Hvordan klare å glemme øsnket om en til?

[Anonym bruker]

Vet jeg har et luksusproblem i forhold til flere her inne men. Vi har to barn, og jeg ønsker meg så sårt et til. Jeg tenker på det og drømmer om det nesten hele tiden. Men min mann er svært bestemt på at han ikke ønsker flere. Ikke til å rikke. Han kan ikke skjønne på jorden hvorfor jeg ikke klarer eg med de to vi har, og hvorfor jeg absolutt vil ha en til. Skjønner han ikke at jeg synes barna våre er de fineste i verden, og at jeg har lyst på den spennende, nære og fantastisk flotte opplevelsen det er å bli kjent med et lite under som har bodd i magen i 9 måneder. Ikke kan jeg sette meg til å vente og se heller, er 32, og føler tida går fra meg, det må bli nå eller aldri. Noen tips til hvordan jeg skal glemme dette. Klare å leve helt uten tanker om et barn til, og uten slike drømmer. Noen medisiner jeg kan ta.. Hypnose.. Nei jeg vet ikke jeg.

Det skal i hvertfall bli slutt på at han får lov til å droppe kondom når vi har sex og hoppe av i svingen. Det gjør meg bare så mye mer gira på dette her. Jeg håper og ønsker og drømmer om at det skal skje et "uhell" og at jeg blir gravid. Blir rent tullete av å tenke slik. Nei da får han pent kle på seg regnfrakken, så jeg slipper å gå rundt med falske forhåpninger i hvertfall.. Måtte bare få ut litt gruff. Er litt lei meg i dag. Sitter her med tanta, som vanlig..

[Anonym bruker]

Kjenner igjen den følelsen! Vi har tre små, og sambo var veldig klar på at det hold. Var kjempe lei meg, og det sleit på forholdet. Har alltid ønsket meg en stor famile....mye fordi jeg kommer fra en liten familie selv.

Til slutt gav jeg beskjed til sambo at jeg skulle ha en til. Forklarte nøye hvorfor. 3 uker senere kom han og fortalte at han hadde tenkt nøye gjennom det, og gikk med på en liten til:-)

Tror aldri jeg hadde kommet over det om han hadde nektet.

[Anonym bruker]

Vi har akkurat vært igjennom en krise i forholdet pga dette. Han gikk egentlig med på at vi skulle ha en til for noen måneder siden. Vi prøvde iherdig i en måned uten at det ble klaff. Plutselig sier han at han angrer, og vil absolutt ikke ha flere, dette har han tenkt grundig i gjennom sier han. Jeg ble super såret og sint og lei meg, hele verden raste akkurat da. Kalte ham opp for det som var.. Var enormt skuffet over ham, spesielt siden jeg hadde gått og hatt håp og drømmer om dette i en måned. Jeg var så såret at jeg sa en hel del til ham som såret ham. Så det endte med at det var like før han ville ut av forholdet. Da ble jeg kjempe redd for å miste ham. Måtte kjempe med nebb og klør for å få ham til å bli. Det var ei kjempe vond uke. Og da var det greit for meg at vi bare skulle ha to barn, men håpet jo han ville endre seg senere. Ville jo heller ha et forhold til min forlovede, så mine to barn kan bo sammen med begge foreldrene. Men så har altså baby-drømmene dukket opp igjen i full styrke. Og det er så utrolig vondt at han ikke ønsker flere barn. At vi er så ulike. For det er ikke lett å glemme når man går rundt og drømmer om det hele tiden. Og når han da i tillegg har hoppet av i svingen noen turer siste måned, ble jeg jo veldig håpefull igjen, og skuffet nåt mensen kom. Det er så frustrerendes å ha det slik.. Nevnte det så vidt for ham igjen i dag, men det er visst helt uaktuelt. Hadde jeg stilt ham et slik ultimatum som du gjorde, hadde han nok reist tror jeg..

Hovedinnlegger..