hvis dere var sammen med drømmemannen og hadde ett barn sammen,

[Lovemelikeyoudo]

du ville ha et til, men han ville ikke. hva hadde dere gjort?

 

gått fra han, funnet en mann som du elsket og som ville ha flere barn?

 

eller levd med han du hadde det ene barnet med, og savnet flere barn

?

[Lille søtnos]

Høres ikke ut som noen drømmesituasjon å ha funnet drømmemannen og fått et barn sammen, for så åforlate drømmemannen og gi barnet en situasjon med samlivsbrudd. Kanskje han endrer seg med tiden.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kan ikke svare for meg selv, men kanskje for sambo..

 

Han vil nok gjerne ha flere barn, vi har et sammen. Men jeg har et fra før, så jeg har ikke lyst på flere.. Så får vi se da, hvor lyst han egentlig har.

Akkurat nå tror jeg han har nok med en på 5 uker, og ei stedatter på 3.. tror ikke lysta innhenter han igjen det første året...

[Monajenten]

Hvis dere ikke er enige om antall barn og familieliv, er det ikke drømmemannen:)

 

Men hadde definitivt ikke gått fra ham hvis det virkelig var drømmemannen. Hadde heller gitt ham mer tid, og håpet på det beste, samtidig som jeg hadde gledet meg over det barnet jeg hadde.

[snartmammapåny]

Hadde nok brukt tiden på å overtale han til flere barn. Man går ikke bare fra drømmemannen da, ikke lett å finne noen som kan måle seg med drømmemannen.

 

HAdde vel håpt at han med tiden kom til å ombestemme seg. Mye som forandrer seg med tiden.

[Monajenten]

Hehe, kjæresten min sa den dagen vi kjørte hjem fra klinikken: Vi må jo ha flere da;)

 

Jeg måpte og lurte på hva som feilte han, hehe, hadde fødselen friskt i minne ja;)

[Mrs. Bouquet]

Jeg hadde nok levd med savnet etter flere barn.....

 

Men dette med å få mange barn er veldig viktig for meg, så når vi satset seriøst på forholdet visste jeg at han hadde nokså like ønsker/drømmer i livet som meg, og det innebærer at han også ønsker seg mange barn (så sant vi er så heldige). Men klart ting kan forandre seg, og man edrer mening, og da hadde jeg nok ikke funnet meg en annen mann for det. "Det er jo oss uansett"

[Salat]

Gitt det tid og håpet på beste. Mannen min ville ikke ha flere barn, men i fjor sommer sa han brått at han ville ha en til å jenta vår ikke ble enebarn. Så nå har vi to allikevel.

[Northernlights]

Hvis han hadde vært sånn,hadde han i mine øyne ikke vært "drømmemannen" min,siden jeg alltid ønsket en hel skokk.

 

Jeg og min første mann snakket om antall barn før baby ble laget,vi.

Sånt er noe man ikke plutselig finner ut...

Med mindre de skifter mening.

I det tilfellet,hadde jeg brukt ALL min overtalelseskraft.

For 1 barn hadde aldri vært nok for meg.

 

 

[Libido-]

Hadde spurt han før jeg fikk barn i første omgang. hadde vi ikke hatt samme syn på det, hadde han nok ikke vært en drømmemann.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Situasjonen kan forandre seg på noen år..

Ville ikke gått fra han me det første.

[Newton & Prinsessen på erten]

Min mann ville først ikke ha barn i det hele tatt..

Passet meg bra, for det hadde ikke jeg planer om heller..

 

MEN.. så ble vi gravide og ventet vårt første barn..

(Ikke helt planen men følelsene rundt dette endret oss totalt).

 

Under svangerskapet og de første to ukene etter babyen var født var han frem og tilbake mellom å ønske seg 2-3 barn.

Jeg også følte på samme måten.. Men vår første var mye syk og det var mye å følge opp med sykehus osv.

Han var også i følge legen en "high need baby".

 

Mannen min endret seg og var bestemt på at gutten vår kom til å forbli enebarn.. Vi kunne vurdere å prøve på neste når førstemann var startet i skolen om han var bedre.

 

Men.. plutselig satt det ei lita spire igjen.

 

(Har blitt gravid med prevansjon begge ganger :-/ ).

 

Nå er han superfornøyd med å være tobarnsfar.

 

 

Vi har ikke planer om fler barn siden jeg er blitt syk og et svangerskap kan være veldig risikofyllt for meg.

Jeg er forøvrig veldig fornøyd med to.

 

Men vi har blitt enige om at dersom jeg blir frisk kan vi prøve oss på en attpåklatt når ungene er blitt store..

 

 

Ellers er det jo en mulighet å adoptere, så slipper vi risikoen ved svangerskapet sier mannen min..

 

(Som i utgangspunktet IKKE ville ha barn under noen omstendighet).

 

 

 

Ting endrer seg.. Gi han litt tid.. Om ikke de biologiske klokkene dine tikker veldig høyt og raskt så kan han vel få føle på det et par år.

[Gjest]

Det siste, levd med han og det ene barnet, men fortsatt å overtale

[Tokatter_USA]

Det er min situasjon nå. Men det ville nok ikke hjulpet om jeg hadde gått fra ham, for i en alder av 43 er det lite sannsynlig at jeg ville finne en ny en i tide ;-)

Jeg lå faktisk våken i natt og følte meg passe desperat fordi jenta vår blir snart tre, og jeg MÅ få overtalt ham til å prøve å få et søsken til før hun blir "for gammel". Jeg vil jo gjerne at de skal kunne leke sammen.

Selv føler jeg meg ung nok i massevis til to barn, men han føler seg for gammel. Han er 6 mnd. eldre enn meg.

[pippis mamma]

Samboeren min var fast bestemt på at han bare skulle ha et barn under hele svangerskapet, men da vi hadde fødselsevaluering med jordmora var han fryktelig bekymra for hvordan neste fødsel skulle gå i og med at denne gikk så sinsykt fort:) nå er jenta vår 7 mnd, og han har begynt å mase allerede:) tror nok det går seg til for dere også

[Gjest]

da har jeg villet satse på den lille familien og lagt alt av kjærlighet på dem / oss...hadde aldri i livet gitt opp mannen min pga at han ikke ville hatt flere barn !

[Gjest]

levd med han du hadde det ene barnet med, og savnet flere barn

[Northernlights]

Jeg ville i et sånt tilfelle sagt følgende:

"Tenk på barnet vårt,da! Vi er ikke noen ungdommer lengre, og barnet vårt kommer kanskje til å føle seg ensom om hun ikke har søsken,etter at vi er borte"

 

Veldig vanlig at mannfolk er livredde alderen sin, og mener de er for "gamle", tidligere enn kvinner gjør.

 

 

[Stratos med 3 barn]

Huff da! Jeg sjekket ut dette før jeg ramlet for hardt for mannen min jeg.... Litt kynisk ja! Nei, jeg har dessverre ingen råd

[Tøysetipp]

Det der er så individuelt. Jeg hadde ikke forlatt en jeg virkelig elsket dersom vedkomne kun ønsket et barn. Men, det er fordi jeg også fint kan leve med kun et barn selv. Det er viktig å ha samme utgangspunkt i livet tror jeg. Noen ganger må man strekke seg ganske langt for kjærligheten - og kun du vet om det er verdt det eller ei.

 

Lykke til.. Vanskelig dilemma det der!