Flere som meg? (Hvor er gleden??)

[Anonym bruker]

Må bare si med en gang, at dette er en link for dem som sympatiserer eller har det like dann, IKKE alle dere som skal fortelle oss/meg at vi må skjerpe oss ol...

 

Jeg har angst. Angsten var under kontoll under svangerskap nr 1, men denne gangen er det verre. Vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, men, jeg gleder meg ikke, jeg...Venter og venter på at denne lille jublende gleden skal komme, men den kommer ikke! Hva hvis den aldri gjør det? Herregud, jeg føler meg helt forferdelig!! Denne babyen var jo planlagt og alle greier, hvorfor er det sånn da!????? Legen min sier at gleden kommer nok snart, men jeg vil at den skal komme NÅ!! Flere enn meg som sliter litt?? Hadde vært hyggelig om dere ville si noe om det, da jeg føler meg heeeelt alene akkurat nå:-(

Er forresten 3 mnd på vei...

Håper dere forstå at denne gangen velger jeg å være ....

[Anonym bruker]

Heihei:) Hvet det er mange som har det slik.

Vis du blar litt tilbake på trim 1 så er det flere som har lagt ut sin historie der.

Eller så kan det være det står noe på deprisjon forumet.

Det er ingen god sitvasjon og være i og håper du ikke er alene med det.

 

Sleit veldig de førtse mnd fordi jeg følte meg ikke fortrolig med det som hentde inni kroppen min og ble redd for at det ikke var dette jeg vill e allikevell.

Men etter og ha snakket med lege om dette har det hjulpet på og mors instinktet siver på merker jeg;)

[ohayoo]

Tror det er viktig at du snakker med noen om det, tror noen fødestuer/helsestasjoner har tilbud som kan hjelpe. Snakk med jordmoren din, hvis legen bare avfeier deg med at "det kommer nok", det hjelper deg jo ingenting.

 

Jeg har ikke angst som deg, men jeg har litt problemer med å forholde meg til det som skal skje. Tror alle andre (spesielt de som allerede har barn) gleder seg mye mer til babyen min skal komme ut enn det jeg gjør... ;o( Jeg både ser og kjenner jo at noe skjer med meg, men at det skal resulterere i en baby greier jeg ikke å forholde meg til.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei!

 

Tror nok du jeg har det omtrent på samme måte som deg. Har ikke så sterke depresjoner egentlig, men jeg tror jeg kan kalle det for en form for svangerskapsdepresjon. Alle snakker liksom om hvor lykkelig man er når man går gravid, men den følelsen har aldri kommet. Jeg er jo glad for å være gravid, og gleder meg til at den lille kommer egentlig. Det er bare at den lykkelige gledefølelsen ikke er der. Føler oftere tristhet, uten at jeg har noen som helst grunn til det. Spesiellt når det blir mye snakk om svangerskapet, og det blir det jo til tider, for alle rundt meg gleder seg voldsomt.....

Dette fører til at jeg blir forferdelig irritert på folk som bare mener alt vel. Når de spør om svangerskapet og hvordan formen er osv, og når de kommer bort og skal ta på magen og fortelle hvor koselig det er, så blir det bare til at jeg svarer krast tilbake....

Irriterer meg også over at når folk snakker med meg eller om meg, så er jeg liksom ikke meg lenger, men "hun gravide".

Alt dette er jo ting som andre gravide synes er veldig koselig, men som sagt så gjør det meg bare deprimert.

Er 25 uker på vei nå, og har på en måte infunnet meg med at sånn er det bare. Blir helt sikkert glad i babyen når den er her!! :-)

[Knotten2]

Jeg var også sånn forrige gang, hadde ikke angst, men den store gleden man alltid har hørt om uteble. Som deg, hadde vi også planlagt det, og babyen var jo veldig velkommen.

Selv etter fødselen var jeg liksom i det det samme vakuumet. Det tok noen uker, men så skyllet plutselig den store kjærligheten over meg. Vet ikke hvorfor jeg var sånn, klarte bare ikke å relatere meg til det som skjedde inni meg. JM sa til meg at det nok er ganske vanlig for førstegangsmammaer å ha det sånn. Det er jo voldsomme ting som skjer i kroppen og store omveltninger i livet forøvrig.

Nå venter jeg nr 2, og opplevelsen av å være gravid er helt annerledes, nå VET jeg jo hva som venter.

 

Tror det er mange som deg, så ikke bekymre deg! Følelsen kommer før eller senere.

 

Lykke til:-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har jo vært gravid før også, men da var det ikke sånn....hmmm....takk for svar, altså, men dere tror visst dette er min første, men det er det altså ikke...

 

klem fra....

[grand danois]

hei:)

 

jeg sjønte at detter er din andre. å jeg har d litt slik. ikke så ille... men jeg er ikke i den "lykke rusen" som jeg hadde med første:/

 

men jeg tror d er fordi at d er så stort å vere gravid første gangen,alt er nytt,spennende man vet ikke hva som sjer å alt er bare deili!! første sparka,gler sei til magen viser. + at med meg,var hele familien i ekstase. men denne gangen er de litt mer sann:"jaja.. d er så lenge å vente til barne kommer."

kansje d demper lykken min litt, at de er mer lay back enn de var med første. jeg vet ikke..

 

men sann er d da altså ikke denne gangen. man vet hva som sjer,man vet hva som kommer,man vet at d skal bli vanskeli å gjøre ting,vanskeli å sove +at du har et barn til å ta vare på. d er ikke bare å gå å legge seg slik man kunne med første.sette seg ned å slappe av,å tenke ijennom d som sjer med kroppen din...tiden bare flyr å man klarer ikke å fylle med på alt som sjer. jeg er allerede 15 uker,å d har gått så utruli fort.. d har liksom ikke gått opp for meg at jeg er gravid enda. jeg tror den deilige følelsen kommer når jeg får begjynt å handle inn litt til den lille..å får kommet på ultralyd.

 

dette var mine tanker da...

 

håper d hjalp litt:)

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk saltpute, det hjalp faktisk masse. Jeg tror mye av det du beskriver gjelder for meg også. Dette med at jeg denne gangen vet at det å være gravid ikke nødvendigvis er en dans på roser. At familien er mer lay back. At jeg ikke bare kan slappe av når jeg vil, og at alt er mer "uinteresant"...Pluss at jeg er så heldig med den første, som er helt perfekt, at jeg tenker at det kan bli vanskelig å bli like glad i den neste...Dette vet jeg jo at kommer, men alikevel:-) Tror også at mye av det kommer av at jeg fikk planlagt KS med førstemann, og ikke klarer å bestemme meg for hva jeg vil denne gangen. Vet jo hva jeg går til med KS da, men man er jo egentlig lagd for å føde normalt da...og det vil jeg gjerne oppleve også:-) Skal inn i Gaia gruppen på Ullevål, så det kan hende mye retter seg da:-) Tusen takk for alle svar, og all støtte. Lykke til til dere andre som også har slike tanker:-)

 

Stor klem fra...

[grand danois]

d var bra at jeg kunne hjelpe:)

 

masse lykke til:)