..og så kom hun - en fin fødselshistorie!

[prima donna]

Takker for meg her inne med en kort versjon av en stor happening - lykke til dere andre!

 

Onsdag 3 oktober var den utmattede, slitne og drittleie gravide plutselig full av energi. Fikk for meg at nå må jeg pakke den berømmelige bagen + en sekk til storesøster som skulle til farmor når fødsel startet. - er overbevist om at kroppen bare "visste" at nå skulle baby snart ut. Gikk og la meg kl 23, våkna kl 0055 av første ri. Var litt usikker på om det var en ri eller en sterk kynner - som jeg var plaget med siste tre uker av svangerskap. Etterhvert ble det imidlertid klart at dette ikke var kynnere, de gjorde mye mer vondt. Kl 06 torsdag ringte vi farmor som kom og hentet storesøster, da var riene såpass at jeg måtte lukke øynene og holde meg i noe når de kom. Men...så dabbet de selvsagt av. Skikkelig nedtur, men jeg tenkte a,t ja da får jeg jo sove litt. Sov et par timer, så kom de tilbake, veldig uregelmessig både lengde og frekvens - men vonde var de. Ca 5 på ettermiddagen dro vi til føden, da var jeg sliten etter lite søvn og masse vondt, og riene kom nå med mellom 10 og 5 min mellomrom. Ble undersøkt og fikk den mest demotiverende beskjed man kan få når man tror man føder; du er bare helt i begynnelsen av modning/latensfase - alt de kunne kjenne var en myk tilbaketrukket mormunn, ingen åpning... Fikk høre at dette kan ta dager for førstegangsfødende - som jeg ble regnet som siden forrige barn kom med KS. Dro hjem igjen. Denne natta var det mye vanskeligere å holde motivasjon oppe. Fikk ikke sove, hadde rier jevnt og trutt med mellom 15 og 5 min mellomrom hele natta, men de ble ikke regelmessige før på morgenkvisten. Jeg ville ikke dra på sykehuset og bli sendt hjem en gang til, så jeg ventet så lenge som mulig med å dra hjemmefra, vi bor uansett bare 15 min fra sykehuset. Sambo tok tiden mellom riene og ble mer og mer oppsatt på at vi måtte dra. Da det var ca 4 min mellom dem kom det en kjempesterk ri, som også overbeviste meg om at det kunne være greit å komme seg litt nærmere en jordmor eller to. Dette var ca 0930 om morgenen fredag. På sykehuset konstanterte de 6 cm åpning! - Jeg ble jubelglad og fikk med ett en stooor dose energi og motivasjon. Fikk tildelt fødestue med en gang, og der fikk jeg sitte og gå litt rundt i en prekestol mens jeg supet lystgass. Lystgassen var himmelrike, og gjorde riene enkle å håndtere frem til jeg kom til overgansfasen. Da ble det litt verre, og jeg avreagerte med å begynne å smårope litt på toppene. Etter ca 3 timer ville jordmor undersøke meg igjen, jeg hadde ikke villet før. Opp i fødeseng bar det, og jeg fikk beskjed om at her var det full åpning og bare å trykke i vei når jeg kjente trykketrangen kom. Herifra var det intenst, men jeg følte meg hele tiden trygg - hadde en fin jordmor. Ropte så høyt som jeg ikke ante man kunne, det hjalp liksom å få fokus vekk fra toppen av riene som jo var ganske vonde. 50 min etter at jordmor målte full åpning lå vidunderet på brystet mitt, sprek, nydelig og fantastisk! 37 timer fra første ri til hun var ute, men bare 1,5 time med intens fødsel slik jeg opplevde det. Det vanskeligste var å motivere seg til en hjemme-natt nr to med rier da jeg ble sendt hjem etter første tur til sykehuset. Den euforiske lykkefølelsen er bare helt ubeskrivelig - varer enda nå 6 dager etterpå.

 

Har jo nå prøvd både KS og vanlig vaginal fødsel, for meg var vaginal fødsel helt klart den fineste opplevelsen, på tross av smertene - for de som måtte lure på det.

[TrøttSomEiStrømpe-]

gratulerer så masse!!

kos dere m det nye familiemedlemmet!

[Gjest]

 

Gratulerer så mye med den lille )

[Ein T]

ååå for en fin historie. gratulerer så mye å masse lykke til videre .

[Little Dreamer]

takk for nice story.gratulerer.

[tobylina]

Gratulerer!! Jeg hadde termin for 6 dager siden og er KJEMPE klar for fødsel. Lykke til videre med knøttet :-)

[Tussa og Sofie]

Gratulerer så mye, flott historie ;o)

[Bea har snart 4 barn?]

Gratulerer!!!!!!!Fin historie da