Noen oppegående sjeler her?

[Gjest]

Jeg trenger råd.

 

Da har vi kommet i den situasjonen at faren krever mekling. Det er i og for seg helt ok. Vi bor på hver vår kant av landet. Han helt nord, jeg i sør. Jeg har nektet han samvær pga et brev jeg fikk fra BV, som de hadde fått av politiet i hans kommune, der det sto at han var under etterforskning av diverse forhold. BV rådet meg (egentlig tvang meg) til å nekte han samvær.

 

Nå er han imidlertid frikjent for de fleste forhold,bortsett fra ett. Og han mener at det ikke er en barnevernssak. Jeg mener det siden han er altfor ustabil til å ta seg av barn.

 

Han har nå truet med mekling. (jeg vet enda ikke om det blir en realitet)

Hva kan jeg forvente meg i denne situasjonen? Han kjenner kun det eldste barnet. Det yngste har han null kontakt med og har heller ikke villet ha det før. Yngste ammer enda. (18 mnd)

 

Det sier seg selv at annenhver helg + en dag i uka ikke går. Men hva da liksom?? Hva med yngste som aldri har sett mannen før?

Og hvis han skal bli kjent med barnet; hvordan løse dette praktisk? Skal BF reise ned hit eller må vi reise opp dit? Eller?

 

Jeg ønsker meg fornuftige og seriøse svar.. Kanskje noen har erfaring?

[Gjest]

Ok, ei lita oppklaring: barnefar TRUER, advokaten hans sier at det blir krevd mekling. Men om det blir en realitet vet jeg ikke.

[Lillefy]

Jeg kan desverre ikke komme med egen erfaring, men skulle tro at du har en meget sterk sjangse pga situasjonen du har beskrevet samt det at barnevernet er på din side, og nok vil komme med anbefalinger mot ham.

Det vil jo ikke være i barnets beste å tvinges til samvær med en far de nesten ikke vet hvem er!!!!!

Ta vare på alle trusler fra far, alle tekster, dersom det er samtaler så skriv dem ned og skriv dato på. Dersom det er andre tilstede så skriv dem ned som vitner.

 

Lykke til!!!!!!!

[Gjest]

Enig med Lillefy.

Har ingen erfaring, men det høres jo ut som om han graver sin egen grav her.

 

Lykke til!

[Gjest]

Tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på! (til begge som har svart)

 

Men så er spørsmålet om jeg skal ha is i magen og vente på at han drar den til rettsalen?

 

Jeg kjenner at jeg ikke har lyst å sende barna mine til han Virkelig ikke!

[Gjest]

Jeg håper på flere innspill!

[Susan*lillegutt og mini*]

huff..litt av en situasjon du er i..KLEM!!

 

men,hvis BV har sagt til deg at han ikke få se barna sine,så er jo de på din side,og selv om han er frikjent på de punktene,er det vel en grunn til at han ble anklaget i utgangspunkte..eller..

 

hvis han aldri har sett eller møtt minstebarne,ser jeg ikke noe vits i at han skal det før han er mer stabil,og at du fremdeleser ammer tror jeg ikke en dommer blir å bry seg om hvis det skulle komme til rettsak,siden barnet er såpass gammel,og ikke trenger pupp,bare for å si det altså.

 

Men det som er vanlig når man bor så langt fra hverandre,er jo annenhver ferie og slike ting,er slik vi har det med datteren til sambo,hun bor sør og vi nord,og vi ser henne annenhver ferie og slikt,og har vi ekstra id eller hun har ,kommer hun hit.

Det er jo en mulighet..

Men om du ikke har lyst at barna skal få møte faren sin må du komme med noe konkret på hvorfor,sier ikke dette for å være begativ mot deg,men det er dette en evt rettsak vil føre til,hvis du bare sier at,nei jeg vil ikke,så er det det samme som å nekte faren og barne å møtes,har du noe konkret,slik som om han truer deg,så er det en annen sak,som de over her skriver,skriv ned hver gang du snakker med han,hva som blir sagt,evt. ta vare på alle trussler du får fra han,så har du en sterk sak til å ikke la de møtes vil jeg tro.

 

Håper det går bra med deg og dere får en ordning på dette,men husk på at barna er uskyldige midt oppi dette,og som oftes er det desverre dem det går utover.

 

Klem

[Lillefy]

Snakk med barnevernet og evt. jusshjelpen. Desverre har du ikke noe annet valg enn å vente på hva han gjør,-du kan jo ikke gi etter å sende ungene til ham!!!!??!

Men du behøver jo ikke å sitte innaktiv. Ta kontakt med alle instanser du kan og forbered deg så godt du kan. Jeg tror ikke han har en sjangse i havet!!

[Gjest]

Tingen er ikke at han truer MEG, men at jeg tviler på hans evne til å ta vare på barna!

 

Feks: påsken i år var eldstegutten hos han. Gutten har astma og trenger medisinene sine uansett om han er syk eller ikke. Når jeg spør om gutten får medisin der oppe så får jeg bare vage svar. Og ett av svarene var: nei, gutten er frisk og trenger ikke medisiner!

Da blir jeg selvfølgelig krakilsk og ringer fastlegen til gutten for å få han til å ringe barnefar og forklare han hvorfor gutten må ha medisiner uavhengig om han er syk (altså forkjølet, tett) eller ikke. Flutide er jo forebyggende og skal taes uansett om han er syk eller ikke.

Anyway, legen klikker og kaller det omsorgssvikt. Han ringer også barnevernet som ringer meg og spør om det er sant. Og jeg sier, som sant er, at jeg VET IKKE om han gir medisiner eller ikke. Og da sier de at om jeg er usikker på om barnet er trygt eller ikke så må jeg som omsorgsforelder ta ansvar. Dette gjør jeg også. Dagen etterpå reiser jeg opp til nord (der han bor) og henter gutten som da er på besøk hos farmoren sin.

 

Dette er en hendelse uavhengig av det andre brevet jeg fikk av barnevernet der de anbefaler å ikke sende gutten dit. Forresten så fikk jeg brevet om at han var under etterforskning noen mnd etter det som skjedde i påska. Og gutten har IKKE vært hos faren etter det, noe som jeg også forklarte BV. De sa at de ikke oppretta noen sak da de ikke hadde grunn til å se på min omsorgsevne.

 

Håper at jeg forklarte litt bedre nå