han har gjeld over hode... jeg får angst.. sukk

[Anonym bruker]

Jeg er 4 mndr på vei med vår første, og nå begynner nervene å ta meg. Min samboer har stor gjeld, noe jeg har visst om ganske lenge. Han har allerede ordnet opp i en gjeld på 70 000. Men han har ennå 150 000 igjen. Dette er gjeld som er gått til inkasso osv... Nå er vi på husjakt og han håper på å få refinansiert? gjelda si i huslånet. men jeg tviler på at banken vil gi han det. Vi må ha større plass, bor på 25 kvm... jeg jobber som vikar og for ikke lån da, har jo forresten et lån frafør.. Han tjener rimelig bra ca 26 000 i mnd, men hjelper det...?

[Anonym bruker]

noen?

[Anonym bruker]

ingen

[Anonym bruker]

JEG kan trøste deg... sitter i samme situasjon selv, bare at jeg venter nr 2 med denne mannen, han har skattegjeld og annen inkassogjeld på 400 000, får vel sikkert aldri lån, så om vi skal få oss hus i fremtiden er det jeg som må låne penger, og da får jeg max låne 800 000 tenker jeg, det blir ett fint lite hus... usshh!! det verste er at han aldri setter seg ned med papirene, for å rydde opp!! skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å få ut fingeren, skjønner det er vanskelig, men han kan faktisk havne i fengsel.... har prøvd å ringe kommunen for å høre om det er noe jeg kan gjøre, men de sier bare at han MÅ prøve selv først, dvs ringe alle kreditorene og krype til korset! kjenner det koker inni meg når jeg tenker på det. dette er det eneste problemet vi har, men jeg kjenner det skygger over ALT det fine vi har, fordi det bare beviser at jeg har funnet feil mann å ha familie med....

 

vi sitter fint i det...men vi er ikke alene iallefall...

[trillemamma]

Han får nok ikke refinansiert, så dere må finne en annen løsning.

Dere kan jo gjøre som jeg gjorde, men det krever at du stoler 110% på han.

 

Sambo hadde inkasso på nær 100 000. Jeg søkte om forbrukslån og fikk det.

Sambo ringte så til inkassoselskapene og fikk tilsendt regningene.

Da var det bare for meg å betale regningene, også nå holder han på å betale ned på lånet.

Terminbeløpet er mye lavere enn trekkene han hadde på lønnsslippen, så han klarer dette fint, men så er dette noe han vil selv også.

 

Nå er alle anmerkninger fjernet fra hans navn, så snart nå skal vi snart i banken for å snakke om bilkjøp.

Da får han jo også lånet over i sitt navn.

[Gjest marie-s]

Oi Oi, men som du sier for å gjøre et slikt stunt må man stole 110% på vedkommende og skulle jeg gjort noe slikt i dag tror jeg at jeg også hadde forlangt at hans lønn skulle kommet direkte inn på min konto så kunne han heller fått "lommepenger"...hehe nett som å ha et barn i huset jo.

 

Sett ned foten jenter og sørg for at de ordner opp selv, de er nå vel voksne og burde klare å ta vare på seg selv. De fleste inkassobyrå er intressert i å få til en løsning, men man må ta tak i det selv. Ellers kan dere jo heller true med å be hans foreldre om hjelp ved å forklare de situasjonen;-)

[Anonym bruker]

Hei vet hvordan du har det. Min fyr lukker ikke opp regningene han,allt er gått til inkasso.Ikke vil han prate om dette eller finne ut av metoder med meg så vi kan ordne opp. Han blir bare sinnt hvis jeg tar det opp. Allt henger nå på mine skuldre. Vi bodde fra hverandre i en periode på et år.pga økonomien og forholdet.Da hadde jeg og datteren vår det veldig fint,vi var mye ute å fartet,jeg gikk på trening og jeg var lykkelig!!(snufs.) Jeg og faren hennes begynnte å flørte litt igjen,og av en eller annen grunn fikk jeg inntrykk av at vi kom til å få det bedre denne gangen, jeg ga det en ny sjangse og vi flyttet sammen igjen...Nå har vi bodd sammen et år og jeg har det ikke bra. Jeg måtte slutte å trene,jeg mistet bilen min,den kom namsmannen å hentet,samboeren min vil ikke kommunisere,vi er aldri romantiske og vi finner aldri på noe sammen utenfor disse veggene.Så nå går jeg hjemme med datteren min,vi bor på landet og uten bil får jeg ikke kjørt henne til barnehagen eller noen andre steder..allt suger nå,vi har nesten ikke råd til mat,jeg kommer meg aldri ut av huset,romantikk vet jeg ikke hva er og oppå det hele er jeg tremnd på vei med nr to. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har mest lyst til å flytte for meg selv igjen med barna seff.(vet fra før at jeg vil klare meg økonomisk alene) men er ikke så lett å gjøre det når vi venter et barn til.føler at jeg har kastet bort mye av livet,har aldri råd til å finne på noe med venner,kjøpe meg eller datteren min noe nytt eller reise. Jeg fyller 30 snart og føler meg rådvill ,venter liksom på at livet skal begynne.Etter jul?Etter barn nr to?...sitter her mutters alene på landet...orker ikke dette økonomiske slitet mer jeg.....Vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre... Må bare få med at vi har jobber begge to men at jeg går på svangerskapspenger nå pga.jobben.Vi har bare så vanvittig mye gjeld i studielån,banklån,inkasso regninger osv osv..

[Anonym bruker]

huffda, dette hørtes veldig kjipt ut. jeg skrev svar her først, med en mann med skattegjeld på 400 000.. vi er ikke gift, og ingenting av det økonomiske dritet hans kan de trekke fra meg, asså, de kan ikke komme å ta min bil som står i mitt navn fordi han har inkasso-krav på seg... skal derfor heller ikke gifte oss før han har fiksa opp i disse problemene. men kjære deg, om du har det så kjipt som du sier, og at du vet du klarer deg økonomisk alene, hadde jeg reist om jeg var deg... disse problemene er HANS, ikke dine.. og om denne mannen ikke åpner regningene sine engang, hvordan skal han klare å forsørge dere tre da? han virker veldig umoden og egoistisk... (slik som min), ikke kast bort mer tid på han, flytt for deg selv, og bli lykkelig=) skulle selv ha fulgt disse rådene jeg gir deg, men min mann prøver i det minste å rette opp i sakene... heldigvis..

 

lykke til da..håper du blir lykkelig=)

[Anonym bruker]

jeg har forresten snakket med foreldrene hans om problemet, og de er skikkelige folk, så faren snakka med han, men det hjalp ikke mye... de vil ikke hjelpe han heller, det skjønner jeg godt, for han er 31 år og skal klare å rydde opp etter seg selv!!

[Anonym bruker]

Kan bare si at jeg vet hvordan det er...

Her har samboeren min også hat haugevis med inkassosaker av alle slag. Han er håpløs når det gjelder økonomi... Det værste er at han lar være å fortelle om regninger, han sier aldri han er blakk ol. Det er slitsomt...Og man ser jo ingen ende på det når gjelden bare vokser og vokser.

JEg trua med å kaste han ut og ringe faren hans om han ikke ordnet opp. (Foreldrene er skilt og faren er STRENG og STRIKS - ingen kjære mor der i gården).

Heldigvis skjønte han alvoret til slutt.. Han ringte moren og fortalte hvordan det stod til.. Moren tok opp lån på nesten 100.000 og lånte det til han. Så nå betaler han til moren hver mnd. Han betaler ganske store avdrag, men det er mye bedre enn sånn som det var.

Og jeg er så glad moren skjønte alvoret og hadde mulighet til å ta det lånet...

Desverre er det enda noe annen gjeld han ikke har fått dekket. Så nå jobber vi med ulike løsninger på det...

 

Må si det er bedre å få betalt gjelda og heller ha dårlig råd i den perioden enn å ha gjelda hengende over seg..

 

Man får ikke noe boliglån med masse betalingsannmerkninger... Tviler sterkt på at samboeren din får refinansiert gjelda si i boliglån..

[Anonym bruker]

HI her.

 

Dette var ikke gode nyheter. Jeg har jo allerede lån frafør, og med kun vikarjobb så får jeg ikke mer. Hvis ikke kunne jeg ha gjort slik som det ble skrevet tidligere, nemlig ta opp lån og slette gjelda hannes. Jeg blir så frustrert når jeg ser disse uåpna konvoluttene fra ukesvis tilbake, å vet at det er fra statens innkrevingssentral, lindorf og gudvethvadeheter...... med baby i magen, så ser jeg for meg et liv med extremt dårlig råd. Og ingen muligheter til å unne seg noe ekstra en skjelden gang....

Jeg ser at kommunen tilbyr hjelp for mennesker som er i økonomisk uføre, og hvis det ikke ordner seg med banken på torsdag blir jeg å bestille time hos dem... kanskje vi får ordnet opp i dette i løpet av noen år....

[Anonym bruker]

anonym 1247 her...

 

Jeg ville ikke tatt opp lån for å betale hans gjeld om det var noen annen utvei... Regner med han er en grei fyr og tenk hvor ille det ville vært for han om han ikke fikk betalt deg... Eller om han er en drittsekk og det blir slutt mellom dere og du blir sittende med gjelda.

 

Det hjelper å snakke med noen som har greie på slikt som dette. Er dere heldige og har forståelsesfull rådgiver i banken kan kanskje de hjelpe med råd iallefall.

 

Vi skal muligens selge leiligheta snart og vil da få en del egenkapital.Den står i mitt navn... Da tror jeg at jeg skal betale ned sambo sin gjeld han ikke fikk betalt gjennom moren. Men da med en skriftlig avtale... Vil ikke risikere å "tape" pengene om noe skulle skje. Man vet jo aldri.. Selv om jeg ikke tror han ville stukket av fra gjelda til meg..

 

Håper det ordner seg for dere! Det er ikke noe gøy idet hele tatt... Man skjemmes jo over det også.. Jeg vet alt om å si til venner at jeg ikke har tid å gå ut og spise, shoppe ol når sannheten er at jeg ikke har råd.. Når lønna kom gikk alt til regninger og likevel var det ikke nok.. Aldri hadde jeg råd til klær eller annen luksus...

 

Her ble det bedre når jeg overtok alt som hadde med penger å gjøre. Han overfører en del av lønna til meg, så betaler jeg regninger og disponerer pengene til det andre vi trenger. Da slipper jeg iallefall bekymre meg over om det er betalt eller om han bare sier han har betalt..

[Anonym bruker]

 

Herregud for en gjeng!

Dere har virkelig stilt dere fint ved å satse på tapere, og ha tro på at det skal gå fint!

 

Mennene deres er HELDIGE, som i det hele tatt finner noen som vil ha dem. Og dere, stakkars, kan ikke være særlig oppegående. Eller var disse alt dere fikk?

 

 

 

[Anonym bruker]

Innlegget ditt sier vel mer om deg...

Om alle som sliter med gjeld er tapere så er det bra mange av dem. Er mange grunner til at noen opplever at gjelda vokser de over hodet..

[Anonym bruker]

spar deg for slike kommentarer!!! og kom deg vekk fra denne tråden, for her er vi alle i samme båt, og de som prøver å hjelpe er velkomne, men de som lager kvalm er sikkert ikke så mye bedre stillt selv!!!

 

til mitt forsvar så ble jeg gravid etter 6 mnd sammen med sambo, og på den tiden hadde vi ikke delt noe økonomisk enda, så visste ikke hvordan ståa var!! han er tross alt far til mine barn, og jeg vil gjøre alt for at vi skal være en familie sammen, selv om det blir trangt!!!

[Anonym bruker]

 

Jepp, det er mange årsaker. Men kommer man så langt at det er innkasso, namsmannen er like rundt hjørnet osv, så er det stort sett fordi man er uansvarlig. Ansvarlige folk kan bli syke, og komme i økonomiske vanskeligheter, men de tar kontakt med kreditorene før det går så langt som det som beskrives her.

 

Å ha tro på et godt liv sammen med en person som har rotet seg opp i et sånt økonomisk uføre, er i overkant naivt og blåøyd.

Hvor mange år er dere villige til å forsake en normal levestandard for å få fyren på fote økonomisk, forresten?

 

Og det å ta opp lån i deres navn for at fyren skal få kvitte seg med gjelda si, er ikke det i beste fall å være dumsnill? Dere kan bli sittende med gjelda hans alene fortere enn dere aner.

 

Som jeg sa, helt utrolig at noen vil ha disse mennene, men oi så bra for dem!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

synes det er rimelig frekt å kunne komme med slike kommentarer. hva vet vell du om forholdene til disse parene her? et forhold handler om gjensidig respekt og ikke minst om å støtte hverandre! du har ikke særlig mye fornuft i hodet ditt som klarer å komme med slikt til vilt fremmede mennesker som du overhode ikke kjenner historien til! finn deg et annet forum å slarve i!

 

ellers vil jeg også bare si at jeg har opplevd akkurat det samme som dere andre som faktisk er her av riktig grunn. ca 6 mnd etter jeg og sambo flytta sammen fant jeg ut av at han hadde en god del inkasso gjeld på seg. dette var da studiegjeld og diverse andre småregninger som hadde vokst seg store. han hadde da gått gjennom en tøff tid da han faktisk ikke hadde hatt penger, og etter det hadde det bare blitt sånn. jeg ble skikkelig forbanna for at han ikke hadde fortalt meg om dette, men da vi fikk snakka sammen om det satt vi oss ned midt på natta for å finne utav hvordan det hele faktisk lå an. dagen etter ringte han til kreditorene og fikk avtalt nedbetaling, og det hele ser ut til å ordne seg fint! når man i tillegg er litt hard når man snakker med kreditorene, får man satt av et par tusen her og et par tusen der, som faktisk hjelper på selv om det virker lite i den store sammenheng.

 

dette viser bare at samarbeid og kommunikasjon faktisk kan løse problemer. Det er faktisk en sykdom de lider av, og mange trenger bare en til å fortelle og hjelpe dem i gang med å få orden på ting. men til dere som har menn som er helt uinteressert i å ordne opp synes jeg det er feil av dere å ta opp lån for å bedre situasjonen. da trenger han faktisk hjelp til å forstå alvoret. vær hard å få han til å forstå før du evt gjør noe sånt for å hjelpe han. men uansett, håper det ordner seg på et vis for dere alle! men ta kontakt med kreditorene, de er meget behjelpelige, og det er i alles interesse at det faktisk blir betalt!

[Anonym bruker]

Mannen min har studielån han ikke klarer å betale, han er også blitt ufør, så inntekta er ikke stor.

Han har også et par smågjelder til banken han brukte før.

De små beløpene har vokst til nærmere 30 000 nå. Var opprinnelig 7 000 før jeg traff ham.

Men han har endelig tatt tak i det, og gått til namsmannen for å søke om gjeldsordning.

Han søkte først lånekassen om ettergivelse siden han er ufør, men fikk avslag. Legen mener at han aldri kan komme ut i jobb igjen. Men siden nav har nye regler så gir de ikke varig ufør, og derfor får han heller ikke ettergitt studielånet. Hvis de hadde ettergitt det, så hadde jeg betalt resten av det han skylder.

Men det gjør jeg ikke nå, nå blir det gjeldsordning.

Vi er gift, men jeg har særeie......

[Babyluren]

Hei jenter.

Der har kommet i et vasnkelig uføre, men det bør vere vei ut.

 

Kommunen er pliktige til å ha tilbud om gjeldsrådgivning. Dessverre svikter de ofte med dette. Namsmannen er også pliktig å hjelpe, og det skal i utgansgpunktet ikke være nødvendig med advokatbistand for å få til dette.

 

Jeg vil derimot fraråde på det sterkeste at dere jenter tar opp lån for å dekke hans gjeld. Gå heller langt i å støtte og prøv å få ham til å innse at dette er noe dere må få i orden, og at det er løsninger.

Ja, det kan bli trangt i perioder, men det er bedre enn alternativet og å leve med den økonomsike utryggheten.

 

Lykke til jenter, håper det løser seg!

[Anonym bruker]

hei alle snille jenter:o)

 

Vil bare si at jeg forståtr dere så altfor godt!! Lever selv i et forhold der samboeren har masse inkassogjeld, 300 000,- på nå værende tidspunkt.

Og tro meg dere som er her inne bare for å lage kvalm og fortelle oss hvor dumme vi er, jeg har vært nær ved å gå fra han utrolig mange ganger. Men hva når han er fantastisk på alle andre områder?? Han rydder og vasker, han er en god samtalepartner, han forteller meg alltid hvor utrolig stor pris han setter på meg, venninnene mine digger han, han husker alltid bursdagene mine og valetine, koselige kort legges ved i matpakka mi som han lager innimellom.............

 

Dere som er så raske til å dømme, vil dere påstå at det er kun økonomisk sans som teller?

 

Men over til det jeg egentlig skulle svare på. Det finnes HÅP!!

Kommunen kan sette opp forslag til hvordan dere skal ordne opp gjeldsbetalingen. Kommunen kan også ta kontakt med kreditorene slik at dere slipper og avtale en avbetalingsordning.

 

Vi har bestemt oss for å gå i parterapi nå, hvor han får hjelp til å komme til bunns i hvorfor han sliter med det store pengeforbruket.Og jeg må få hjelp til å kunne stole på han igjen når det gjelder økononomi. Fordi jeg tror at dette blir som alkoholisme,det er noe de ikke helt og fullt har kontrollen over.

 

Så får tiden vise hva jeg gjør videre, fordi jeg kommer ikke til å være her evig han må etter 12 år sammen vise at han kan og er villig til å jobbe med dette.

Sånn som det er nå får ikke engang jeg lån så lenge som jeg er regisrtert samboer med han!

Men dere med barn der har kommunen mer plikt til å hjelpe, lån gjennom husbanken i kun deres navn kan være en løsning!!( har jeg hørt)

 

Lykke til alle sterke kvinner som lever i et slikt forhold!!

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke bra ut. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut i en slik situasjon, men forhåpentligvis har disse mennene andre gode egenskaper siden dere damer ikke går fra dem.

For ordens skyld vil jeg bare minne om at du som samboer ikke er ansvarlig for partnerens gjeld. Deretter vil jeg oppfordre dere til å kjøpe evt. leilighet, bil o.l. i eget navn, slik at namsmannen ikke kan ta det fra dere.

Dersom samboeren lover bot og bedring, synes jeg ikke det er urimelig å kreve at du selv tar kontroll over økonomien deres og betaling av regninger. Dvs. at han betaler inn mesteparten av sin lønn på en konto som du administrerer til regningene. Dere bør sette opp et budsjett for å se hvor ille det er, og bli enige om hva dere kan unne dere innimellom, og hva som må kuttes ut i en periode. Det er mange som kan hjelpe dere med å sette opp budsjett, f.eks. banken eller sosialkontoret. Kreditorer kan ofte være samarbeidsvillige hvis de skjønner at det ikke er viljen det står på, men evnen til å betale, slik at man kan få til en betalingsordning.

Jeg vil advare på det sterkeste mot at du tar opp lån i ditt navn for å betale hans gjeld, da skal du virkelig stole på ham - og dersom han hadde hatt kontroll på pengeforbruket sitt, så ville han kanskje ikke havnet i denne situasjonen i utgangspunktet?

Lykke til alle sammen!!