Gjest Skrevet 10. oktober 2007 #1 Skrevet 10. oktober 2007 Jeg skjønner det ikke. Jeg er gift og har et barn og dagene flyr unna, jeg får omtrent ikke tid til å lage middag eller vaske huset og er helt utslitt når k velden kommer og vesla vokner, hun holder det gående hele natten og vil ha mat i et par timer, så sove rhun et par timer osv osv. Hvordan ordner dere dette som er alene? Får dere noe søvn? får laget middag og spise på tidspunkter, får dere gått til byen overhodet de første årene?
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2007 #2 Skrevet 10. oktober 2007 Det gjelder enkelt og greit det at jeg MÅ klare det. Har ikke annet valg. Det har du som er gift og har en mann som kan avlaste deg.
Gjest Skrevet 10. oktober 2007 #3 Skrevet 10. oktober 2007 det handler om å finne løsninger, å vaske huset tar man når det faller seg sånn, noen hybelkaniner er det ingen som dreper deg for. det går fint alene, jeg får mye søvn, jeg har tid til å rydde i huset og jeg får dratt på byen.. pga en mor som passer gutten min innimellom og fordi jeg har en baby som sover hele natten og ellers er veldig snill og grei på dagen.. han sovner senest halv ni på kvelden og.. je det er ikke noe problem å få det til rett og sllet med god støtte og slik en grei og snill gutt:)
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2007 #4 Skrevet 10. oktober 2007 når man måklare noe så er det utrolig hva man får til. Ja...vi har middag hver dag, får handlet, gått i byen og kjøpt klær o.l til mini og meg, jeg får godt med søvn. Men har ikke så mye tid til meg selv , kunne gå ut alene etc... tror man blir litt bortskjemt mår man er to iforhold til å være en. du hadde nok klart deg du også
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2007 #5 Skrevet 10. oktober 2007 Jeg klarte det ved å lage min egen rutine og følge den. Ikke til punkt og prikke da, men sånn ca. Du få bare se hva du har lyst til å prioritere. Det hjelper mye. Lykke til da
Opp og ned er like langt Skrevet 10. oktober 2007 #6 Skrevet 10. oktober 2007 Ja, det er temmelig tøft å være alene med to små barn, men man får ei rutine på ett vis likevel. Her kjører jeg gutten på 3 i barnehagen halv ti, og så spiser minsten på 3 mnd frokost når vi kommer derfra. Da sover han noen timer etterpå, og da får jeg tatt husarbeid, dusja meg og har en liten time foran pc`n og kobler av fra mas og jag. Kafèturer og byturer er det lite av, men jeg har blitt flinkere til å spørre besteforeldre om å steppe inn en times tid innimellom. Men de bor 8 mil unna meg, så det er ikke ofte. Jeg lager middag hver dag, men noen dager blir det kanskje lapskaus på boks eller ferdigmat som fiskegrateng ol. Jeg syns egentlig jeg har det ganske fint, men savner barnefar noe voldsomt. Om ikke for hjelpen sin del, så savner jeg å ha den nærheten vi hadde om kveldene når vi var alene... Jeg blir mest sliten av å være alene og ensom.. ikke av alt som må gjøres, for det går utrolig greit, og det blir fort ei vane:)
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2007 #7 Skrevet 10. oktober 2007 Jeg er student, og går å skole 50% og gutten går i bhg 100%. Nå er det jo slik at jeg har bare 1 barn, og hverdagen er ikke så travelt som hverdagen til HI, men kan fortelle litt om rutine hjemme hos meg: Stå opp hverdag kl. 7, bruker 45 min på å kle på oss, pusse tennen etc. Gutten spiser frokos, mens jeg lager lunsj (frokos spiser vi sammen i helgene). Levere gutten i bhg kl. 9. Selv drar jeg på skolen og leser lekse og gjør lekse til timen begynner. Noen ganger gjør jeg lekse hjemme samtidig som jeg vaske klær og rydde og vaske. Henter gutten i bhg kl. 16.00, hjem lage middag (ikke noe avansert. Noe enkelt som tar maks 45 min)....eller prøver hvertfall. Gutten leker til barne-tv begynner, mens jeg rydder etter middag. Så ser vi på barnetv og været sammen, før han må inn og pusse tenner kl. 19, og rett i sengs. Så fra kl. 19.30 er resten av dagen min frem til kl. 22.30 og da er det rett til sengs
Solmor Skrevet 10. oktober 2007 #8 Skrevet 10. oktober 2007 Med mitt förste barn var jeg alene hele grav og frem till hun var 1 1/2 år og jeg mås si at jeg synes det var myyyyyyye lettere å väre aleneforelder en 2 som lixom har ansvaret. Man måtte ikke tenke på noen mer en seg selv og barnet. spise når det passer, rydde når det passer, legge seg når det passer, handle rett etter jobb för henting i bhg. å så hadde jeg en snill mormor så man kunne gå ut på party selv av og til da. Man har så mye tid å kjerlighet till barnet. Det er sikkert mange som har veldig snille menn som hjelper till mye men jeg tenker mye at: Det er mye lettere å vite at man er selv en å tro at man er to... Kram kram
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2007 #9 Skrevet 10. oktober 2007 ganske enig med deg solmor, for når du er alene, trenger du ikke å bry deg så mye om det er litt rotete hjemme uten at en annen skal mase på deg...og mindre tøy å vaske...
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 10. oktober 2007 #10 Skrevet 10. oktober 2007 hvordan jeg klarer dette? jeg vet ikke om noe annet ;-) og helt ærlig så tror jeg det må være ganske slitsomt og ha en baby og en mann. for når småen har lagt seg så kunne det ikke falt meg inn og kose på noen, noe jeg innbilder meg at de som er 2 er litt forpliktet til. å det som også er digg er at når jeg gjør noe eller sier noe. så er det sånn det blir. ingen og diskutere med. det er ikke altid lett og være 1, men det er ikke altid lett og være 2 heller. vi får bare se det positive i den sitvasjonen som vi er i. også er det litt kos at noen som HI kommer og sier at hun syns vi gjør en stor jobb :-)
Matja Skrevet 10. oktober 2007 #11 Skrevet 10. oktober 2007 Jeg syns ikke det er så slitsomt jeg... Det jeg faktisk syns er verst er når jeg kommer hjem fra en laaang dag på shopping eller tur, så må jeg pakke ut alt, lage mat, koke flasker, rydde og ta meg av lille gull, istedet for å hive meg rett på sofaen, slå på tv og bli der resten av kvelden. Nå står vi opp rundt 8, etter å ha ligget i sengen min en times tid, gir henne mat, dusjer, spiser frokost selv, og så er det ut på ett eller annet. Tur, shopping (alltid noe man trenger), åpen barnehage, besøk hos/av venner eller familie... Spiser middag hver dag og legger meg i 22.30 tiden etter en laaang tv-kveld. Lille gull legger seg nemlig i 18-18.30-tiden. Tror det handler mest om innstilling jeg!
Gjest Skrevet 10. oktober 2007 #12 Skrevet 10. oktober 2007 synes heller ikke det er slitsomt.. enkelte kvelder kunne vi kanskje vært to, men det er sjeldent jeg føler det sånn. er vi alene en kveld nyyyter jeg den siden jeg så ofte har besøk. lager middag nesten hver dag, sover godt om natten(han sover gjerne 13 timer...) og med ennenhver helg fri og full barnehageplass får jeg nok av tid tid til å gå på\i byen og cafe o.l. synes det går fint:)
ukjent Skrevet 10. oktober 2007 #13 Skrevet 10. oktober 2007 Jeg syns vi stort sett har det fint. Siden jeg er student har jeg heldigvis fleksible dager, det er greit i forhold til henting og levering i barnehage. En dag hos oss ser ca sånn ut 6.30: Stå opp, lage havregrøt til meg og gutten. 0900: Levering i barnehagen 09.15: Skole/lesing( tar mastergrad jeg da, så har det ganske fritt egentlig) 15-15.30: Henter gutten i barnehagen 1600: Middag Leking, bading, kos og litt husarbeid fram til gutten er i seng ca 18.30 Det er ensomt til tider. Bf stiller ikke opp, så jeg kunne godt ønske meg mer avlastning. Har inntryk av at de som er to sliter vel så mye, særlig med å finne tid til å pleie forholdet. Jeg kan holde fokus kun på meg og gutten min:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå