Så gikk det galt igjen...

[så gla']

Hallo jenter! Kommer litt stille tilbake til dere jeg. Jeg har nettopp hatt en MA og utskrapning. Var kommet til uke 12+0 da de på ul oppdaget at fosteret var dødt, og hadde vært det 3-4 uker. Det kom som et sjokk på oss. Vi var så sikre på at denne gangen var alt normalt.

I april fødte jeg en bitteliten gutt som bare fikk leve i 2 dager. Jeg ble satt i gang i uke 25 pga en alvorlig infeksjon. Hadde liggi på sykehuset siden uke 18 pga for tidlig vannavgang. Det var tøffe tak, men vi kom oss videre, og gleden var stor da jeg i august testet positivt igjen. Men, gleden ble altså kortvarig.

Det har vært tøffe dager nå også, hvor sorgen og frustrasjonen har herjet dag og natt. Til tider kan jeg ikke orke tanken på å gå gravid igjen, men så er det dette sterke ønsket om å få et barn til da. Jeg har fra et tidligere forhold to barn på 11 og 17, mens min samboer ikke har noen. Foruten vår lille engel som vi bare fikk beholde i to dager da. Vi ønsker oss så inderlig et barn sammen, så det blir nok å prøve igjen.

Sitter allerede nå og lurer på om jeg skal bestille el-tester, eller om jeg skal begynne å tempe, eller kanskje begge deler. Eller ingen av delene...

Litt tidlig å begynne prøving denne måneden kanskje. Hadde utskrapning på tirsdag. Vet at mange blir anbefalt å vente med prøving til menstruasjonen har kommet tilbake.

 

Men, hvor lenge etter utskrapning bør man vente med sex?

 

Ser at det er flere kjente her inne fortsatt, og det er jo trist. Ikke alltid like moro å møte på kjente nei. Men, krysser fingrene for at vi blir mange som får teste positivt denne høsten. Uansett godt å ha noen å dele erfaringer, gleder, sorger og frustrasjoner med. Håper det blir mest gleder :-)

 

Ha en fin dag jenter.

 

[G.I.H]

Huff og Huff stakkars deg då, verden er neimen ikkje rettferdig alltid...Håper at du finner styrke til å fortsette prøvingen, innimellom så finnes det jo gladnyheter her inne, så eg har tru på at den som

prøver iherdig lykkes tilslutt, det er den trua som gjer at eg er her inne fortsatt. Lykke til videre, krysser fingrene for deg...

[skifer]

Sender deg klemmer her inne og jeg kjære deg ..

 

Mange klemmer fra Skifer

[så gla']

Så godt med masse trøst og klemmer. Har sitti med pc'n i fanget i hele dag. Sammen med kaffe og røyk. Får passe på når jeg kan. Orker ikke gjøre noe i huset, og i hvert fall ikke forlate det. Orker ikke gang tanken på å gå i postkassen. Litt deppa, men innimellom heldigvis også optimistisk. Får bare ta tiden til hjelp. Godt med mange gode nettvenner :_)

[Beth]

Stakkars deg! Det er vondt når det går gale etter såpass lang tid. Eg har også hatt ein SA i 11. veke - ikkje moro.Eg beundrar deg for at du greier å sjå framover alt nå. Lykke til - måtte det gå betre neste gong!

 

Klem frå

[Dolly Duck]

Dette var forferdelig triste nyheter så gla'!

Jeg håper dere kommer dere gjennom de neste dagene og ukene, selv om de nok kommer til å være fryktelig tunge! Ta tiden til hjelp og ikke press deg til noe som helst!

Stor klem fra meg!

[jenkas69]

Huff så utrolig trist å lese!

 

Og så ufattelig urettferdig... Skjønner godt at du har det tøft, og føler veldig med deg. Er også imponert over at du ikke gir opp, men tenker fremover.

 

Når det gjelder spørsmålet ditt så aner jeg ikke, har aldri vært så uheldig å måtte ta en utskraping.

 

Ønsker deg masse lykke til, håper dere snart får full klaff igjen - et svangerskap som varer så lenge som det skal!

 

Klem fra

 

[mamamimmi]

Kjaere deg, dere,

Det var veldig trist å lese dette. Mange her gledet seg med deg da du ble gravid igjen. Det er ikke rart at du opplever sorg og forvirring nå, at du orker..må si jeg gleder meg enda at du ser fremover.

Ikke gi opp. Snart håper vi få lese at du er gravid igjen. Mange klemmer og tröstetanker,

 

 

[1963]

Kjære deg.

Det var leit å lese dette. Det må ha vært et stort sjokk å få en sånn beskjed.

Det er fint at vi har dette forumet så vi kan få skrive ned våre tanker. Desverre er det mange av oss som opplever å miste, men ofte så går det bra også.

Jeg mistet for 14 dager siden og min første tanke var da at nei, nå klarer jeg ikke flere ganger. Men heldigvis kommer tanken på å prøve på nytt tilbake.

Håper du sakte men sikkert føler deg bedre og klar til å prøve på nytt.

Ønsker deg lykke til.

Klem

[så gla']

Hei jenter. Takk for trøstende ord og gode klemmer. Det er litt lettere i dag. Først i går kveld fikk vi snakket ordentlig ut om det som har skjedd. Samboer lurte på om vi ikke skulle vente litt lenger enn bare til 1. mens. Han er visst litt redd for at det skal bli mye for meg og kroppen min. Har jo gått gravid i 37 uker det siste året. Men, jeg vil ikke vente lenger enn jeg må. Kroppen skal greie det, og det er tanken på å prøve igjen som holder meg litt oppe nå. Så, vi er enige om at vi skal prøve igjen, men ikke noe stress. Prøve å ta det litt som det kommer. Men, vet jo det at så snart syklusen er på plass igjen, er det vanskelig å ikke tenke EL og IKM...

Og, har nå vært inne og bestillt 15 stk graviditetstester. Så, her skal det testes etter hvert ja :-) Også greit å ta et par tester utover for å se at hcg forsvinner.

Takk igjen for trøst og oppmuntring. Gode å ha dere jenter her inne.

 

Stor klem

[Mumrikken :)]

Så trist å høre!! :-(

 

Sender deg mange gode tanker og en trøsteklem. Utrolig vondt at det skulle skje igjen!

 

Klem

[Dotten]

Hei. Huff dette var trist lesning..... !! Håper virkelig dere klarer å få til en ny og sterk liten spire, som nekter å gi opp og kommer ut når det har gått ca 40 uker, og den er helt klar på å møte mamman og pappan sin

Jeg vil anbefale deg å droppe el-tester, temping osv. og heller ev. prøve akupunktur.

Jeg er i min 15. pp nå, og var på min første time i går. Var helt rar i kroppen etterpå. Varm i magen, mensmurringer, litt vondt/stikk i korsryggen (som jeg ikke har hatt siden jeg hadde mensen og var tenåring), så håper det er et positivt tegn. Tror jeg hadde el i går også...... Akupunktøren var glad jeg aldri hadde "stresset" eller drevet med el-tester og temping, og sa at det var unødvendig.

Jeg fikk også resept på naturlig progesteron (noe som vi produserer selv, men som det blir mindre av etter fylte 35 år). Dette er ikke den kjemisk fremstilte kremen som "vanlige" leger skriver ut, men en som er helt naturlig og består av bl.a. soyaolje..... Den skal smøres på tynn hud (innside lår, underside armer, hals e.l.). Dette er noe vi trenger når vi prøver å bli gravide, og som fosteret trenger masse av, spesielt de 3 første månedene.

 

Ønsker dere masse masse lykke til, og håper å lese et lykkelig innlegg fra deg snart igjen

 

Klem

[Agne]

Kjære deg så utrolig trist å høre at det ikke gikk godt med deg og barnet. Håper at du lykkes en gang til tross for slitet og sorgen som er til tider lammende.

[martine68]

Så utolig trist å lese at det ikke gikk bra denne gangen. Sender deg en stor trøsteklem.

 

Stor klem fra

[så gla']

Det går opp og ned, men det er flere av oppturene nå. I dag har jeg tatt en gt for å se om det er noe hcg igjen i urinen. Den så helt negativ ut etter 5 min, men så dukket det opp en svak, svak strek etter 13. Det betyr vel at det kanskje er litt hcg igjen da. Siden det ikke kan være mye, er i hvert fall sjansene for at det er helt ute av kroppen når jeg er klar til å begynne igjen etter 1. mens. Håper ikke den lar vente kjempelenge på seg. Ikke ofte tanteskremselet er ønsket, men nå er hun det.

Fint ha dere her inne i hvert fall:-))

 

stor klem

[Elastica]

Hallo vennen !

Så utrolig trist å lese -du har vært gjennom masse du -så det mååååå jo bare være din tur snart !!!

Da jeg hadde utskrapn fikk jeg beskjed om å vente med sex til etter neste mens ....Jeg ble gravid igjen etter 2 mnd .og da gikk det fint...

 

Håper vikelig det lykkes for deg no og at du går tiden ut !!!

 

Masse lykke til XXX

[så gla']

Tusen takk Elastica og lykke til med jakten på EL (leste i en annen tråd) Kanskje vi sees på litenvenn snart :-)

[optimist..]

Så forferdelig trist å lese....

 

Vil bare gi deg en stor trøsteklem:))

[Anonym bruker]

Hei dotten.

 

Kan du si navnet på den resepten du fikk, naturlig progesteron? Hørtes veldig kjekt ut for oss over 35 år ;-)

 

Ellers vi jeg si at det er utrolig vanskelig å forestille de som har opplevd å miste en baby, ma med utskapning etterpå. Jeg har opplevd kun sa i tidlig stadium. Men, samtidig er kroppen vår utrolig som klarer å jobbe videre og videre med prosessen :-) Min venninne hadde 4 sa og 1 ma - men fikk tilslutt en herlig gutt. Ikke mist trua og stå på, jeg krysser fingrer og tær for at noe vil skje :-)

 

 

Klemmer