Frøya kom til verden 04. oktober (lang fødselshistorie)

[Noddy78, en av hver!]

Endelig fikk vi hilse på lille gullet vårt!

Ultralydtermin var 01.10.

Tirsdag 02. var vi til en vellykket ytre vending da gullet lå i seteleie de siste to ukene.

Jeg ble lagt inn og satt i gang med hormontabletter for at babyen ikke skulle snu seg tilbake igjen.

Jeg hadde rier hvert 3. minutt i nesten to døgn og fikk ikke mer enn 2 cm åpning. Lå med ctg registrering store deler av tiden.

Onsdag kveld spurte jordmor om mannen min ville overnatte da det var lite folk på føden. Vi fikk en fødestue og la oss til å sove.

Utpå kvelden, ca 23.00 kom det mye blodtilblandet slimete utflod. Fikk beskjed om at dette var positivt. Tok en paracet for å få sovet litt(hadde ikke sovet noe særlig siden jeg ble lagt inn).

Våknet kl 05 av at vannet gikk, da var jeg veldig glad for at jeg ikke var hjemme for det fosset ut i sengen og ut på gulvet.

Fostervannet var klart og fint så fikk lov til å gå i dusjen etter ctg og klyster.

Nå ble riene sterkere og gjorde vondt. Klarte meg fint så lenge jeg husket å puste riktig.

Inne på fødestuen igjen fikk jeg lagt meg over en saccosekk og fikk akupunktur, det hjalp veldig. Ble koblet til drypp fordi riene ikke hadde gitt noe mer åpning. Plutselig ble det for vondt å ligge på magen. Kom meg rundt så jeg satt med fødesengen i opprett stilling og føttene plassert i fotenden, mannen min måtte stå der nede og dra meg i armene på hver rie.

Kl 09.15 haglet riene og jeg var så sliten at jeg ikke klarte å kontrollere pusten lenger, jeg kapitulerte og bad om epidural. Kl 09.30 kom anestesilegen og etter 3 stikk traff han, var så sliten at jeg nesten sovnet i armene på jordmor mens han holdt på...

Riene mine ble nesten borte så dryppet ble skrudd opp.

Det var en befrielse å få tatt toppene av riene selv om jeg kjente det like godt i hoftene og bena(trodde faktisk at epidural fjernet all smerte men det er bare de som sitter i magen). Jeg fikk slappet godt av mellom hver rie og kontrollerte pusten igjen.

Det var ikke mye epidural jeg fikk i meg, fikk plutselig pressetrang og da jordmorstudenten kjente etter hadde jeg gått fra 2-8 cm på bare en time!

Nå ble det fart på tingene! Jeg fikk presse så mye jeg bare orket. På dette stadiet var jeg kjempevåken og smilte og lo og småskavlet med jordmødrene, var så utrolig deilig å endelig kunne gjøre noe aktivt!

Mannen min fikk se håret på hodet til babyen mens det ennå var 3 cm fra åpningen, helt mørkt hår!

Så fikk vi beskjed om at fosterlyden sank litt for mye når jeg hadde rie, prøvde et par rier til før jordmor tilkalte lege. Fra en pressrie til den neste gikk det fra 2-9 personer på rommet, leger, barnepleiere, jordmødre og andre. Gullet måtte ut og det hastet.

Jeg fikk beskjed om å slappe av og det ble satt vakum, riene ble borte men jeg presset det jeg var god for og kl 12.20 var hodet ute, 12.21 kom resten av kroppen.

Grunnen til at hun ikke kom ut selv var at hun hadde hånden inntil kinnet og kom ut med hodet og armen samtidig.

Mannen min fikk ikke klippet navlestrengen da hun måtte rett over i en kasse og sjekkes. Plutselig sa mannen min "det er en jente" her har vi gått i nesten hele 2007 og trodd det var en gutt! hihi

 

Jeg fikk henne opp på brystet etter noen minutter og hun var helt nydelig, løftet på hodet og festet blikket nesten med en gang, det var helt fantastisk!

 

Fødselen høres kanskje litt tøff ut, men jeg opplevde det som en knallfødsel likevel, selvom ting ikke ble som jeg hadde tenkt. Skjønner nå hvorfor folk rundt meg sa at man kan ikke planlegge hvordan det blir :-)

 

Frøya veide 3640 gram og hadde hodeomkrets på 38 cm. Lengden fikk vi ikke vite da hun hadde ligget i seteleie og de ikke ønsker å røre hoftene før babyen har vært til ultralyd, men barnelegen estimerte ca 51 cm, noe som kan stemme med tanke på at str 50 er litt trangt.

 

Vi kom hjem fra sykehuset på søndagen og da kom melkesprengen også...fikk et supert tips om å gå i dusjen og massere ut knutene i brystet og håndmelke i vamt vann, da var det litt lettere for Frøya å få tak i puppen!

Vi har vært på flere trilleturer og bare koser oss.

Ammingen går fint og hun sover stort sett hele tiden.

Var på helsestasjonen idag og veide henne, lagt på seg godt og veier nå 3700g.

 

Ønsker dere alle lykke til med fødselen!

Det er helt fantastisk å bli mor!

 

:-)

[TrøttSomEiStrømpe-]

gratulerer så masse!

ingen fødsel er lik, er veldig spent på min egen..

kos dere som småbarnsfamilie!

 

[Ein T]

må bare si du er knall tøff og flink som har fått til dette. hørtes ut som en hard fødsel. fikk en følelse av stolthet over deg når jeg leste dette

sant som du sier,en kan ikke planlegge en fødsel. gleder meg til min 30des

ellers vil jeg gratulere deg kjempe mye med frøya

[lillevips71]

Så flott at du fikk føde vanlig. Gratulere med Frøya. Jeg ble litt nysgjerrig da jeg er i uke 36 nå og skal til vurdering på Rikshospitalet mandag grunnet seteleie. Babyen har ligget slik siden uke 28 såvidt jeg vet, har prøvd akupunktur kombinert med moxa nå (2 dager igjen av behandling) men ingen vending av seg selv så langt. Har begynt å miste troen på normal fødsel. Men hva var grunnen til at de forsøkte vending så sent som 1 dag over termin på deg, viste dere ikke om det før? Hvor fødte du?

 

Lykke til med barselstiden!

 

 

[Noddy78, en av hver!]

Tusen takk jenter!

Hadde ikke klart det uten mannen min, han var til uvurderlig hjelp og støtte! Glemte helt å rose han!!

Han sa etterpå at hvis han skulle valgt yrke på nytt ville han blitt jordmor, var stort for han å være med på!

Han har en datter fra før som også var i seteleie, bekkenet hennes var for lite og vendingen mislykket så der ble det keisersnitt.

 

 

lillevips71:

Frøya ble estimert til 4200g på termindagen og A-hus har grense på 4000g på setefødsel, så alternativet var keisersnitt hvis ikke vendingen funket.

Spør på Riksen hva mulighetene dine er og hva de sier om vending! Jo tidligere du får gjort det jo lettere er det, men da er selvfølgelig risikoen større for at h*n snur seg tilbake igjen også da...

Eneste grunnen til at de fikk det til var at jeg hadde masse fostervann...var gul og blå og mørbanket på magen dagene etter, hodet sto og stanget i ribbenene og legen fikk det ikke til før på tredje forsøk.

Men det gikk! :-)

Lykke til!

[Fia77 og mamma! :)]

Gratulerer så masse med vesle Frøya!!!

Kjempefint navn forresten!!

Lykke til videre!!

 

Klem.