Gå til innhold

Bare den med permisjon som skal stå opp med barna på natten?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en toåring og en baby på fire mnd. Minstemann våkner jo for å få mat, men den eldste våkner også nesten hver natt og kan være vanskelig å få til å sovne. Det er alltid jeg som må stå opp. Samboeren min mener at så lenge han skal på jobb og ikke jeg, så står ikke han opp. Jeg er delvis enig, men er til tider helt utslitt og skulle ønske han kunne hjelpe til.

 

Dessuten - hva når jeg begynner i jobb da, er det fortsatt jeg som må stå opp? Er det egentlig riktig at min permisjon blir "ferie" for ham? Det er jo jeg som tar det aller meste av husarbeidet også selvfølgelig. Og det er jo helt klart at han får ta sin del når jeg begynner i jobb igjen. Men jeg syns godt han kunne ta sin del nå også. En liten del i hvertfall.

 

Hva syns dere? Hvordan gjør dere det?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes ikke det skal være en bestemt regel på dette. Det viktigste er at det dere to får av søvn til sammen blir fordelt likt mellom dere. Her er det stort sett jeg som står opp om natten og om morgenen, men jeg hviler av og til om formiddagen når jenta sover eller han passer henne så jeg kan sove om ettermiddagen om jeg er veldig trøtt.

 

 

Jeg mener dere skal få omtrent like mye søvn hvert døgn, man bør være minst like utilt når man er hjemme med barn som når man er på jobb.

Skrevet

Jeg står opp for mat om natten (han har ikke våknet for annet enn mat på natten ennå) og tar alt i huset. Han lager middag og tar kveldstellet. Slik får han litt tid med gutten etter jobb. Jeg hater å lage middag, så derfor tar han det :)

Syns vi har en grei fordeling jeg. Jeg har jo muligheten til å sove og slappe av på dagen. Det har jo ikke han på jobben.

Skrevet

Her gjorde vi den avtalen at jeg står opp i uka og han tar helgene, men foreløpig er det kun mat lillegutt våkner for og da er det kun meg uansett... Jeg tar også alt husarbeidet, lager middag og handler, og er helt utslitt når jeg legger lillegutt for kvelden i tillegg til at jeg går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke har fått gjort...

Skrevet

da får han ta helgene da... for han får jo sove resten av uka!

Skrevet

Jeg la mannen min sove i fred fordig han jobber.Men i helg det er jeg som kan sove i fred :) (babyen min for mm på flaske) I tilleg tar han seg av baby etter jobb og på søndager går han på besøk til bestemora si men sønnen vår og da kan jeg slappe av hele dag!!!!

Skrevet

I hverdagene står jeg opp om natta og morgenen så han får sove som skal opp tidlig på jobb.. Vi sover stort sett ca 3 timer igjen etter hun har vært oppe tidlig på morgenen og fått mat så da syns jeg han fortjener å sove natta igjennom.. Men i helgen så har jeg 1 " fri " morgen hvor han står opp tidlig med henne så jeg kan ligge lenge:) Ellers etter han er ferdig på jobb om dagen så deler vi ansvaret like mye.

Skrevet

Hos oss er det kun jeg som må stå opp tidlig... I tillegg jobber samboeren min turnus og kan sove lenge en dag innimellom i uka også, i tillegg sover han lenge i helgene. Jeg har stått opp tidlig hver eneste dag i 4,5 mndr nå mens han sover lenge minst 3 dager i uka... Sønnen vr får kun mme også så det er ingenting som tilsier at det er un jeg som må stå opp med ham. Synes det er blodig urettferdig, ihvertfall kunne jeg få sovet lenge en dag i helga ihvertfall... Men han jobber jo stakkars så når han har fri så har han FRI, jeg har jo "fri" i et år...

Men når begge to jobber igjen skal det være full likestilling i helgene også!!! Og når han har pappaperm skal jeg sove lenge alle de 6 helgene!! Så det så!!

Innimellom lurer jeg på åssen det hadde vært hvis menn var hjemme med barn.. Selv om de er moderne pappaer i forhold til hva de var før i tiden så er det langt til full likestilling når det gjelder interesse for og stell og pass av babyen ihvertfall!!

Skrevet

Sønnen min (6mnd) sover veldig lite om dagen, så jeg er nødt til å være like uthvilt som mannen min! Ungen krever 100% oppmerksomhet, og det er beintøft hvis jeg er supertrøtt. Jeg har veldig problemer med å sovne igjen hvis jeg er oppe om natten, så jeg mister mere søvn enn mannen de gangene jeg er oppe.

 

Med flaskebarn har det vært enklere å si at vi tar annenhver natt. I helgene er det et nattskift mens den andre står opp ca 7 når poden står opp. Da får den som var oppe om natten sove lengre (hvis man klarer).

 

Hvis den ene av oss er veldig trøtt/sliten en dag, tar den andre nattstellet uansett hvem sin tur det er.

Skrevet

Så lenge jeg ammer og det er kun mat lillegutt våkner for, får ikke han gjort noe fra eller til i helgene heller dessverre... :(

Skrevet

Hei!

 

Han jobber og jeg har permisjon. Vi står begge to opp om natten med babyen vår. Husk at det å ta seg av barn og da spesielt babyer er full jobb 24-7!! Jeg synes at foreldre skal forsøke å dele dette mest mulig. Vi deler også husarbeid.

 

Dette fungerer veldig fint for oss begge og vi trives med å ha det slik. Men tror at forutsetningen for å få dette til er at man har en pappa som er engasjert, bryr seg og deler ansvaret. Det virker ikke som at din mann er inneforstått med å gjøre det 100 %.....

Skrevet

Vår minste sønn er 6 uker og våkner flere ganger om natta.

Han får kun mme så mannen min må opp av senga og varme melka,gir flaska til meg så gir jeg melka i søvne. hehe..

Hvis jeg skulle stått opp av senga hadde jeg aldri sovnet igjen. Mannen min sovner så fort han er i senga igjen.

Slik hadde vi det med mellomste også og det fungerer kjempefint.

I helgene har vi hver vår dag å sove lenge på.

 

Skrevet

Hvorfor tror enkelte mannfolk at det å være hjemme i permisjon er det samme som å ha fri? Babyer krever så utrolig mye, døgnet rundt. Tror nesten dem må få erfare det (alene) før dem kan forstå.

 

Heligvis har jeg en samboer som forstår. Vi har ingen regler på hvem som skal stå opp når og hvem som skal sove. Han står gjerne opp å skifter bleie på natten hvis det er behov, henter babyen når jeg skal amme osv. Noen ganger gjør jeg slike ting selv når jeg alikavel er våken. Når jeg kjenner jeg blir ekstra trøtt og sliten, sier jeg ifra at jeg kan trenge mer avlastning enn vanlig slik at jeg får henta meg inn igjen. Han jobber fullt, og trenger hvile han og, så vi prøver å møtes på halveien.

 

Han kommenterte en dag at det er utrolig hvor artig det er å ligge på gulvet å leke med jenta mi når jeg først har blitt kjent med henne. Mannfolka havner jo gjerne litt i bakgrunnen etter fødsel pga amming og slikt. Kan jo være derfor at enkelte mannfolk er så reserverte i forhold til egne barn??

Skrevet

Vi har to på samme alder som dere - og vi deler på det! Faktisk tar mannen min flere netter enn meg - han mener at det er riktig å dele på nettene og vil ikke at jeg skal slite meg helt ut! FÅ HAN OPP AV SENGA! Hvis det eneste som vil få han til å ta grep er at du ike er der så sov et annet sted og la han ta grep et par netter!

Skrevet

Vi har også to små. Minstemann ammes, så han tar jeg - mannen min tar hun på to. Synes det er en selvfølge at dere skal dele på det! Ansvar for ett barn hver mener jeg :-)

Skrevet

Vi har 3 barn og de to største på 3 år og 5 år våkner innimellom de også, men ikke hver natt og ofte er de enkle å roe. Mini på snart 4 mnd derimot våkner ørten ganger hver natt, for mat, for smokk, for guden hvet hva... Ja, på en en god natt får jeg 3-4 timers usammenhengende søvn pr natt, på en dårlig natt kanskej bare 2 timer.

 

Her jobber mannen og jeg er student så helt egentlig så skal han være hjemme 50% og jeg studere fulltid, men slik er det ikke i praksis da, vi tar det litt om litt. Uansett så er det slik at han tar de to eldste og jeg tar mini sånn i hovedsak, og det fungerer stort sett bra. Noen ganger overtar han mini også ut mot morgenkvisten dersom jeg skal kjøre langt med bilen på dagen og bare har sovet 1-2 timer når klokken er blirr 4-5 om morningen og mini fortsatt er urolig. I tillegg står han som oftest opp med alle tre ungene nesten hver hverdag nå for tiden og i helgene slik at jeg får hentet meg inn igjen litt (får sove 1-2 timer), men det kommer så klart til å endre seg når jeg får litt mer enn 2-4 timers usammenhengende søvn på selve natten.

Skrevet

Det er en jobb minst like slitsom som de fleste andre jobber og være hjemme med barn! Selv om det selvfølgelig er veldig koselig også :-) Så her tar vi annenhver natt (gir bare flaske da, så det gjør det jo lettere..). Om jeg aldri skulle fått sovet litt ordentlig på natta hadde jeg ikke hatt noe energi til å ta meg av barn og gjøre husarbeid på dagtid. Skulle bare mangle at også mannen står opp om natta når man har mulighet til det :-)

Skrevet

Dersom lillemor vkner og vil ha mat, er det jeg som står opp med henne siden jeg fullammer. Men dersom hun har vondt i magen på natta, og bare gråter og gråter, hender det at sambo hjelper til når han ser at jeg er sliten.Og i helgene hjelper han MASSE til og lar meg få sove litt på morgenen. Men nå skal det også nevnes at sambo er student, og har skole fra tidlig om morgenen til fem-tiden på ettermiddag, og styrer derfor dagen sin litt selv.

Skrevet

Er som oftest jeg som står opp om natta i ukedagene, men har hendt at mannen har vært oppe også. Det var helst da lillegutt var yngre og ville ha mat ofte, og jeg var stuptrøtt.

I helgene bytter vi på, men oftest mannen min som står opp da.

Skrevet

Vi har ansvar for hver vår unge om natta og morran, dvs mannen tar eldste (snart 3 år) og jeg minsten (4mnd). Stort sett blir det ingenting på mannen i løpet av natta med unntak av hvis eldste har mareritt (har vært en del i det siste). Han tar morrastellet med henne. Jeg ammer lillegutt og er jeg heldig er det kun en nattamming + morrastell med han. Funker fint og vi er passe uthvilte begge to (les: Begge kunne glatt ha sovet minst 2 timer mer i døgnet!)

Skrevet

Hvis dette fører til at du blir så trøtt at du nesten ikke fungerer, synes jeg samboeren din kan stå opp av og til. Jeg er tilbake i jobb nå (en ganske krevende jobb), og får ikke akkurat sove hele natten. Det går jo fint likevel. Man takler fint å jobbe selv om man ikke har sovet hele natten (men litt søvn bør man jo ha fått, da ;-) ).

Skrevet

huff det er som å høre om sambo :P her en dag presterte han å si "det er derfor det kalles permisjon.." får vår del hjelper det ikke om han står opp om natta egentlig, for det er jo puppen hun vil ha. hun våkner ikke så ofte lenger, maks 1 gang. det er slitsomt ja, jeg har problemer med å sovne også. jeg sovner kanskje kl 2, og hun våkner kl 4, og vil opp kl 7.. da er jeg trøøøøøtt... blir irritert når han ikke vil stå opp med henne enkelte ganger. men jeg skjønner han litt og, hadde det vært like enkelt for meg å "drite" i det liksom, hehe.. man er jo trøtt.. nei huff, ble mye svada dette :P uansett; man er to om det, mest rettferdig å dele likt!! :)

Skrevet

i ukene så er det jeg som står opp (nå sover heldigvis gutten min fra 11 om kvelden til 7-8 om morgenen) og i helgene er det den som våkner (som regel meg). Men så er mannen min kjempe flink til å stå opp om morningen så jeg kan sove en time til, så vokner jeg til ferdig frukost.

Skrevet

Vi har også to - en på 3 uker og en på nesten 2 år. Vi gjør det slik at mannen tar 2-åringen på natta og jeg tar baby - som skal ha puppen. Dette med sove hele natten i egen seng prøvde vi intenst på frem til jenta vår var over 1,5 år - og brukte alt fra 5 min til 1,5 time på natten til det. Nå har vi resignert og hun blir tatt inn til oss og ligger mellom oss resten av natten enten hun våkner 00 eller 06..... Det fungerer i grunnen veldig fint - alle sovner igjen - og alle sover godt om natten!

Skrevet

Det er alltid jeg som har ansvar for gullet på natta. Jenta vår er 6 mnd. og jeg ammer, så da blir det helt naturlig. Hun har kun vært grinete 2 netter, og da bar vi henne en natt hver, selv om pappaen skulle på jobb dagen etter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...