hva skjer med sambo?

[Anonym bruker]

virker som at han syntes alt er styr ang. det at jeg går gravid (er bare 13 uker på vei). Jeg er så såra,hormonell og helt fortvila fordi eneste han gjør er å "bjeffe" til meg hele veien jeg sliter med depresjon i tillegg og går på medisiner så han gjør det ikke stort bedre når han driver på sånn jeg er kjempeLAT (ja, LAT) fordi jeg er sliten av å høre på gnålet hans hele veien.. han forventer at jeg skal være husmor i tillegg til mamma til vår tuppe på 2 år. Han HADDE lyst på nr 2.. hva skjer? Han stikker av så fort vi har henta hu i barnehagen og blir lenge borte.. *sukk*

 

Fortvilet og ensom...

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har det på samme måte, ikke at det er noen trøst da, men... Vi giftet oss i sommer, og begge ville ha dette barnet. Nå mener han jeg er krevende, bestemmende, vanskelig mm... Men han jobber overtid til klokken er 9-10 to/tre kvelder i uken og jeg er mye alene med 2-åringen vår. Så når kvelden kommer så er jeg helt utslitt. Ligger som oftest på sofaen når han kommer hjem. Da skal det ikke mye til før han blir skikkelig irretert for at ikke huset er ryddet eller for at jeg spør om han skal jobbe overtid flere ganger den uken.

 

Det er sikkert en kombinasjon mellom at jeg er hormonell og har ekstremkvalme og at jeg kanskje maser litt på han, men det er veldig leit. Vi skulle liksom være sammen om dette... Han vet ikke om han vil være med på UL heller... Sier det er midt i arbeidstiden (13.30)-blir han ikke med på UL så blir jeg skikkelig skuffet!

[Brunetta =)]

Dere som har det sånn. Dere burde bare stå på og si hva dere mener og ta en opprensk med en gang. Gutter har vanskeligheter med og skjønne hva en gravid kvinne går gjennom. De kjenner da ingenting på kroppen. Med første min spurte jeg han om hva han syntes om og ha vondt i ryggen, omgangsyke og det og være sliten på var for han. Han svaret selvfølgelig at det var helt forferdelig og ha disse sykdommene og da var han virkelig syk. Ja da skjønner du kanskje hvordan vi har det da når vi har alt sammen på en gang i 3 mnd, ikke 3 dager.

Da skal jeg si han fikk tenkt seg om og etter det fikk han en helt annen holdning til dette med graviditet.

 

 

[Anonym bruker]

Akkurat som jeg har d og... Tror heller ikke d hjelper å si noe sånt til han... Han er aldri syk heller og skjønner ikke at andre kan ha d tungt.. Så skjønner akkurat hva dere menner.. ( har og et barn fra før på 3år som trenger både mor og far, ikke en utslitt gravid "alenemor"...)