Min tråring - en tornado!!!!!!!!

[tiltiderensom]

Tre års trass er verst sies det, men ikke ante jeg at det var så grusomt utmattende og strevsomt!

 

To uker siden fylte datteren vår tre år, og nå er hun nesten ikke til å ha i hus, hun er så sint!! Hun er födt med dobbel dose temperament og masse egen vilje, noe jeg synes er flott bare hun lärer å bruke det riktig...Hun er veldig taleför og er en liten Klara-klok, så hun har alltid värt veldig enkel og hyggelig å väre sammen med. Sambo jobber veeeldig mye, og jeg er den som ordner alt på hjemmebane og med vesla. Vi flyttet til nytt sted i sommer og jeg er for tiden hjemmevärende. familie og venner bor langt unna. Forelöpig har vi liten omgangs krets. Datteren vår er i barnehage daglig. Hun stortrives med det. Jeg er syv mnd. på vei med lillebror. Og begynner å merke svangerskapet litt nå, selv om jeg ikke er så stor ennå, og formen er bra.

 

Vel, utfordringen vår er at hun favoriserer meg hele tiden og tester faren sin hver gang han skal hjelpe til eller gjöre noe med henne. Hun er direkte slem med han og oppförer seg som en drittunge mot han. Det er med andre ord mye krangling og mye höye stemmer hjemme hos oss for tiden, og jeg holder på å bli gal!!! Jeg er utdannet pedagog, så forsöker 'alle' triksene i boken, men jeg blir så frustrert, lei meg og fortvila over situasjonen. Og jeg gruer meg til babyen kommer, for hvordan blir det da?? Siden hun er så mammadalt... Vi snakker masse sammen, og hun kysser magen og stryker på den hver kveld. Hun spör om pupper og melk og alt som har med babyen å gjöre og får svar, og da virker hun tilfreds og spent. Men det er altså dette far-datter forholdet som gjenstår å få skikk på. For selv om jeg kan väre like streng som far, noen ganger strengere også, så straffer hun han og ikke meg...Nå har vi laget et belönningsystem (fra i dag): Hvis hun ikke roper og skriker, hvis hun klarer å legge seg med en smokk istedet for to uten rabalder (trapper ned på bruk av smokk), hvis hun lar pappa hjelpe henne og hvis hun samarbeider ved stell osv. skal hun få perler på et glass, og når hun har x-antall perler (5 til å begynne med) skal hun få lage noe av de. Bryter hun avtalen tar vi en perle fra glasset. Er spent på å se om det fungerer.....

 

Er det flere som har det sånn?? Er det flere som synes tre års trass er pyton og vanskelig??

 

Vi har det så fint stort sett, men en situasjon kan gå fra kos til kaos på et sekund! Og når ballen begynner å rulle er det ikke lett å stoppe den med det förste....

 

Hun er sånn på hjemmebane, i barnehagen er hun bestemt, men veldig grei å ha med å gjöre, og når vi er borte er hun kjempeflink, höflig og et prakteksemplar...men det er vel en god ting..

[Smånetta 14.mai]

Jeg er ikke utdannet pedagog(, men skulle ønske jeg var det noen ganger...). Har bare et lekmannsforslag. Kan det være at hun mister kontakten med pappaen sin litt i hverdagen og må teste grenser med ham for å vite hvor hun har ham?

Jeg ville tro at å tilbringe mer tid med pappa kunne hjelpe på?

Dette vet jeg ikke, da, men ville gjøre et forsøk på å hjelpe for det høres så slitsomt ut.

[sunshine2]

Jeg har også en treåring hjemme (gutt vel og merke). Han er også født med sin dose med temperament og vilje. Vi har også hatt våre runder. Mannen min jobber i nordsjøen og er mye borte. Men deres forhold er veldig bra. Det er ingen sure/sinte miner fra 3 åringen der.

 

Men hvis jeg er borte en dag eller to.... Vært på reis med jobben eller liknende... Da blir jeg testet. Jeg vet han har savnet meg og han har sagt at han gleder seg til jeg kommer hjem. Men når jeg kommer blir jeg møtt av en "kald" skulder og furting. Da skal jeg ikke få kos og han skal ikke snakke med meg. Det jeg har funnet ut er at han skal straffe meg for at jeg har vært borte.

Vi har løst dette med at jeg er mye sammen med poden da. Jeg tar meg av alt stellet og nattapuss, koser masse osv...

 

Heldigvis har det gått mye bedre de siste gangene jeg har vært borte. Og jeg har ikke vært mye borte, fordi jeg har fått så dårlig samvittighet når jeg har kommet hjem.... (",)

 

Ønsker dere i hvert fall masse lykke til og håper at det blir lettere for dere også etterhvert!

 

[*Lenn* :-))]

Hei!

Jeg er også pedagog...men ikke alltid det er like enkelt å være pedagog på hjemmebane

 

For min del ser det ut som om datteren deres og pappaen får altfor lite tid sammen og at datteren deres straffer far for det... Rett og slett at hun "tar igjen" når hun treffer ham i stedet for å bli kjempeglad for å se ham...

Hun kommer plutselig på at han har vært borte fra henne og bruker sinne og trass for å demonstrere det....

Kan det være noe i dette tror du?

 

(Er sånt man ofte ser i barnehagen når enkelte barn blir hentet og reagerer med hyl og skrik når når de ser mor eller far igjen.De kommer rett og slett på at de ble forlatt før på dagen og skal "demonstrere" det...)

 

Mer kvalitetstid sammen med far er mitt råd Lykke til