Nickie_og_GuttaBoyZ Skrevet 11. oktober 2007 #1 Skrevet 11. oktober 2007 Gutten min er veldig flink til å utrykke seg selv. han sier mange 2-3 stavelses ord, så han er veldig lett å forstå. om nettene er han likevel et mareritt.han vokner ofte, å vi går inn til han. Da griner han ukontrollert uten å ville fortelle hva som er galt. griningen begynner først som litt sutring, for så å bli krampegrining. vi tar han ikke opp, men trøster han i senga si. han nekter å fortelle oss noe, vise oss noe, bare hyler og NEKTER å roe seg. han reiser seg opp i senga, å står å gråt/trasser uten at vi skjønner noen ting. vi blir såklart kjempefrustrert...ofte varer dette i en time om gangen. sikkert en kombinasjon av trøtthet og noe annet vi ikke skjønner, men det blir ikke bedre etterhvert som han vokner til heller! tror ikke det er mareritt, for da pleier han å vone veldig brått å se redd ut. hvordan forholder man seg til slik?
Mille** Skrevet 11. oktober 2007 #2 Skrevet 11. oktober 2007 Høres ut som nattskrekk. Føler du at du ikke får kontakt med han, at han egentlig ikke er våken selv om øynene er åpne og han hyler? Sånn var snuppa mi en periode, men hun var 4-5 år da.
Nickie_og_GuttaBoyZ Skrevet 11. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 11. oktober 2007 ja det er akkurat slik det er.... føler ikke jeg får kontakt på en måte.... hvordan forholder man seg til nattskrekk da?
Mille** Skrevet 11. oktober 2007 #4 Skrevet 11. oktober 2007 Syns det var veldig vanskelig, for det nyttet ikke å trøste, hun enset ikke at vi var der engang. Vi satt der sammen med henne å prøvde å roe henne ned, til slutt roet hun seg, men tror ikke det var vi som roet henne, det måtte liksom gå over av seg selv. Slitsomt....
prekæs Skrevet 11. oktober 2007 #5 Skrevet 11. oktober 2007 Når min min sønn er slik, tar jeg han opp og snakker til han for å få kontakt. Så fort han får "kontakt" eller våkner, roer han seg. Og sovner som regel med en gang igjen. Tror han drømmer. Jenta mi var også sånn noen ganger. Skjedde som regel etter en dag med masse opplevelser.
Yellowgoldfish Skrevet 11. oktober 2007 #6 Skrevet 11. oktober 2007 Har opplevd det med 2-åringen min noen ganger - vi har tatt ham opp og bare kost og roet og klappet og trøstet. Noen ganger roer han seg fort andre tar det timevis og vi må trøste på rundgang! Det hjelper lite å spørre og grave om hva det er eller prøve å snakke ham til fornuft - bare holde rundt og kose.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå