang. Se, jeg tror det vil bli en neste gang. Tilliten er på en måte litt skutt i stykker her. Vanskelig og vondt men jeg vet jo at mange går fra hverandre etter mange års samliv. Hvorfor skal det være noe verre for meg enn for andre?

[Gjest]

men hvis det "bare" er alkoholen som er problemet burde han vel kanskje innse at han trenger hjelp hvis han vil beholde deg? Kanskje han skjønner det etter hvert.....

[Anonym bruker]

møkk

[Mage Mi Sa Jo]

du beskriver noe jeg mener er psykopatisk adferd og jeg forstår godt at du må ut. godt gjort det er mange som lar seg selv ødelegge helt. ta godt vare på deg selv og dine barn.

[Mage Mi Sa Jo]

unskyld mente ikke psykopatisk adferd det var en annen. jeg nettopp leste blander fort. men likevel han har jo et alkoholproblem som gjør han til en annen og dette går utover de rundt ham. det er godt du er sterk nok til å komme deg ut av dette. jeg har sett hvilke ødeleggelser slikt kan føre til.