angående det å la mannen i huset slippe til,,,,

[Anonym bruker]

jeg fikk nå min første for noen uker siden,og jeg har allerede merka selv at jeg ikke er noe flink til å la sambo slippe til,helst skal jeg gjøre alt selv,skifte,bade,mate(gir bare flaske),legge,trille,trøste...

så er ganske utslitt om dagene,hvet jo at jeg kan til dette selv,har virkelig lyst til å la han komme til,men freaker helt ut når han skriker,og sambo ikke får roa han ned,så det ender med at etter 3 minutter så tar jeg over,ikke for at sambo vil,men at jeg får helt vondt av å høre lillemann skrike...

begynner å merke dette på lillemann også,at fanget til mamma er best,og at det er bare jeg som får til å legge han om kveldene,uten at det tar 1 time...gjør jo meg selv bare en bjørnetjeneste,er fulltstendig klar over det,for det blir jo bare verre som tiden går...men..er dette et "kjent" fenomen eller er det bare meg som er rar...noen som har noen tips eller råd for en mor som sliter med "separasjonsangst"....

 

takker...

[Lillegull78]

ikke bare du som har det sånn!! Er veldig sånn selv jeg..Tror de fleste har det på den måten.Når man er sliten fra før,så orker man liksom ikke høre på at ungen skriker lenger en nødvendig,og han roer seg med en gang hos meg også.....

[Gjest]

Prøv å snu det og tenke på at ved at du tar over så stjeler du fra barnet ditt, du stjeler verdifull pappatid fra ham. Du stjeler muligheten for å la ham knytte sterke bånd til flere enn deg fra han er bitte liten av. Mener det ikke så brutalt altså, men det kan kanskej hjelpe litt på? Og kom deg ut av huset! La samboeren din få være litt alene i huset med babyen. Prøv å teke at han er akkurat like flink som deg selv om han gjør ting anderledes enn du ville gjort.

[Suturtang]

100% enig med Alva! De fleste unger for "for mye" av mor og "for lite " av far

[Entil?]

hehe...det HI skriver her høres temmelig kjent ut,har selv en på en mnd,og føler det akkurat slik...

det alva,mamma til 3:-) sier høres ganske fornuftig ut..har ikke tenkt det slik,men det er jo absolutt sant..skal prøve å komme meg ut av huset idag,og la sambo få litt alene tid med gutt sin:)

[Gjest Ut på tur]

Her deler vi på masse. I starten da hun var helt liten og jeg strevde med ammingen og brukte veldig lang tid på den så tok pappa nesten alle bleieskiftene. (også om natten)

Pappaen har også vært på masse trilleturer alene når hun skriker sånn at jeg skal få hvile og lade opp og lage melk.

Badingen gjør vi sammen, er jeg alene dusjer vi.

De gangene hun får flaske er det som oftest pappaen som gjør dette sånn at hun er trygg på han til den dagen jeg skal ett eller annet hun ikke kan være med på. Det er desverre jeg som trøster henne best og det "irriterer" meg litt for når hun gråter mye hadde det vært godt med litt avlastning.

 

Jeg er utrolig glad i jenta mi, men er viktig hun knytter tette bånd til sin far også, og det er jo viktig at jeg ikke blir helt avhengig av henne også.

Men det er sånn jeg tenker og vi er jo heldigvis alle forskjellige

[babyandme]

Er ikke unaturlig at mor og barn har spesielt sterkt bånd pga mor har båret babyen i magen i mange mnd og født barnet.. det er ikke til å stikke under en stol at det første leveåret er nok babyen knyttet mest til moren.. men dette vil jo utjevne seg mer etterhvert, og det er positivt hvis faren også får være delaktig i praktiske gjøremål i hverdagen og kunne gi kos helt fra starten av:) Det viktigste er at du gjør det du synes blir mest naturlig for deg, og husk å ha en åpen dialog med barnefar om det! Lykke til:)

[Gjest]

"Heldigvis" har jeg vært så mye plaget at gullet og pappaen har vært nødt til å gjøre det meste sammen. De første ukene var jeg så støl nedentil at jeg knapt kunne røre meg og da stelte pappaen også matet jeg. Etterpå så skar det seg helt med ammingen og endte i en enorm brystbetennelse som resulterte i sykehusinnleggelse og da ble pappaen nødt til å ta matingen også!

Nå nyter jeg at vi kan dele på alt, både gleder og skit-bleier ;-))

[Anonym bruker]

Bare nyt at pappaen hjelper til. Her i huset har jeg hatt ansvaret for junior hele tiden for pappa'n er bonde og har ikke tid til å være så mye inne. Jeg har prøvd å si ifra, men da får jeg dårlig samvittighet for jeg vet jo hvor mye arbeid det er ute på gården også. Er av og til så sliten at når kvelden kommer og jeg skulle gjort mye husarbeide etter jr. har lagt seg, ender jeg opp her på data'n eller sløver i en stol.... Men jeg har varslet at det må bli en endring hvis det kommer enda en neste år. Tiden vil vise om det skjer :-)