Store barn og små barn, og hvordan de oppfattes...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Guttongen gikk hos dagmamma en periode. Der var den gutt som jeg oppfatta som usedvanlig treg og seint utviklet. Stabba ustøtt rundt med smokk, snakka ingenting, måtte ha hjelp til å spise osv. Min var da 2, og jeg anslo den andre gutten til å være ettpar år eldre. Etter noen uker kom det tilfeldig frem at neida, den andre gutten var 15 mnd (nesten et år yngre enn min), men ekstremt stor for alderen.

 

Senere begynnte Guttongen i barnehage. Der var det en jente som var så flink og tegne og prate og danse og alt, hun kunne ikke være mer enn to! Men meida, 1/2 år etter begynte hun på skolen. Og hun var ikke kortvokst engang, bare usedvanlig lita.

 

Jeg er sikkert veldig fastlåst og gud vet hva, men jeg tenker på disse ungene som faller ekstremt utenfor "normalen". Det må da være tungt og vokse opp og bli oppfattet som å være enten ekstremt flink eller ekstremt treg, også er de bare enten små eller store. For jeg kan da umulig være den eneste som går utfra hvor gamle ungene er utfra hvor store de er. Og det er sannelig ikke lett altid når du møter en unge som ser ut for å være to, også er han faktisk 6, eller omvendt.

[RompeRock]

Det blir vel hva vi voksne gjør det til, om det blir tungt å vokse opp når man faller utenfor "normalen". Gjør det ikke? Dersom vi ikke gjør det til noe poeng, går det nok også helt fint for barnet

 

Jenta vår er lita, og muligens litt sein motorisk (pga. KISS), men vi tenker ikke å fokusere så mye på det. Og dersom noen kommenterer det, blir mitt svar: "Vi er forskjellige!"

 

Så jeg synes vi skal slutte å ha fokus på hva som er normalt og hva som ikke er normalt.

[Gjest]

Ja dette har jeg tenkt mye på også siden jeg har en gutt som faller utenfor normalen innimellom (han ligger på øverste linje eller rett over på ulike kontroller på høyde og alltid litt over på vekt siden han er bredskuldret og tung i kroppen (ikke feit på noen måte, men muskuløs)) og gang på gang har opplevd at folk forventer altfor mye av ham. Han er nå nettopp fylt 5 år og for noen dager siden var han 121 cm høy og 25 kg, han bruker størrelse 8 år i klær nå... Han var litt treg grovmotorisk og tror endel reagerte på det, fikk i hvertfall litt rare blikk av og til når han var 1 år og ikke gikk, men så ut som en 2 åring (hadde mye hår i tillegg til å være stor). For ikke ås nakke om da han var rundt 2,5 år og fikk sitte i vogn og gjerne nettopp hadde sovet og derfor fortsatt hadde smokken, hjelpes så mange stygge blikk jeg fikk av og til, de trodde jo sikkert han var nærmere 4 år... Heldigvis for ham så er han tidelig ute og har interesse for ting som bokstaver, tall osv så han klarer seg greit nå og nå setter han andre på plass selv også. Når de spør om han går i 2 elelr 3 klasse så svarer han at han går i barnehage vel! Og i fjord hadde han en episode hvor en vikar i barnehagen ble irritert fordi han ville ha hjelp til påledningen (hun innrømmet at hun trodde han var nesten 6 år), da sa han selv "Du, jeg er bare 4 år altså!". Får tenke på det positivt, han blir nok en flott mann da, høy og bredskulderet som han alt er nå ;-)

[trollmamma]

Eldste vår blei alltid oppfatta som mykje eldre enn det han var. Så sjølv om han egentleg var veldig tidleg ute med ting for sin alder, blei me møtt med litt sånn: jøss, kan han ikkje det og det og bruker han smokk enda? etc.

Det var jo litt sårt for oss foreldre da, og følte me måtte forklare til alle me møtte at han ikkje er så gammel som han ser ut som.

 

No er han 9 år, heilt normal gutt. Det jevna seg ut i løpet av førskulealderen. Trur det gjere det med dei fleste.

 

[little old lady hoo]

Vår eldste gutt har hele tiden vært svært flink til å snakke, både vokabular og uttale. Han hadde lange setninger, med kompliserte ord før han var to år. I barnehagen "glemte" de at han var to år og hadde oppfatningen til en toåring, selv om han ikke hørtes slik ut. Vi snakket mye med personalet om det, siden han fort ble hjelper, i stedet for en baby som trengte kos, på linje med de andre toåringene. Han fant seg ikke til rette i barnehagen, da nivået på de andre barna ikke var i nærheten av det han hadde behov for, vi opplevde en periode med sinne og aggresjon, som jeg nå tenker var frustrasjon over å ikke passe inn/gjøre seg forstått/utfordringer el.l.

 

Vi byttet barnehage og han fant øyeblikkelig de 2-3 år eldre jentene som lekekamerater. Det fungerte utmerket. Nå er han snart 6 år og det har jevnet seg mer ut. Han får jentelus, og har bestekamerater og de leker på samme "språk". Vi er fortsatt obs på ham, og har hatt samtaler med læreren, da han er noe foran de andre elevene i lese- og skriveforståelse, vokabular og han tar nye ting veldig lett. Han får eget tilleggspensum, og det blir tatt hensyn til ham, under planlegging. Dette er jeg utrolig glad for, da dette tilbudet ikke fins overalt. Ofte bllir slike barn hjelpelærere, og uglesett/utfryst, eller rampete unger, som må bevise at de ikke liker lærern.

 

Det har ikke vært lett å være ham. Nå er vi redde for at han skal kjede seg på skolen, noe som kan ødelegge hans muligheter for utvikling, og ikke minst skape en uholdbar fremtid i dag, hvor man trenger 20 års skoletid.

[Mom2Two]

Tror HI mente fysisk størrelse, +tile+ ;-)

[fleXibel]

Lillebroren til en kamerat av meg er liten av vekst..mange antar at det er fordi han har cøliaki, div mat allergi, sukkersyke og tror epilepsi var det siste pålista nå.. (han er i dag 17).

Besøkte kameraten min for noen år tilbake (jeg har fløtta langt unna, er ytters sjelden hemafor) da var broren hans 14.. han hadde en kamerat på besøk.. en skikkelig kjempe av en gutt og jeg måtte faktisk titte opp for å se gutten i ansiktet.. Kameraten min spurte meg hvor gammel jeg trodde han var.. tja.. (hadde lyst til å si nærmere 18..) men sa 14 under sterkt tvil..

Joda..var riktig det.. gutten hadde blitt sjekka hos lege og anslått til å bli rundt 2.10 når han har vokst ferdig..

 

Broren til kameraten min så ut som en mygg i forhold til kompisen sin.. kompisen hans hadde never som to megadigre bjørnelabber..kødder ikke..nesten så han lille gutten knakk sammen av vekten da kompisen klappet han på skulderen..

Og så er de to like gamle, men rake motsetninger..

[little old lady hoo]

Poenget er vel det samme? Alder blir glemt da det ytre overskygger den faktiske alder?