Noen burde kanskje ventet litt!

[Duo-yoghurt]

Et vennepar fortalte at de venter barn. De virket ikke særlig glad for det. Selvom hun har latt være å bruke p-piller bare for å "ta det som det kommer"...

 

Jeg mener ikke å være negativ, men jeg har ikke tall på hvor mange katter de har hatt som de ikke har klart å ta seg av. Det er alltid utrolig møkkete og rotete hos dem. Kjøkkenbenken flyter over. Og disse skal ha barn....

 

Jeg er ikke sjalu, selvom jeg virkelig ønsker meg barn selv. Men det er så mange flotte mennesker der ute som virkelig hadde fortjent et barn. Denne jenta er 18 år gammel, og ekstremt umoden, mens samboeren hennes jobber hele tiden fordi hun ikke orker. Det er tydelig at de burde ha ventet litt...

 

Men hvem er jeg til å dømme?

[Ønsketanke]

Hvis dette er et vennepar av deg, hvorfor tar du det ikke opp med dem da? -Jeg mener, det er jo det venner er til for?

 

Hvis du oppriktig ikke mener hun er moden nok til å få barn, sett igang en dialog rundt det og spør om hun virkelig er klar, vet hva slags ansvar det er osv.

 

Jeg hadde i allefall blitt lei meg om jeg så at noen av mine venner skrev sånn om meg på nettet...

[Duo-yoghurt]

Vel for å forklare på en litt annen måte.. Jeg omgås dem kun fordi samboeren min har vært kamerat med samboeren hennes så lenge de kan huske.

 

Jeg har virkelig prøvd å like henne, for hun kan være ei utrolig koselig jente. Men hun er veldig spesiell. Hun tror hun kan alt så mye bedre enn alle andre. Det er umulig å prøve å gi henne gode råd, eller forklare henne noe som helst. For hun "kan" det allerede... et setning som ofte gjentar seg er "æ veit det".

 

Jeg snakka med henne i dag, om at det ikke virket som at hun var så veldig glad for å være gravid. Men da fikk jeg til svar at hun ikke gadd å snakke om det. Hun var så lei denne graviditeten allerede som hun selv sa.

 

En annen ting er at hun alltid er syk. Hun klager ALLTID. Og jeg overdriver ikke. Men man kan se at hun lyver. Hun kan påstå at hun har ekstreme smerter i foten, og fem minutter etterpå står hun og danser og spretter.

 

Jeg blir bare lei av henne. Og vi har sagt i fra mange ganger. Men hun fortsetter å være seg selv lik.

 

Men jeg vil virkelig bli trodd på at jeg virkelig prøver. Jeg prøver å dra all sykdomspraten over på et hyggelig samtaleemne. Men hun drar det fort tilbake igjen..

 

Hva skal man gjøre da? Jeg kan med hånda på hjertet si at hun ikke er hendt til å ha barn...hvertfall ikke enda.

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei:)

 

Jeg kjenner også en som er akkurat sånn som du beskriver, det hørtes nesten ut som samme person;) Og hvis man skal si ifra til sånne mennesker må man være skikkelig hard, nytter ikke å være hyggelig. Men det som skjer da er at de synes man er en stor dust, også står de fortsatt på sitt. Ihvertfall etter min erfaring. Så du må kanskje vurdere om du i det hele tatt kommer noen vei med å si ifra.

 

Så jeg forstår deg veldig godt, og skjønner at du trengte å få det ut! Håper ihvertfall at hun klarer å skjerpe seg slik at barnet får det fint:) En ganske håpløs situasjon.. Lykke til:)

[Duo-yoghurt]

Hei Dreamer

 

Ja du beskriver akkurat hva som hendte en gang vi virkelig sa i fra til henne. Skulle ikke forundre meg om det er samme person:)

 

Men hun er også slik at hun lyver veldig mye. Så jeg er litt redd hun lyver om graviditeten bare for å få oppmerksomhet.

Men det skal jeg ikke si for sikkert da. Det kan jo selvfølgelig stemme at hun er gravid. Litt vanskelig å sjekke det også, ettersom at hun er utrolig stor (det har vært snakk om at hun skal ha slankeoperasjon) så kommer hun jo ikke akkurat til å få noe gravidmage heller..

 

Men at hun er stor osv driter jeg i da, det er oppførselen hennes som irriterer meg.

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei igjen:)

 

Uff, så vanskelig at hun lyver så mye! Får ikke håpe at hun lyver om graviditeten. Det er veldig vanskelig å forholde seg til sånne mennesker. Virker som hun har et enormt oppmerksomhetsbehov. Kanskje det hadde gått an å snakke med samboern hennes? Eller er han på samme måten?