Er det forkastelig å si at man er lei av ungene?

[Gjest]

Jeg elsker dem jo mer enn livet selv, men noen stunder er jeg rett og slett luta lei, spesiellt når jeg har vært alene med dem i flere døgn uten en eneste pause. Minsta sovner kl 22 om kveldene og dagen starter kl 0.6.30 så det sier seg selv at jeg ikke har mange pausene i løpet av dagen. Akkurat nå sover minsta og storesøsknene leker på stua sammen rolig for en gangs skyld..og jeg har en liten åpning til å slappe av noen minutter med å sitte på nett >( uhyre skjedent jeg har tid til det for tida).

 

Mannfolket jobber mye og er da ofte borte i flere døgn. på toppen var han borte i helga for å skifte en vegg på det andre huset vårt i helga så jeg var alene hele helga også. Været er så som så og to av ungene er sjuke så vi må holde oss inne. Jeg føler jeg lengter til de blir større akkurat nå... Minsta er snart 6 mnd og så har jeg en 2åring som er hjemme og en 9åring som krever endel han også når han ikke er på skolen.

Jeg bor på landet og kjører ikke bil.....tungvindt...så det er ikke lett å komme seg avgårde på noe heller...jeg skal kjøre opp så fort jeg rekker det...men det blir aldri tid til det føler jeg :-(

Akkurat nå i skrivende stund er jeg lut møkka hakka lei... Jeg drømmer om husmor ferie, null husarbeid, niks bleier, ikke en flaske i mils omkrets ( jeg har måtte begynne med tillegg), fritt for barnestemmer, og rett og slett får hvilt, sovet ut og vært kun meg selv noen dager...sukk.... Sier seg selv at det nok blir en stund til jeg kan reise bort, men jaggu skal det bli deilig når den tid kommer....enda jeg VET jeg kommer til å savne dem etter noen få timer...men av og til er det herlig å få lov til å savne noen...

Men inntil da skal jeg bare være glad min kjære kan komme hjem for noen timer og hjelpe LITT til så jeg i det minste får hvilt meg og gått meg en tur alene, om så i øsepøsende regn.

[MikroMidas]

Men...MÅ dere ha 2 hus da? Hvis det fører til at dere ikke har tid til hverandre/barna, eller at du føler at du aldri får hjelp fordi han må være der så mye (på toppen av alt det andre man har å gjøre om dagen), så kanskje det er lurt å ev. selge det andre huset? Nå kjenner jeg jo ikke til hvorfor dere har to hus da, og det er ikke meningen å kritisere. Men det blir jo litt hva man gjør det til. Hvis han kunne være mer hjemme = mer avlastning for deg = mer tid til å gjøre ting alene ((:

 

 

[☆Pacific sunset☆]

Nei tror de fleste som tar det meste av barna alene kan føle det, man trenger alenetid altså, man blir ingen god mor hvis man aldri får et øyeblikk alene.

Så selvom du er lei så elsker du jo barna dine, du trenger bare litt avlastning!

Sender deg en klem jeg

KLEM!!

[Super-Langbein]

Man kan heller si at man er sliten for eksempel, eller at det hadde vært fint med litt selvpleie. Men skjønner godt hva du mener!

[Gjest]

Syns på en måte det er litt slemt å si det sånn. Det er jo situasjonen du er lei, og ikke ungene. De er vel relativt uskyldige oppi dette?

 

Skjønner forøvrig veldig godt at du er trøtt og lei...

[fru tekopp]

Jeg tror ikke du er lei av barna dine. Jeg tror du er lei av situasjonen du er i! Og jeg vet akkurat hvordan du har det. Nesten... Jeg har bare ett barn. Men mannen er mye ute og reiser, og jeg er litt lei av å gå på jobb, stresse til barnehage, handle, ta bussen hjem, lage middag, legge jentungen, lese litt bok/se tv og legge meg selv. Det blir i grunn ganske ensformig i lengden. Jeg ble rett og slett lei av at jeg ikke hadde muligheten til å gjøre noe annet. Når mannen min kommer hjem er det ikke sånn at jeg skal ut med det samme. Jeg gjør stort sett det samme hver dag likevell. Men jeg KAN gå ut hvis jeg vil. Jeg er ikke "sperret inne" om du forstår.

 

Men jeg forstår deg. Det er bare lett å skylde på barna, og ikke situasjonen.... (tror jeg....)

[Gjest]

Har en kollega som alltid går rundt og gauler at hun er så lei av ungene sine - syns det høres dumt ut...

[Gjest]

Dere har nok rett...feil formulert at jeg er lei av ungene....det er situasjonen jeg er lei av.. Jeg forguder jo alle mine 3 små og ville aldri bytte bort sjansen jeg har til å være så mye sammen med dem som jeg er...men er lei av å være alene om det det meste av tiden. Vært litt ok om han kunne kommet hjem på ettermiddagene og vært sammen med oss. Hadde vært deilig om jeg kune fått en time for meg selv mens jeg hadde litt overskudd til å gått meg en tur eller noe.

 

 

[Gjest]

Ja, det forstår jeg. Her gleder mor og barn seg til far kommer kl halv fire...

[Gjest]

Sukk...de få gangene han kommer hjem tidlig er det julaften og bursdag på samme dag omtrendt her.. Jeg er grønn av misunnelse... Jeg har en arbeidsnarkoman til gubbe...men mulig han skal inn i en annen stilling som vil gi ham noe mer familievennlig arbeidstid, litt dårligere betalt, men det har vi råd til... Jeg ofrer gladlig litt for å ha ham litt mer hjemme.

[Gjest]

Syns han ikke selv han ser ungene alt for lite da? Få han til å skifte jobb...

[Trulte76]

Helt normalt å føle det sånn..

 

Som andre sier..man er ikke lei av selve ungene, men situasjonen man er i..kan bli trøtt og sliten.

Og man trenger litt tid for seg selv til å få igjenn krefter og energi:)

 

Av og til jeg er glad når pappan til mine to kommer og henter de, sånn at jeg får slappe av.

Men jeg kunne aldri i verden tenkt meg å være foruten de hell..da hadde livet mitt vært kjedelig

De fyller jo livet mitt med masse glede også..lell at de kan gjøre meg temmelig sliten av og til

 

 

Så skjønner veldig godt hva du mener..

[kulepenn]

slutt å syte..er det bare du som har lov å bli lei? snakk om dobbeltmoral..fei for din egen dør først, før du kritiserer andre..

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Føler virkelig med deg og kjenner meg igjen i situasjonen du beskriver! Hender til tider at jeg sier at jeg er drita lei av alt, og da mener jeg virkelig alt, inkl. skrikerunger og mann som ikke tar sin del av arbeidet som må tas i løpet av en dag, og det er ganske deilig å frese ut litt av og til, hehe... ;o) De dagene jeg har det slik pleier jeg å titte ned på dem når de sover og tenke på at de små englene mine (som da har gjemt både horna i pannen og halen bak) er det beste som har hendt meg og jeg elsker dem over alt på denne jord. Da er dagens kamp en saga blått og jeg ser fram til en ny dag med nye muligheter for både barn og voksne!! ;o)

[Kakeåndsen]

Kjenner meg litt igjen i det du beskriver. Men jeg er ikke lei ungene mine, de små englene kan ikke noe for at høsten er en travel tid for pappaen (14 dager med jakt + pluss som regel noen uker borte på jobb), og at de derfor "bare" har mammaen. Noen ganger lurer jeg på om jeg er tjukk i hodet som aksepterer å være alene med de to jentene våre 14 dager annenhver høst pga sambo skal jakte. Til og med oppmuntrer til det.... Men da tenker jeg bare at min tid kommer, og lønnen får jeg lenge før jeg kommer til himmelen. Og han fortjener ferie uten oss han også. Det er ikke bare jeg som er sliten. Ikke bare jeg som må klare meg på en minimum med søvn (mitt lille gull på snart 5 mnd sover sånn ca fra 21 til 05..... Mellom 05 og 06 våkner storesøster på 23 mnd).

 

Ble litt på siden av det her.... Men jeg drømmer ofte om en time eller to helt alene uten å måtte tenke på noen andre enn meg selv. Men i går fikk jeg dusjet alene. Luksus. Barna er bare små en gang, og selv om det er intenst akkurat nå, så kommer vi nok en dag til å savne denne perioden litt.

[*Rutletutt*]

Ja, enig med deg Spetakkel. Skjønner godt du er lei av situasjonen sånn som den er nå. Klart du er sliten og kunne trenge litt tid for deg selv - det tror jeg nok alle og enhver skjønner. Tror nok ikke du er lei ungene dine heller, bare at det kom ut litt feil;o)

[alvefrøken]

ja