JEG MÅ BARE SPØRRE HER.. trenger råd

[Galskapens overhode]

Dette skulle nok egentlig ligget under mine, dine, våre.. men ønsker svar raskt

 

Jeg har barn fra tidligere forhold som nå er 4 år.

Barnefar ønsket ingen kontakt med barnet. Når hun var 18 mndr tok jeg kontakt med familien hans 100 mil unna og reiste dit for at de skulle få valget og muligheten til å bli kjent med sitt nyeste familiemedlem.

 

Vi ble tatt godt imot, og de var kjempeglade for at jeg tok steget.

Da jenta var 3 år begynte far med litt samvær.. ca 5-6 gngr på ett år.

Nå da hun ble 4 har vi en ordning der hun er hos far 1 helg pr mnd.

 

Fra hun var 18 mndr til hun var 2,5 år reiste vi 3 turer til hans familie på 3-4 dager, og de har også kommet til oss for å hilse på jenta. Faren var til stede på 1 av de turene.

 

Nå det siste året har jeg vært i et nytt forhold. Jeg fortalte sambo hvordan mitt forhold til hennes familie og far var fra begynnelsen av forholdet. Nå i november har jeg en sjanse til å reise nordover med jenta igjen.

 

Sambo mener at nå som vi tre er og skal bli en egen familie er det feil av meg å opprettholde den gode kontakten jeg har fått med jenta mi sin side av familien. Han mener det får være farens oppgave å opprettholde kontakten.

 

Jeg mener at det er viktig for jenta mi å ha god kontakt med familien på begge sider, når begge sider ønsker det, samt at hun også ser at på tross av situasjonen, så har hennes familier også en god kontakt og tone.

 

Er jeg helt ute på villspor her?? Føler meg som den store stygge ulven. Han mener jeg ikke prioriterer det som nå skal være oss, og vår familie.

 

Håper noen kan si sin mening. Er rimelig fortvilet over dette.

 

[Lille`mor & lillebøll]

Din oppgave er og gjøre det som er best for ditt barn ikke din samboer!

Om ikke det for barnefarens skyld,men kanskje det er andre også..besteforeldre??

Synes du skal snakke med barnefaren om dette,han burde jo også ta en del av kontakten og hejlpe litt til.

 

Men uansett så er det ditt barn som står først rekka her!

Det må du huske...Det kan være lett og glemme barna oppi slike sitvasjoner.

[LivetErEnLek]

Hva jeg mener om dette er vel rimelig uvesentlig, men jeg vil bare appaludere deg! Det er utrolig viktig for jenta di å ha kontakt med HELE familien sin, og når faren ikke er oppegåande nok til å gjøre dette på en ordentelig måte, synes jeg du er kjempe flink som tar tak i ting.

 

Kan det være det at din nye samboer føler at han er mer pappa enn den biologiske faren og føler seg truet av faren og hans familie? At han egentlig ønsker at datteren din skal se på han som far og derfor vil ha henne for seg selv uten konkuranse? For mange menn er det vanskelig å forholde seg til at kvinnen i hans liv har levd før hun traff han og det at dere reiser bort på den måten tydeliggjør at dere har en del av deres liv som han ikke kan være del av.

 

Utifra det du skriver, virker det på meg som om du har en samboer som så gjerne vil starte et "normalt" familieliv, tuftet på normer som ikke eksistere, fra den gangen man var mor far og barn. Han er nok oppriktig glad i dere begge to og vil dere vel, men kanskje du må forklare han hvor viktig det er for den lille jenta som han bryr seg om at du gjør som du gjør. Du burde vel også kanskje sørge for at han føler at han er en viktig del av jentas liv og gi de to noe som bare er deres. Det renger ikke å være noe stort, men hva med at han overtar lesingen ved leggetid, har en fast dag de går i svømmehallen sammen bare de to eller noe i den gata der som kan skape bånd og som viser at du annerkjenner han som viktig for din datter og som et foreldrefigur.

 

Lykke til videre

 

Klem fra

[>>>>>>m<<<<<<]

Jeg er i veldig lik sitasjon som deg! Jeg har også opprettholdt kontakten med familien til sønnen min i Nord-Norge -selvom faren ikke er noe særlig i bildet. Dette er vi alle veldige fornøyde med og familien hans er fryktelig takknemmelige for at jeg "har gått litt ut av min vei" for å få dette til å fungere. Farmoren er her hos oss (har ny samboer nå) på besøk stadig vekk og vi komer så godt over ens at hun til og med var med meg på min 1.kontroll hos legen nå som jeg er gravid med min nye kjæreste, hehe.

Min samboer syntes dette er helt greit -han syntes til og med det er en bonus! Flere mennesker som er glad i sønnen min/"vår" og mange å lene seg på nå som vi skal ha et nytt barn.

 

Syntes IKKE du er urimelig i DET HELE TATT!

Man kan jo ikke plutselig ignorere hennes side av familien nå som hun har blitt så stor og siden det er familien du har hatt mest kontakt og omgang med -ikke faren- så blir det jo for dumt å snu helt om og plutselig forvente at han skal ta den delen.

Dette må jo handle om noe annet fra samboeren din sin side, kan det virke som. Ta en ordentlig prat, for jeg syntes du gjør en god ting ved å opprettolde kontakten med hennes familie uavhengi av faren hennes. De og henne skal jo ikke straffes for at han ikke tar sin del av ansvaret?!

[SheWitch med nr to]

Jeg syns det er kjempeflott av deg at du engasjerer deg så mye for at jenta di skal få kjenne familien sin! Utrolig bra gjort av deg!

 

Angående samboeren din, han har jo rett i at det er dere tre nå. Men det betyr ikke at ikke datteren din skal få ha kontakt med sin familie allikevel. Hva om han blir med? Det er jo såpass lenge siden det var noe mellom deg og faren til datteren, så det burde jo ikke være noen gnissninger der, og familien hans bør jo forstå at du får deg en ny mann i livet ditt, som også vil ta del i livet hennes?

 

Du kan jo spørre ham da, et litt hypotetisk spørsmål: Hva om det var andre veien rundt? Hva om HAN var din datters far, ville ikke han hatt kontakt med henne og ønsket kontakt mellom henne og sin familie til tross for at du har gått videre i livet?

 

Lykke til vil jeg uansett ønske deg. Du er på ingen måte urimelig, men saken er litt vanskelig, og det forstår jeg godt.

[>>>>>>m<<<<<<]

litt tilleggsinfo:

Nå var jo sønnen min bare et halvt år når jeg traff min nye utkårede, så det blir jo kanskje litt anderledes alikevel, men ville bare si at han skal være med til Nord neste gang vi skal oppover. Så, sånn som hun andre over nevnte, kanskje du skulle invitert med den nye samboeren din oppover og? Dette er jo faktisk det som er den "moderne" familien og mine og dine og våre blir jo mer og mer vanlig :-). Lykke til så masse. Håper alt ordner seg for dere :-)

Klem

[Galskapens overhode]

tusen takk for at dere tok dere tid til å lese gjennom og sette dere inn i situasjonen..

 

Jeg føler meg ikke lenger helt på villspor her i hvertfall. Og det er litt godt.

 

Håper sambo en gang vil forstå at han han gjennom å velge å være med oss også frivillig tok steget inn i noe som er litt større enn en helt ordinær familie. Hvis han blir positivt innstilt til dette vil nok han også se fordelene, og hvilken glede hun har av å ha muligheten for å være med hele slekta si..

 

Familiebånd er utrolig viktig for meg, og også at vi nå er en liten familie.

 

Sambo er helt og fullt med på hverdagen til jenta mi. Vasker henne i dusjen, leker, leser, er med på kveldsstell.. Han er kjempeflink..

Kan hende han føler han må konkurrere med en annen familie som han ikke ønsker være en del av vårt felles liv.

 

Jeg forstår ham så godt, men samtidig føler jeg det blir så feil av meg å bryte ned det jeg har klart å bygge opp.

 

Tusen takk igjen damer..

.. når stormen har roet seg, så klarer kanskje sambo å se min side av saken også..

[mammamammamammamor]

eg vill si at det er flott at du holder kontakten, og synes du bør fortsette med det

inkluder den nye samboeren

[mamma til 2 små:=)]

Jeg syns han er litt lite forståelig på dette og kansje en smule umoden!!!

 

Jeg syns du er kjempe flink som holder kontakten med dem og det syns jeg du skal gjøre for din datter videre:=)

 

Han nye mannen i livet ditt har lite han skulle sagt syns jeg når det gjelder dette temaet....

 

Ikke gi opp så viktige kontakter for en mann etter 1 år:=)