Eksen hans har "stjålet" graviditeten min...

[Anonym bruker]

Arrgh... Må bare få ut litt frustrasjoner her. Nå er jeg så inderlig drittlei den eksen til min samboer. Hu har blandet seg inn i livet vårt i nesten fem år nå. Enda det var hu som avslutta forholdet og regelrett kasta min samboer på dør. I begynnelsen klarte jeg å se humoristisk på det, men ettersom årene har gått og hun fortsetter, er det ikke så morsomt lenger.

 

Det siste nå er at hu har gjort graviditeten min til ”sin” overfor barna. Hu ringer dem på mobilene deres når de er her og spør om formen min, om jeg var med i svømmehallen, om jeg sover på dagen, om jeg har fått stor mage, om jeg har vært på ultralyd, hvilket kjønn osv. Og de stakkars, forteller jo villig vekk. Hu har sagt til dem at hu gleder seg til vi får babyen og at når den er født så skal hu ta ungene med på føden og se babyen første gang. Hu har sendt med dem magebilder av seg selv da hu gikk med dem som de skal vise til meg. Og bilder av henne og pappaen deres når de var nyfødte, og av han som koser med magen hennes. Og hu har innbilt dem at hun kan være barnevakt for babyen og at de skal trille tur med det nye søskenet dems. Alt dette er bare for å fortsatt ha et ”anker” inn i våre liv, de får aldri være helt og fullt til stede hos oss, for de må forholde seg til moren hele tiden. Og hver gang vi snakker om babyen i magen, kommer de trekkende med ting som moren har sagt til dem. Jeg føler at hu har klart å invadere meg og mitt liv atter en gang. Ikke en gang min graviditet fikk jeg ha for meg selv.

 

Mens til andre har hu omtalt babyen som grisungen, bastarden og valpen. Så hu er nok ikke så glad for babyen som hu gir inntrykk av til barna.

 

Jeg blir splitter pine gal, og rasende sint!! Men jeg aner ikke hvor jeg skal rette sinnet mitt. Det har blitt så ille at jeg denne gangen reiser vekk når barna kommer hit. Jeg orker ikke forholde meg til alt snakket om mamma og den nye babyen. og jeg orker ikke se flere bilder av magekos med mamma og pappa.

 

[Anonym bruker]

Pass deg for henne!!!!!hun høres jo HELT syk ut..........hadde vært redd hadde jeg vært i dine sko

[Anonym bruker]

Det er din mann som har en gal eks som bruker ungene til å plage deg. Det er han som må skjerme deg og det nye barnet, det plikter han å gjøre. Han har et ansvar for å la henne belaste deg så lite som mulig, slik at du faktisk kan nyte svangerskapet ditt.

Grunnen til at dette er veldig viktig er at det veldig lett kan fortsette også etter at barnet er født.

 

Det var da det begynte hos oss. Da kom ungene med formeninger om alt hva vi gjorde med den lille. Alt fra bleievalg til abslout alt! Jeg fikk til og med beskjed fra barna at jeg var en over nervøs førstegangsmor, som var alt for nøye på det ene og det andre. En gang fikk jeg beskjed om at jeg var jo helt hysterisk når det gjaldt å kle på den lille, og så var jeg for opptatt av hygiene.

 

Unger spør jo om alt, hvorfor gjør du sånn, hvorfor ikke sånn, hva med å gjøre sånn, mamma sier at babyer liker det om du gjør sånn. Mora og ungene tok sånn styring i dette med barnet at jeg ble syk. Slik er det enda.

 

Ungene har også snakket om å ta den lille med hjem til mamma, og at mamma kan være barnevakt. Mamma har lyst til det. Men aldri om det hadde skjedd, hun har også som i ditt tilfelle klart uttrykt til andre hva hun synest om vår lille engel.

 

Ditt eksempel er så mye mer hårreisende, og du trenger en mann som støtter deg, og skjermer deg litt mot henne. Han må gå i mellom og tone ned litt, få inn alternativer å snakke om når barna holder på som verst, få dem til å være opptatt av noe annet. Han bør også være litt ydmyk ovenfor deg å vise mye forståelse for at dette ikke er særlig morsomt for deg, gjerne gjøre litt ekstra stas på deg,som et spa opphold neste samværshelg

[Anonym bruker]

HI her.

 

Dette er egentlig ingenting imot de fem årene som har gått. For ei stund siden gikk hu inn hos oss mens vi var borte og gikk gjennom hele huset. Hu lot dører på alle rom, pluss skuffer og skap stå åpne så vi skulle se at hu hadde vært overalt. Hu hadde tilogmed vært inne på soverommet vårt og rota i nattbordskuffen, og gått gjennom klærne mine. Nøkkelen inn hit fant hu ved å spørre barna hvor vi pleide å legge den. Jeg anmeldte det selvsagt, men det ble henlagt. Hu presterte å si til politiet at dette var jo barnas hjem og de ville så gjerne vise henne hjemmet sitt. Og at det hadde jo vært snakk om at hu skulle komme på besøk til oss. Er det rart at jeg snart tørner? Hu har anmeldt meg flere ganger for trakkasering på tlf, til slutt forlangte jeg at politiet tok utskrift av all trafikk på min mobil for å bevise at jeg aldri har kontaktet den merra. Hu fikk en streng advarsel fra politiet og da var det "rolig" fra hu ei stund. Bortsett fra at hu sørga for at alle folk her fikk vite hvor jævlig jeg var som hadde anmeldt stakkars lille henne bare for å "stikke innom" oss en liten tur. Men når jeg ble gravid, braket det løs på ny. Jeg har ikke tenkt så langt som hvordan dette kommer til å bli når babyen blir født, men det blir vel som "NN 22:00" skriver at da får jeg vel alle mulige meninger om hvordan jeg skal og ikke skal behandle barnet. Og jeg blir overhodet ikke forundret om hu dukker opp på føden med en blomst og gave. Så blir jeg den store stygge ulven som kaster hu ut. Jeg orker snart ikke mer kjenner jeg. Får ikke hjelpe at jeg elsker min kjære, men nå er det snart kroken på døra.

 

 

[Travelmor]

Syns dette er veldig dumt for deg. Nå når du skal kose deg og glede deg over å bli mamma, så blir du invadert av en sprø eks. Hun virker temmelig falsk dersom hun er elskelig overfor deg og ungene om babyen din og omtaler den stygt overfor andre. Her er det en som trenger å bli satt på plass, flere ganger tydeligvis. Kan ikke forstå at noen kan oppføre seg på den måten. Blir klam av å lese dette, syns det var veldig ekkel oppførsel.

 

Jeg hadde nok retta sinnet mitt mot henne. Men jeg vet at det ikke er enkelt. Likevel dette her er langt over tålegrensen. Du har din fulle rett til å si ifra og markere grensene for ditt eg eget liv. Bare si det som det er. Jeg liker ikke alle spørsmålene rundt graviditeten. Det er jo ille for ungene også og måtte hele tiden være så fokusert på den nye babyen og formen din! Unger må få lov til å være unger og fokusere på det de syns er viktig. Sine egne opplevelser og hvordan de har det for eksempel.

Når problemet er så stort som det er, ville jeg også snakket med stebarna. Vet jo ikke hvor gamle de er. Men barn kan lære seg å ha hemmeligheter, og så ville jeg nok silt informasjonen til stebarna og vært sparsommelig med opplysninger om både dere og svangerskapet heretter.

 

Håper du klarere å få henne på en tilstrekkelig avstand til at du slipper å bruke for mye energi på henne.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som har svart. Om ikke annet gjør det godt at noen gadd lese det jeg skrev, og å vite at andre også synes dette er helt på trynet.

 

Jeg takker for gode råd, men desverre er alt prøvd allerede. Hu er ikke elskelig overfor meg i det hele tatt. Hu hater meg intenst og viser det tydelig, bare ikke når andre ser det. Hu er ekspert på manipulering og vi har prøvd mange fagpersoner, både familierådgivning, psykologer, barnevern, leger, helsesøster (i forhold til barna), skolen de går på og politiet da. Er sikkert noe jeg har glemt her også. Synes det har vært en evig runddans til forskjellige instanser, men ingen klarer å avsløre henne. Min svigerfar jobber i barnevernet og er en anerkjent og mye brukt foredragsholder i problemstillinger som har med barn i brudd, og også barn generelt, å gjøre. Han har også erfaring med psykopati og han er ikke i tvil om at denne kvinnen er psykopat. Likevel har vi ikke klart å gjøre noe med henne. Selv når min svigerfar har kontaktet de instansene han selv er en del av, har de klart å avsløre henne. Hun er helt ram på å manipulere og vet nøyaktig hva hun skal si og gjøre, og når hun skal begynne å gråte... Min svigerfar advarte meg da jeg ble sammen med sønnen hans, for han mente at jeg måtte være veldig klar over hva jeg gikk til. Men jeg trodde ikke på at det kunne være så ille. Jeg trodde ikke at slike mennesker fantes. Men nå vet jeg bedre. Og kanskje skulle jeg hørt på min svigerfar. Men jeg er jo så ufattelig glad i samboeren min, og egentlig i barna hans også. Vi har det så fint sammen så lenge vi får være i fred for henne, men den siste tia har det vært lite fred å få.

 

Vel, det var godt å skrive det ned, da er det liksom litt ute av systemet. Jeg kommer vel ikke til å gå fra han med det første, men jeg tror kanskje jeg skal foreslå å flytte enda lenger vekk. Selv om det betyr at barna kommer sjeldnere hit. Men nå må jeg ha livet mitt for meg selv kjenner jeg.

[Anonym bruker]

 

Har du forsøkt å få et besøksforbud på henne?? Du skal være fult berettiget til det etter gjentatte anmeldelser, og hvertfall siden din uskyld er bevist!! Om du får dette får hun en klekkelig bot både for å kontakte deg pr tlf og for å nærme seg deg og din eiendom! Det kan jo hende bøtene holder henne litt mer på avstand?

 

Hvis barna ikke er så gamle så går det jo ann å rett og slett skru av mobilene dems når de er hos dere? Ei venninde av meg i en noe lignende situasjon begynte med dette! Moren ble hysterisk, men er ikke så mye hun får gjort med det!

 

Uansett håper jeg det ordner seg for deg og at den psykodama holder seg unna..

 

Hvis ikke får du legge ut navn og adresse på henne så kommer vi og tar henne.

[Travelmor]

Huff! Føler virkelig med deg. Dere har jo omtrent endevendt hver stein som kan snus..

Fælt å ha en psykopat så nært innpå livet. Flytting er kanskje en god løsning for å få avstand. Vel og merke dersom dere løser det andre praktiske rundt med jobb og bolig. Men det er kanskje peanuts i forhold til å ha denne dama på nakken.

Besøksforbud som en annen nevner her er kanskje også en vei å gå?

 

Ungene kan vel heller ikke ha det så greit med en slik mor. Men det blir jo en annen sak. Men du skriver jo om din svigerfar som er i barnevernet. Hva som er best for barna har dere vel sikkert gått i gjennom mange ganger. Uansett må du konsentrere deg om ditt liv.

 

Håper at du får ha både graviditet og livet ditt i fred for henne!

Mange gode tanker, Klem og lykke til!

[Anonym bruker]

Takker igjen for gode svar. Nå har det faktisk vært rolig i et par uker. Men så har barna bare vært her ei helg. Jeg mener også at når de er her, kan de slå av mobilene sine. Problemet er at de har musikk på dem og spiller og bytter musikk med kameratene sine. Far prøver å sette grenser ved å si rett ut at de ikke får lov til å ringe mor når noe skjer her. Er ikke han til stede, kan de ringe han og fortelle det. Eller de kan vente til han kommer hjem. Men så sender jo mor mld om at de må ringe henne, eller så ringer hu. jeg er av og til frista til å ta tlf når hu ringer og si at barna er for opptatt til å snakke med hu, men at de kan ringe en gang i løpet av helga.

 

Vi har flyttet vekk fra byen for å få fred. Så nå slipper jeg å møte på henne.

 

I helga møtte vi på barna i byen, og etter ei stund kom jo hu også. Da klarte hu ikke late som om hu gleda seg over graviditeten. Hu bare skulte nedd på magen min og ble helt hvit i ansiktet. Og tok med seg barna og gikk.

 

Nei, barna har det nok ikke så greit. Men vi har som sagt prøvd barnevernet, det slo dårlig ut. Men jeg tror jo at en gang kommer barna til å forstå at mor ikke er som hu burde være.

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Jeg har alltid hatt det sånn, jeg :-) Selv om jeg aldri har vært gravid (og ikke er det ennå nå heller, tror jeg :-))

 

Jeg har fått beskjed fra mine stebarn at jeg ikke får gå med G-streng.... Det er helt OK at noen ikke syns det er fint. Det respekterer jeg :-) Men INGEN skal komme å fortelle meg hva jeg skal kle meg i eller ikke. Det samme gjelder hårklipp, matvaner osv........ Og dette er ting som går på meg, og ikke barna. For jeg skjønner jo at hun har ønsker om sine egne barn....

 

Jeg sendte faktisk en sms til mor, der det sto at om hun hadde noe hun ville si til meg angående trusebruk, hår eller andre ting, så kunne hun ringe meg, eller sende sms selv. Hun har selv sagtil oss at vi ikke skal bruke barna som sendebud (ikke ting som gjelder dem heller. Og det er vi enige i). Så jeg skrev det også. Barna skal ikke føle at de står i mellom.

 

Og så hadde vi en lang samtale med barna, der vi snakket om hvem som bestemmer hvor, og over hvem. De sa selv at mamma bestemmer over dem, uansett (mamma hadde sagt det), og at hun også bestemmer i andres hjem. Så vi fortalte dem forsiktig at slik er det egentlig ikke. Og at det kun er JEG som bestemmer over meg selv, men at jeg må ta hensyn. De får lov til å bestemme mer og mer over seg selv jo eldre de blir. Og de var til slutt enig i at hjemme hos oss, så var det pappa og meg som bestemte. Selv over dem. Og mamma bestemmer hjemme hos seg.

 

Dette godtok de. Og nå er det helt stille på den fronten. Jeg syns at siden det er MEG barna forteller ting, så er det også mulig for meg å si i fra til biomor. Etter at hun fikk min sms, så har jeg ikke fått noen beskjeder fra barna. Det hender de sier at "mamma syns sånn eller sånn", og da svarer alltid vi at "det får mamma syns. Det står hun helt fritt til. men vi syns ikke det." Og så forklarer vi hvorfor vi mener som vi mener. Og det er helt ok for dem :-)

 

Til info, stebarna var da 4 og 5 år. Og de forsto hva vi snakket om

 

 

[Kreoline]

Jeg synest denne tråden illustrerer hva jeg mener med å forby barna å snakke om sitt andre hjem.

[Anonym bruker]

Ja, det synes du nok. Du er fortsatt på bærtur hvis du mener det er en rasjonell ting å gjøre.

[Kreoline]

Jeg tørr i hvertfall å stå for det jeg mener med nick.

[Anonym bruker]

Jeg må flire litt. Det er åpenbart at det er samme anonyme du diskuterer med, ergo vet du like mye om meg som jeg vet om deg. Jeg vet ingenting om deg annet enn at du sier du ikke er stemor, og at du har et veldig spesielt forhold til hva det er greit å belaste barn med.

 

Jeg er en voksen dame med barn og stebarn. Mer trenger du ikke vite.Og ikke innbill deg selv at dine meninger er mer velfundamenterte fordi det står vinterbris på slutten. Det er for dumt.

[Anonym bruker]

Nei, nekte barn å snakke om det andre hjemmet synes jeg er riv ruskende galt.

 

Jeg har valgt en annen taktikk, jeg sier ifra at sånn gjør vi det her. Eller 'da gjør ikke jeg og mamma det på samme måte'. Det bruker å se ut som ungene tenker seg litt om da..

 

Forhåpentligvis skjønner barna en dag hva de har blitt utsatt for at den parten som bare snakker dritt/usannheter om den andre parten. Og at den parten som aldri snakka dritt om en gal eks faktisk er den som har beskyttet de og tenkt på barnets beste.

 

 

Annen Anonym

[Kreoline]

"Jeg har valgt en annen taktikk, jeg sier ifra at sånn gjør vi det her. Eller 'da gjør ikke jeg og mamma det på samme måte'. Det bruker å se ut som ungene tenker seg litt om da."

Ja, men da kritiserer du mor til barna og det er minst like stor synd her inne som mitt lite gjennomtenkte forslag. For når alt kom til alt kom jeg ikke på så mange gode eksempler, som jeg ikke hadde kunnet rive av i en gitt situasjon. Det er mulig å vise barna at ting kan gjøres på ulike måter, uten at man blir sett på som idiot. Det kommer an på hvilken relasjon stemor har klart å få til sine stebarn, en relasjon hun kan trenge hjelp til fra far og andre nærstående personer til barna. Har stemor og barna en god relasjon så tror jeg at det blir mindre grunn for barna å sverte stemor, men heller fortelle om det som er positivt. Det må jo være leit for barna å være i et hjem der man oppfatter og for gehør for at man ikke har det greit i et hjem som faktisk er ålreit.

[fult hus:)]

Vinterbris: I alle dager da, hun kritiserer da vel ikke moren til barna av den grunn at hun sier at de gjør d på foskjellige måter..

da hadde d vært noe annet om hun hadde sakt at. "mor gjør d feil, så hær gjør vi d riktig" men d er jo ikke noe slikt hun sier.. hun forklarer at d er forskjellige måter å gjøre ting på.. å d må jo være en kjempefin måte å ta d på..

 

HI: Vet du, jeg må nesten le litt når jeg leser innlegget ditt. ikke for at d er noe teit med innlegget, men for at hun dama er så sprengt i hodet at d er en skam.. d er jo helt tragisk.

hadde d vært eksen til samboern min som har vært slik, å iværtfall d med graviditeten.

ja da tror jeg nesten jeg hadde blitt litt pyskotisk selv å da hadde hun ikke fått d enkelt med å takle meg, d hadde hun skullet hadd helt klart for seg..

hun skulle fått merka hvordan d hadde vært om noen prøvde å gjøre livet surt for henne=))

selvfølgelig uten at barna hadde merka noe til dette, men særiøst. hadde hun rota i klærne mine, da sikkert også trusene. da hadde d vært krig..

[fult hus:)]

å foresten vinterbis: du er akkurat like anonym som de andre anonymene når du ikke har noen profil..

da spiller d like liten rolle om d står vinterbris eller anonym eller nå hva d måtte være:)