Gå til innhold

Jenta mi skal slutte i barnehagen..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Barnehage fungerer ikke for jenta mi, hun trives ikke, og tilveningen er et helvete for oss alle. Har holdt på i tre mnd, men nå vil jeg ikke at hun skal ha det fælt lenger, så hun blir hjemme med meg et år til. Er to år og blir snart storesøster. Mange synes nok at jeg er gal som tar henne ut like før termin, men det får så være.

Noen som har gjort det samme?? Noen med erfaring??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ingen erfaring, men vil bare si at jeg synes det er flott at du gjør det! Lykke til! :-)

Skrevet

Hei! jeg jobber selv i bhg, og lurer på om du har prøvd å prate med personalet der? for noen barn kan trenge en lang tilvenning, og som oftest er det verst for mor og far. men om det bare er gråt hele dagen, burde jo personalet i bhg ta tak i henne og prøve å gjøre henne trygg. Et barn i 2 års alderen er veldig bevisst på at mamma går, og kan bli ekstra utrygg på om du kommer tilbake. Jeg ville nok ha prøvd litt til, når du går ut i permisjon, har du jo mulighet til å gi henne korte dager, la henne få en myk start på dagen. For når babyen kommer kan det være godt for 2 åringen å ha en egen arena for lek og oppmerksomhet fra voksne. et lite tips bare... vet jo ikke hvordan jeg hadde taklet dette selv altså. Lykke til uansett hva du velger!

Skrevet

om min gutt hadde mistrivdes så lenge har jeg også tatt han ut, ingen tvil! kanskje prøvd noe annet, dagmamma kanskje...

Skrevet

Ja!

Jeg tok ut min eldste da neste barn kom.

To årsaker til det:

1. Eldstebarnet trivdes ikke i barnehagen (høres det kjent ut?)

2. Jeg så slett ikke poenget med at andre skulle passe mitt barn - når jeg gikk hjemme selv :-)

 

Vet du hva? Vi hadde et knallherlig år!! Vi koste oss, bakte, tegnet, gikk lange turer, lekte i snøen, i vannet, i sjøen, i sanden, vi hadde ekte picnic i skogen (79 meter bak huset, knis!) og vi gjorde mye kos. Til og med husarbeid var en lek. Eldsten fikk bøtte og klut eller egen mopp, alt var en lek.

Jeg tuller ikke, det fungerte så bra. Jeg fikk giret ned til et roligere tempo, og det gjorde meg godt!

 

Det har heller aldri vært noe problem for eldsten å komme inn igjen i "samfunnet" etter det friåret! Vi så selvsagt andre mennesker og barn det året også...!

Dette er et år eldstebarnet snakker om som det beste året av sitt liv :-)

 

Dette går bra! Kos deg med barna dine! Nyt tiden - den går så fort!

 

Skrevet

Skjønner deg faktisk godt, jeg er hjemme i permisjon selv nå og hadde ikke sendt gutten min i barnehagen hvis han ikke hadde trivst der (min har allerede gått ett år).

Har ikke erfaring med det samme, men har hatt gutten min hjemme mange dager innimellom så vet hvordan det er å være hjemme med to barn. Det er hektisk til tider, og føler av og til at jeg ikke strekker helt til for å dekke behovene til begge to, men tror det er mest noe jeg føler på selv. De første mnd var slitsomme, men nå går det veldig greit. Om ikke storebror hadde hatt det så moro i bhg hadde jeg faktisk vurdert å ha ham hjemme.

 

Hvis du har råd til det kan du jo vente litt med å si opp plassen, og bare slutte alikevel. Kanskje det får henne til å snu, at hun finner ut at det var litt moro der alikevel nå som hun ikke må gå. Kan jo være verdt et forsøk. Hvis hun bare er kjempeglad for å være hjemme så kan du jo enten be om permisjon fram til neste høst, eller ta henne ut.

 

Har selv jobbet i bhg, den lengst tilvenningen vi hadde der holdt vi på i ca. 5 mnd. Gutten var helt hysterisk, grein store deler av dagen i ukesvis og nektet å spise i bhg. Sluttet etterhvert å grine hele dagen, men var mye gråt og han var stille og småsur. Plutselig snudde det totalt om, bare fra en dag til neste omtrent. Han ble verdens blideste snilleste lille gutt, utrolig godt humør, gråt aldri, spiste bra, kom springende inn hver morgen og det hendte han ikke ville hjem. Tror han var det tryggeste og mest tilpasse barnet der resten av tiden han gikk hos oss.

Ikke vet jeg hva som lå bak, om det var trass, usikkerhet eller noe annet, men det gikk iallefall over og ifølge foreldrene vokste han veldig mye på det, hadde vært en engstlig gutt hjemme og men ble veldig trygg og selvsikker der også.

Andre som har jobbet i bhg har fortalt om liknende hendelser, på den måte at barnet plutslig har snudd om

 

Ble litt langt dette, men var bare for å illustrere at det faktisk kan bli bra veldig fort og at hun kanskje har godt av å være der OM det skjer.

Men det er tøft, man har ingen garanti for hvor lang tid det vil ta å tilvenne henne og siden du har muligheten til å ha henne hjemme ett år er det kanskje det mest riktige.

Skrevet

Tusen takk for svar!! Har vært veldig vanskelig å bestemme seg, vil jo hennes beste. Har andre barn å være sammen med på samme alder, så den sosiale biten kommer til å gå bra. Og åpen barnehage..

Hun er i en avdeling med 17 andre små, føler at hun forsvinner i mengden. Hun griner ikke hele dagen, er bare så veldig, veldig trist og lei seg og sier hu ikke vil. Kjemper med tårene hele formiddagen og vil bare sitte i voksen-fang. Har også jobbet i barnehage og sett hvor fælt det kan være for et barn å ikke trives.

Søker permisjon fra plassen hennes, skal søke henne overflyttet til en mindre barnehage til høsten igjen. Tror det kommer til å gå bedre da..

 

veldig godt å lese om andres positive erfaring:-)

Skrevet

jeg jobber selv i bhg og har gjort det i 10 år. jeg har aldri hatt problemer med barn som skal begynne i bhg. et lite tips er å la pappa ta tillvenningen. barna gråter mye mindre. vi mammaer føler veldig på det å gå fra de søte små og det merker de veldig fort. det er også viktig at den samme voksne møter barnat hver dag. går barnet i delt plass så pleier jeg å le dem gå hver dag den første uken. det er lettere å bli trygg når det er flere dager etterhverandre. og tl slutt. lag en fast rutine.kom inn i bhg. hils på de voksne hang av klæren og stt på plass evt matboks så er det tid for å si hade...vink i vinduet eller gi EN kos. har bør det ikke være rom for å dra tiden veldig ut det er har barna prøver ut hvor lenge kan jeg få mamma til å bli...

Skrevet

Har prøvd alle varianter..:-( Men er ikke hylgrining, bare tristhet som aldri går over..Vet jo at hun kommer til å slutte å gråte til slutt, det gjør jo alle barn, men vi vil ikke tvinge det gjennom når vi har mulighet til å ha henne hjemme. Også slipper vi stress om morgenen, at hun blir syk hele tiden, vi slipper en sur og sliten jente som bare hyler og trasser hele ettermiddagen. Vi får friere dager til å gjøre hva vi vil: gå på åpent lekested,åpen gård, leke med andre unger, besøke besteforeldre når vi vil i uken ..osv osv..

Er vel ikke ille det heller,vel?

 

Skrevet

Så flott at du gjør det!! Grusomt hvis de mistrives....

Kan jo hende pia synes det blir ekstra grusomt når babyen får være hjemme med mamma og ikke hun?? Så jeg tror det er bra for storesøsken å få være hjemme. Hun er jo bare to år, og har slett ikke vondt av å være hjemme litt til!

 

Lykke til med to barn hjemme :)

Skrevet

Synst det var bra jeg. Har også søsken på samme alder her hjemme i tillegg til baby. Fungerer veldig bra.

Viser at du setter barnets behov foran dine. Det er en god mor. Synst jeg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...