Ammepress?

[maibaby-Ingrid2008]

Jeg er bare 10 uker på vei men har rukket å bekymre meg over det meste allerede. Jeg har hørt at det er et enormt ammepress i Norge fra helsestasjonen og jordmødre. Har hørt om bekjente som har følt seg veldig presset til å amme selv om det er veldig vondt og de ikke får det til, hvis ikke er de dårlige foreldre. Har hørt om flere andre som har prøvd albueskjell og fått kritikk for det. Ihvertfall virker det som at alle må amme og at det er det eneste riktige, uansett. Jeg er litt redd for å ikke få til dette selv og bli ansett som en dårlig mor.

 

Dere som er mødre, hvordan er dette?

[Gjest]

Har også opplevd ammepress.Følte meg som en dårlig mamma. Denne gangen vet jeg bedre og ingen skal diktere meg hva jeg skal gjøre ;o)

[hildus]

Hei, jeg skjønner at noen kan føle det som et press at amming er sånn i fokus. Selv er jeg gravid for tredje gang nå og har ikke følt det som noe press med de to andre. Det som overrasket meg var derimot at det ikke bare var å legge barnet til brystet og så var det gjort. Førstemann strevde litt med å suge rett, og jeg fikk god hjelp på ullevål med å komme igang. Da vi var kommet hjem og barnet fortsatt styrte masse var jeg på helsestasjonen og fikk god veiledning av en amme hjelp der. Følte aldri noe press, men bare en hjelpende hånd.

 

Nå er jeg veldig heldig og har veldig masse melk, så derfor var jeg aldri bekymret for at det ikke skulle gå til slutt da. Skjønner at dersom man har lite melk og skal legge barnet til veldig ofte med såre brystvorter at det ikke er noe fantastisk opplevelse å amme.

[cowboylaila]

det finnes jo 100000 grunner til at morsmelk er best! Helsepersonell presser jo ikke for å være slemme, men for at barnet skal få den nødvendige morsmelka.. Utrolig mange områder den virker inn på altså! Til og med lavere forekomst av krybbedød hos de som ammer..

 

Jobber selv i helsevesenet og synes mange mødre gir seg for lett.Noen gir seg allerede første uka. Amming gjør vondt de første 3 ukene og er ikke bare kos i begynnelsen... sånn er det bare..men det går jo over...

 

men for all del!! ca. 1% av alle kvinner kan faktisk ikke amme! og de er jo selvfølgelig like gode mødre selv om de gir barna morsmelkerstatning! Og ammehjelpere vil bare hjelpe! Og ingen blir beskyldet for å være dårlige foreldre hvis de ikke ammer.

 

jippi1981; synes ikke du skal bekymre deg for ammepress...Du får det sikkert til! De fleste gjør jo det og heldigvis har man morsmelkerstatning for de som ikke får det til! MME er et kjempebra alternativ til brystmelk og barnet lever like godt på det.

 

lykke til med graviditeten!! (og amminga )

[mamma til 2 små:=)]

Jeg amma selv om det gjorde jævlig vondt pga jeg fikk igjen for det senere....søskenbarnet mitt må varme flaska til gutten sin hver time fordi han er en søt liten matmons:=)ganske stress for å si det slik.

 

Det er jo også veldig bra for imunforsvaret og det hjelper dere begge 2 eller 3:=) Det er også genialt i forhold til natten...herlig å bare kunne legge barnet sitt til brystet i steden for å måtte stå opp å varme flaska mens ungen ligger å hyler på melk!!!

 

Det er også en veldig god nærhet og samspill mellom mor og barn men for all del----går det ikke så går det ikke men jeg syns alle burde ha god tålmodighet og prøve så godt en kan

 

 

For mer enn det kan en ikke gjør:=)

 

 

Syns ikke dem som gir flaske er noe verre mødre

[Piken på landet]

Selv om jeg ikke hadde problemer med ammingen i det hele tatt, må jeg si at jeg fikk inntrykk av at ammepresset var enormt. Jeg tror nok at mangen gir seg for lett, men dette presset kan vippe en barselkvinne over kanten. Syns en skal være litt varsom, vi er en utsatt gruppe med tanke å depresjoner, å det å føle seg som en mislykket mor hjelper ikke på.

 

Tror nok at dette presset varierer fra helsestasjon til helsestasjon, og mener at ren opplysning, og litt til, selvfølgelig er lov, det er tross alt veldig viktig.

 

Jeg syns ikke du skal bekymre deg for dette nå, du får det helt sikkert til! Men tror det er viktig å være litt forberedt på presset allikevel. I tilfelle du ikke skulle få det til, må du nemlig forsvare deg ovenfor alle.

[likkjepetra]

Jeg strevde veldig med amminga. Gikk faktisk to mnd før alt gikk på skinner. Sår og blod og veldig vondt. Alle var veldig hjelpsomme og presset kom nok mest fra meg selv. Hadde så utrolig lyst til å få det til og orka ikke styret med flasker.

[Smånetta 14.mai]

Jeg tror det presset virker veldig voldsomt på de som, av en eller annen grunn, ikkefår ammingen til å fungere. Kjenner flere som har dårlig erfaring med det, men de fleste fordi de har bukket under for presset mot sin egen magefølelse også har det ikke fungert så godt.

 

Jeg tror det varierer fra helsesøster til helsesøster og at det slett ikke oppleves som noe pres når man får det til. Min egen erfaring er at man blir fulgt opp på det, men at når man ammer så er det greit og føles ikke som press.

[FrøkenGlad m jente i magen?]

Jeg prøvde i 10 uker, tårene sprutet hver gang jeg ammet. Hadde trøske som ikke ville bort, prøvde alt. Fikk brystbetennelse i tillegg + at blodet bare rant. Irriterte meg grønt at jeg ikke kunne kose meg med ammingen. Begynte med mme tilslutt. Merket presset fra hs frem til den dagen jeg sa at jeg ikke orket mer, da skrøt de av at jeg hadde vært flink som hadde holdt ut så lenge det var gode ord å høre da. Jeg håååper det går bedre denne gangen da:-) Var et ork å koke flasker og smokker støtt.. :-)

[med baby nr 4 i magen]

Uff legg fra dere dette jenter, innstil dere på att flaske er faktisk like bra, men forvent ikke att melken kommer med en gang, la barnet få pupp selv om det ikke er så mye der i starten, men kobl barnet fra buppen når det er ferdig. Jeg hadde en tendens til å bli sår på puppen om barnet bare lå å siklet på den...he he det ble litt innviklet dette her.

Det jeg vil si Stresser du med ammingen fra dag 1 og tror det ikke går, så går det faktisk ikke uten hjelp, så ta det med ro la barnet få tilpasse seg...rett og slett fin roen og kos deg....