Ella29 Skrevet 10. oktober 2007 #1 Skrevet 10. oktober 2007 Plutselig har pjokken bestemt seg for at han er livsfarlig og hylskriker bår han ser han eller snakker til han. Han har vært på besøk ca. 1 gang i uka siden han kom til verden og ikke noe skummelt/unormalt har skjedd... Han har blitt sånn nå de to siste gangen..Er det normalt? Tips/Råd? Litt dumt, for han skal passe han neste uke fredag til lørdag da vi skal reise bort..
E, T & T og ei te Skrevet 10. oktober 2007 #2 Skrevet 10. oktober 2007 jeg hadde begynt å tenkt meg om.. har bestefar "glemt" ungen litt, så ungen ble redd og skrek lenge, og husker dette? har han slått seg mens bestefar var der, som bestefar kanskje ikke tør å si? har bestefar gjort noe ekkelt? og selvfølgelig, det kan jo være ingenting. men jeg hadde blitt litt mistenksom jeg, siden jeg er så redd for at det skal skje barnet mitt noe. tvi tvi, for at det er ingenting og alt går bra
Gjest Skrevet 10. oktober 2007 #3 Skrevet 10. oktober 2007 Unnskyld meg -lita mamma, den der var drøy, det å mistenke bestefar for å ha gjort noe ekkelt er altfor drøyt syntes jeg!! I det hele tatt å mistenke han. De fleste babyer har en periode mellom 5-9mnd hvor de er ekstremt mamma dalter og alle andre er bare pyton, jeg har flere venninder som har barn som t.o.m har vært "redd" pappen sin og mormoren sin samt tanter og onkler og alt sammen...så går det plutselig over igjen!! Jeg vil ikke mistenke bestefar for å ha vært slem mot barnebarnet sitt sånn uten videre ass, det er for drøyt! Men tanken din var sikkert god!
ettie Skrevet 10. oktober 2007 #4 Skrevet 10. oktober 2007 Signerer innlegget ditt jeg Goldenticket...
nepomuk Skrevet 10. oktober 2007 #5 Skrevet 10. oktober 2007 Datteren min var også sånn rundt 5 mnd. Da var plutselig både bestefar og onkel kjempeskumle... Var sånn i noen uker, men så gikk det like plutselig over igjen Men ville nok kanskje revurdert å bruke han som barnevakt alene når barnet er inne i en sånn periode. Skal det være noen andre der sammen med han?
E, T & T og ei te Skrevet 10. oktober 2007 #6 Skrevet 10. oktober 2007 OI! mente jo for all del ikke noe vondt, men kanskje spørre bestefar om det kanskje har skjedd noe som han ikke tør å si, fordi han er lei seg for det eller noe? håper jo for all del at det ikke har skjedd noe, og det er det helt sikkert ikke! MEN goldenticket, ikke alle besteforeldre er snille heller! huff, ble litt feil at jeg skrev nå egentlig.. det er sikkert som goldenticket skrev, at det er en periode ikke grunn til å være redd, hvis du ikke er redd, mammaintuisjonen sier alt
flashdancepants Skrevet 10. oktober 2007 #7 Skrevet 10. oktober 2007 Snuppa her ble også plutselig redd for morfar her om dagen, og hun er straks 5 måneder -- kanskje det er alderen? Men det kan også være at han har skjegg! Flere m/ barn jeg kjenner synes/ har syntes skjegg var fryktelig skummelt en periode. Pappaen har forsåvidt det også, men sikkert noe annet m / pappa... Nå skal det sies at snupp dagen etter ikke lot seg affisere av morfar, kanskje hun var trøtt dagen før? Lykke til, m/ eller uten skjegg!
Meg + 2 prinsesser Skrevet 10. oktober 2007 #8 Skrevet 10. oktober 2007 Det er helt vanlig at de har en sånn periode der noen er skumle. Synes absolutt ikke du skal tenke i andre baner:-S Bare vær der da han blir usikker, og du skal se den fasen snart er over..
Tommage♀♂ Skrevet 10. oktober 2007 #9 Skrevet 10. oktober 2007 Helt normalt vil jeg tro. Sånn har begge mine vært, ikke bare med bestefar (som har bart og derfor er SVÆRT skummel), men også andre som har spesielle ting (masse hår, skjegg, briller) eller bare ser annerledes ut enn mamma.
E, T & T og ei te Skrevet 10. oktober 2007 #10 Skrevet 10. oktober 2007 der sa du det jeg mente! bare vær der når han er usikker, så går det nok snart over
Gjest Skrevet 10. oktober 2007 #11 Skrevet 10. oktober 2007 Du har helt rett lita mamma, ikke alle er snille, og jeg skjønner at du tenker sånn , det er mye rart ute å "går" . Men det er nok høyst sannsynlig den "redde-perioden"de er igjennom
Mamsen til Silje Skrevet 10. oktober 2007 #12 Skrevet 10. oktober 2007 Silje var og 5mnd faktisk da hu plutselig ble redd bestefaren,stakkar han var jo helt fortvila og kom nesten daglig da. Det gikk over etter noen uker,nå er det helt greit. Ble også redd storesøster på 17år da hu ikke hadde sett henne på noen dager. Er nok en alder der det tydligvis skjer noe med de.
Ella29 Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #13 Skrevet 10. oktober 2007 Han har aldre vært alene m bestefar, så ikke noe farlig har skjedd;) Han skal passe pjokken sammen m kona og barna hennes! Takker for innspill... rare greier det her;)
snopsi Skrevet 10. oktober 2007 #14 Skrevet 10. oktober 2007 Skjerp deg, lita mamma! De aller fleste barn har en periode der de plutselig blir redde for folk de egentlig kjenner og dette skjer ca rundt 5mnds alder. Makan til svartmaling og mistenkeliggjøring av den arme bestefaren, kjenner jeg blir skikkelig sint!
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 10. oktober 2007 #15 Skrevet 10. oktober 2007 Daniel var redd for onkelen min. Høy (svæært høy) og skjegg. Det tok ca en mnd eller to også var det over.. Tror nok det er en tid for alle barn der de er ekstra redde. Den perioden de begynner å lære seg nye ting, bable/krype, kanskje tenner også. Slike faser er normalt og like normalt at de forsvinner. Bare viktig å ikke presse seg på barnet. Nevøen min er redd for meg.. Har ikke gjort noe galt me han, men tror det har noe me at han forbinder meg me hunden (han er redd hunder) og Daniel. Daniel er ofte litt brå i vendingene og ser seg ikke om og faller ofte over hunder og unger! Men, nå kan han leke me Daniel som aldri før.. Nevøen min er blitt ett år. Han har ikke villet vært på arma mi i jaa... En - to mnd eller noe. Går nok over en gang det å!
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 11. oktober 2007 #16 Skrevet 11. oktober 2007 Det er veldig vanlig at babyer får perioder hvor de er skeptiske til andre mennesker.. Det er naturlig og "sunt". Lillemor her er ikke i en sånn periode (hun er 4,5 mnd.). Hun hyler som en stukken gris når mormor eller farmor f.eks. skal holde henne. Det vi gjør er å være mye sammens med de.. Nå har vi overnattet hos mormoren noen dager alle sammen.. Jeg holder lillemor og mormor sitter litt bortenfor eller svinser litt rundt og ordner.. Lillemor har blitt mye tryggere på mormor de to siste dagene, men om jeg blir borte litt lenge og mormor passer henne alene (tar en dusj, pumper meg, tar en liten lur ol.) begynner hun og gråte sårt. Straks jeg tar henne hikster hun litt og roer hun seg. Eldstegutten var aldri slik. Hadde bare en liten uke han var skeptisk til gamle damer og menn med sjegg. Gikk fort over. Det går over.. bare ikke "press" han inn i situasjoner han opplever "skremmende".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå