trenger deres syn på en sak! -litt langt..

[Donno]

Saken er:

 

Famile med 1 far, 1 mor/stemor, 1 felles barn, 1 fars "særkullsbarn".

Mor/stemor er hjemme med fellesbarnet, permisjonen er over, men velger å være hjemme med barnet litt lengre. Har ingen form for inntekt.

Far er i full jobb. Får ingen av støttene som aleneforeldre får fordi han er gift (med mor/stemor som ikke har noen inntekt og er derfor mer en "byrde" enn til hjelp økonomisk). Han får bidrag fra "biomor" og ordinær b.t.

 

Særkullsbarnet har fri fra skolen en dag i uken. Skolen tilbyr ikke sfo den dagen. Siden mor/stemor er hjemme likevel er h*n hjemme med henne. Far kunne gått ned på jobbinga og vært hjemme den dagen, men det ville gått utover økonomien til familien. Det kan bli et alternativ på sikt dersom mor/stemor får en deltidsjobb.

Mor/stemor synes storsett det går greit å ha stebarnet, men føler kanskje av og til på at det ikke er hennes ansvar! Det begrenser henne den dagen siden det er lekser som må gjøres, kjøring/henting hos venner osv. Eller er det hennes ansvar siden far jobber og forsørger alle?

 

Far snakket med nav om barnepass, dagmamma f.eks. De sa at stemor kunne være oppført som betalt dagmamma. Det vil være utgift til barnepass og det vil føre til at "biomor" må betale mer i bidrag. Nå skal det sies at når barnet bodde hos henne hadde hun fulltidsplass på sfo og far betalte bidrag deretter. Og går far ned i stilling vil han jo ha mindre i inntekt og det vil sannsynligvis også føre til at biomor må betale mer i bidrag... Far tok dette opp med biomor og hun synes det ville være litt rart at de (biomor og far) skulle betale stemor for å passe barnet. Det er nettopp det det er, men på den andre siden; hvorfor skal stemor være "gratis" barnevakt fordi begge foreldrene vil gjøre karriere og jobbe fulltid?

Far og stemor har jo felles økonomi, men det hadde hjelpt på økonomien til familien at biomor hadde betalt litt mer i bidrag, og hadde det vært sfo-tilbud den dagen hadde jo stebarnet gått der og da måtte biomor og far betalt!

 

Hva mener dere om at stemor er batalt dagmamma når eneste grunnen egentlig er å få mer i bidrag??

 

Som tilleggs opplysning kan jeg nevne at biomor alltid har passet på å få de kronene i bidrag hun har rett på. De hadde først en privatavtale, far betalte mer enn det som kalkulatoren kom ut med og han betalte alle reiseutgiftene alene i mange år (dette avtalte de når de nye reglene kom for ellers ville biomor fått mye mindre enn før og far fikk likevel betale mye mindre enn før de nye reglene), men den dagen hun trodde kalkulatoren kom over det beløpet som var avtalt var hun snar med å sende inn krav til nav :-/ (det endte med at hun fikk mindre!)

 

 

[høne- mor]

Å betale stemor i dette tilfellet virker på meg helt vilt, dessuten gir det ganske negativ signaleffekt til særkullsbarnet. For meg virker dette opplagt: enten definerer man seg som familie eller så gjør man ikke det:

 

Hvis man definerer seg som en familie (med to voksne og to barn med ulikt biologisk opphav), så gjør man valg ut fra hensyn og muligheter innenfor familien: Når mor velger å ikke jobbe er det nettopp fordi far kan forsørge henne. Når mor velger å være hjemme har familien lavere inntekt, men til gjengjeld har de en voksen hjemme og sparer utgifter til barnepass til BÅDE fellesbarnet og særkullsbarnet. Hvis far ikke hadde skullet forsørge mor, hadde han trolig hatt "råd" til å ta seg fri den ettermiddagen det ikke er SFO for å være sammen med særkullsbarnet sitt. Nå kan han ikke det, men hvis "mor" i det hele tatt vurderer å bli betraktet som en eller annen slags bonus-, ste- eller ekstramor for fars særkullssønn (og ikke bare en tilfeldig dame) må hun da se at det er en selvfølge at hun stiller opp gratis og med et smil denne ettermiddagen det er snakk om.

 

Hvis man ikke definerer seg som en familie (men to voksne som tilfeldigvis har et barn sammen og at det også finnes et annet barn som har en annen mor og tilfeldigvis også en av disse to voksne som far), så gjør hver og en valg ut fra seg og sitt uten å tenke på familien som en enhet. Da burde for det første mor og far hatt helt separat økonomi, men ettersom mor ikke jobber måtte hun da flyttet fra far for å få offentlig støtte og bidrag fra far (som uansett ville vært vesentlig mindre enn å forsørge fullt) - men det hadde nok også vært litt svelt-i-hjel, så hun måtte nok jobbet. Tenker man slik, er det heller ikke noen grunn til at "mor" skal leke noen som helst slags "mor" for fars særkullsbarn, da blir det opp til far og biomor å betale for evt. barnepass hos hvemsomhelst. Men da hadde de vel neppe valgt "mor"..?

 

Tenk om særkullsbarnet får høre om det når h*n blir stor nok til å tenke seg om - at biomor måtte betale stemor for å være sammen med h*n etter skolen når hun allikavel var hjemme med halvsøskenet hans (og ble forsørget av far). Er det noe som ville fått h*n til å føle seg som en velkommen og fullverdig medlem av familien?

[Kreoline]

Problemstillingen er så delt synest jeg.

Siden stesønnen din bor fast hos dere er han et enda sterkere familiemedlem enn om han var der kun i helgene. Din mann jobber fulltid og har såpass økonomi at han kan bære alle utgifter alene, da mener jeg at du bør se litt mellom fingrene på at du må passe gutten hans 1 dag i uka. Jeg synest heller at du burde fokusere på at du er heldig som har denne muligheten til å være litt lenger hjemme med eget barn selv om det betyr at du får stesønnen din der i tillegg en dag i uka. Når det er sagt tar jeg det som en selvfølge at han er litt selvgående og kan gjøre ting selv og kunne være en del ute å leke, uten at du har han hengende over deg som et objekt som må aktiviseres hvert minutt av sin våkentid.

 

Hadde han bodd fast hos mor, hadde jeg ment at du ikke skulle få han slengenes til deg fordi det var så lettvindt for foreldrene.

 

Fulltidsstemødre er litt annerledes enn helgestemødre. Man får og bør ha like mye å si for oppdragelsen som far har i hjemmet. Du får en kjempeviktig rolle for barnet, siden det er du som er der i hverdagen for han.

 

 

 

 

 

[Donno]

Takk for synspunkter, jeg vil gjerne ha flere!

Høne-mor: Det er snakk om en hel dag i uken, de andre ettermiddagene er barnet på sfo.

[Gjest]

Som heltidsstemor gjorde jeg alt for stebarna som en mor ville gjort. Tok meg fri fra studier når de var syke og min kjære ikke kunne være hjemme. Stilte på kjøring til og fra aktiviteter ++++ bidro også ekstra da jeg var hjemme i permisjon siden jeg var hjemme uansett. Men å få delta på tilstelninger og andre ting sammen med barnet og foreldrene? nei, da ble det plutselig for mange voksne.....

 

Blir du inkludert og respektert som en fullverdig omsorgsperson av foreldrene til dette barnet? Hvis du blir det så ville jeg nok passet stebarnet om jeg hadde vært i din situasjon. Hvis foreldrene ikke inkluderer deg som en likeverdig omsorgsperson ville jeg satt hardt mot hardt. "jeg vil ikke passe barnet så lenge jeg ikke får anerkjennelse for den innsatsen jeg nedlegger - eller betaling...."

 

Kjenn litt på det selv hva som føles riktig for deg. Jeg føler meg nok utnyttet i ettertid, da jeg aldri har fått noen form for takk eller anerkjennelse for alt jeg har gjort for stebarna og deres foreldre. Jeg var god nok som gratis barnepasser og hushjelp, men noe mer kan jeg nok ikke tillate meg å være for stebarna. Når ting bare går den ene veien så blir det feil i lengden. Men jeg vet med meg selv at jeg har gjort alt for stebarna slik at de skulle føle at de var viktige i familien vår - og det er godt.

 

Hvis du ikke føler for å passe stebarnet ut fra deres familiesituasjon så få foreldrene til å skaffe barnevakt eller få besteforeldrene til å stille - dette er et ytterpunkt hvis du ikke inkluderes som omsorgsperson i familien deres.

 

Lykke til!

[Gjest]

Nesten enig med deg, tigermamma. Men jeg synes det holder dersom HI blir inkludert og respektert som en fullverdig omsorgsperson av den som har daglig omsorg for barnet, altså av faren i dette tilfellet.

 

Angående tilstelninger etc: Dersom faren synes HI er velkommen, så er det bare å komme. Han har tross alt mer å si enn weekend mor.

 

Det blir feil å presse bio-mor økonomisk: "Hvis ikke du inkluderer og respekterer meg, så skal vi få øket bidraget".

[Gjest]

Jeg er enig med deg passivist. Dette er selvsagt en sak mellom far og stemor. Men mor er likevel en del av bildet. Jeg syns faktisk at mor godt kan vise stemor at hun setter pris på hennes innsats - hun sparer faktisk penger fordi stemor stiller opp velvillig for hennes barn. Det er jo ikke bare fars barn.

 

Spesielt hvis mor har en forventning om at stemor kan trå til så kan hun også si takk - det er normal folkeskikk. Hvis noen utenfor familien passer barnet så får vedkommende penger eller en stor TAKK. I mange

familier tror jeg stemor havner i en udefinert rolle - hun skal ta jobben med stebarna som en omsorgsperson, men ikke kunne mene noe ang. stebarna for det er foreldrenes oppgave. Ei heller vises i det offentlige rom ifm stebarna for da kan mor bli støtt......

 

Som weekend stemor kan man definere seg litt fjernere enn en heltids stemor. som heltidsstemor er det far som gir stemor plass i fellesskapet - mor har da ikke så mye hun skulle ha sagt. Problemet oppstår når det er 50/50 deling av samvær - den stemorrollen blir mer og mer aktuell og da mener jeg at det er viktig at alle voksne som er involvert i barnas hverdag bør snakke godt sammen for barnas skyld. Hvis stemor skal bidra for at stebarna har det godt bør hun også bli inkludert på lik linje med far og ikke bli definert som en ikke-person.

 

Jeg er av den formening at raushet avler raushet. Er foreldrene raus med å dele barna med steforeldrene vil disse også gjøre sitt ytterste for at stebarna og foreldrene har det bra

 

 

[ostekaka]

Ville nok ertet henne med det, mer enn å faktisk gjøre noe med det. Det kan umulig dreie seg om mange kronene i måneden, og er vel mer en prinsipp sak. Du var dum og grådig med oss, nå kan vi være dum og grådig mot deg, men se, vi hever oss faktisk over det hele, og synker ikke fullt så lavt.

Mener hun godt kan jekkes ned et par hakk, om hun selv var umulig å samarbeide med. Hun er voksen og vet veldig godt at det er høyst upassende å oppføre seg sånn.

Så heller avsluttet ting litt senere når hun har forstått hvor dum hun var, og aldri nevene det igjen. Men var det hun som begynte "krigen" så kan dere godt få siste ord.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om jeg hadde hatt en kjæreste som var i din sitvasjon så hadde jeg aldri godt med på og be far om mere penger pga av noe sånt.

 

barn er ett samarbeid. far og jeg må sammarbeide. stemor og far må sammarbeide. jeg og stefar må sammarbeide. vi må alle kunne si hei og oppføre oss normalt. da gjelder det og ligge lavt.

 

om stefar her hadde gått hjemme med vårt felles barn og ikke ønsket og passe mitt barn så hadde han vært pent nøtt til og jobbe den dagen slik at jeg kunne gå hjemme med de begge to den ene dagen i uka.

selv om det hadde blitt tap i intekt så hadde jeg valgt det.

i utganspunktet så hadde det byd meg i mot og vært sammen med noen som tenkte slik.

 

jeg kommer aldri til og forvente at biofar setter pris på stefar. det kommer nok til og bli tøft nok for biofar og innse at en annen har mere tid med sønnen hans en han. jeg kommer til og forvente at biofar oppfører seg normalt (si hei og svare om han blir spurt om noe)

det er min jobb og vise at jeg setter pris på stefars jobb.

 

 

 

 

 

 

[Maud]

Jeg er enig med mortilgunnar i denne saken. Hvis min mann var hjemme med fellesbarn og krevde betalt for å også passe min særkullssønn, ja da tror jeg jeg ville fått problemer med å sortere tankene mine. Her er det sånn at særkullssønnen og jeg kommer som en pakke. Kan ikke få den ene uten å ta den andre med på kjøpet. Hva formidler man til sønnen min når den mannen han bor sammen med plutselig krever betaling for å være sammen med ham???

 

Alternativet deres må vel heller være at faren er hjemme den dagen da, hvis du ikke orker. Litt mindre lønn i felleskontoen sikkert, men da kan jo du jobbe og fylle på litt. Hvis jeg hadde opplevd at min eks sa det "Kona skal ha betalt for å passe X, så nå må du betale mer bidrag", så hadde jeg nok ikke reagert med forståelse... Jeg skjønner at dere er provoserte av at hun krever det hun har rett på og ikke bidrar frivillig, men vil dere virkelig synke ned på hennes nivå?

 

Jeg reagerer også på tigermamma som trekker respekt og inkludering inn i dette bildet. Hvis situasjonen virkelig er så ille at hun stiller opp og aldri får anerkjennelse tilbake, er det vel noe feil med hele familiesituasjonen hennes. Da er det kanskje på tide å gjøre noe med det eller å avslutte hele familien? Det er forresten ikke opp til meg som mor å bestemme når stemor er velkommen, det er pappa'n og barnet som tar avgjørelser der! Hvis tigermamma blir utestengt fordi mor krever det og far er lojal mot dette kravet - ja da er det far som svikter henne, ikke mor!

[høne- mor]

En HEL dag fra morgen til kveld?! jeg trodde det var snakk om istedenfor sfo, dvs etter skoletid og fram til pappaen hans kommer hjem til middag..? Uansett mener jeg vel det samme: at har du valgt å leve som en familie med en mann som har et barn fra før, da innebærer det å ta på seg denslags med et smil når dere har valgt å gjøre det slik at han arbeider og tjener penger og du tar deg av ting hjemme. Se på det som en anledning til å bli bedre kjent med stebarnet ditt!!

[Elletuppa]

Æ syns hele tanke gangen er rar. Vi har å mine, dine og vårt barn, men noe som dette tror jeg ikke vi kunne ha kommet på. Vi har utgangspunkt i at vi e en familie, å kunne ikke tenkt meg å få betalt for å "passe" hannes barn. Når vi har barna skiller vi ikke i det hele tatt på hvem som stiller opp for barna. Vi e de voksne og stiller i lik linje opp for alle barna våre uansett hver som er bio.

[Tørrtrener]

Jeg synes det er rart at skolen ikke har et tilbud til barna 1 dag i uken. Forventes det virkelig at alle husholdningene skal ha 1 voksenperson som ikke jobber fullt? Dette må jo være drepen for aleneforsørgere.

 

Når far forsørger stemor og fellesbarnet 7 dager i uken, er det helt rimelig å be om at stemor tar seg av særkullsbarnet 1 arbeidsdag i uken alene.

 

Isolert sett er vel biomor ansvarlig for å dekke sin del av kostnader til barnepass, men jeg ville ikke gjort hjemmedagen til barnet til en betaltjeneste for biomor, pga den signaleffekten det har overfor barnet.

[Gjest]

Hei Maud,

 

Jeg kan berolige deg med at jeg har tatt mine grep i familien vår- litt vanskelig å bryte ut da vi har felles barn så jeg gjør det beste ut av det. Mor til stebarna har aldri villet vite av meg av ukjent grunn. Stebarna omfavnet meg med åpne armer fra første stund og da var det heller ingen problem å stille opp for dem som om de var mine egne. Vi fungerte som en familie i mange år - jeg ville vært hoderystende til HI innlegg for noen år tilbake.

 

Nå har stebarna adoptert morens holdninger overfor meg og det er forferdelig vondt. Far har gitt opp etter å ha snakket med dem utallige ganger uten bedring. Sviktet av far? ja kanskje, men på et eller annet tidspunkt må man bare bestemme seg for å fortsette livet med stebarn og en x som vanskelige elementer i hverdagen og overse dem etter beste evne.

 

Idag har jeg ingenting med stebarna å gjøre. Vi hilser på hverandre hver dag, de er hjertelig velkommen i hjemmet vårt, men så lenge de går rundt oppfører seg som at "de er på besøk hos far" annenhver uke slik moren deres også tenker så kan ikke vi gjøre noe mer med den saken. Jeg lager ikke mat den uken de er hos oss - det får far ta seg av. Jeg kjører dem ikke noen plass - blir forøvrig aldri spurt heller og er totalt usynlig i det offentlige rom som familiemedlem av stebarna.

 

Nå er jeg likegyldig overfor stebarna og kan ikke klandre noen andre enn mor for at hun har ødelagt det gode forholdet mellom meg og stebarna. Far har jo forsøkt å snakke med dem, men det preller bare av dem slik det har gjort med moren deres i alle år.

 

Så jeg velger å være lykkelig med min kjernefamilie og fokusere på det som er viktig for meg og våre barn, så får stebarna leve i boblen sin om at det bare er mor og far som teller......

 

[Hjertefamilien]

Kjære all verden, det hadde jeg ikke en gang vurdert å ta betaling for.

Vi har ingen felles barn, men 2 på hver vår kant. Jeg jobber mye dagtid, han jobber mye kveld.

Skulle min mann fått betaling for å passe mine barn frem til jeg kommer fra jobb? Nei, ikke skal jeg ha betaling for å passe han sitt barn om han er på jobb heller.

 

Vi er da en familie! Vi har giftet oss og valgt å leve sammen som en hel familie

Noen ganger kræsjer arbeidstidene våre, og vi hyrer inn en barnepike, men det er fordi ingen av oss kan være hjemme.

 

Føler det like naturlig å være hjemme sammen med mine barn som med mannen sitt barn, uten å se på det som "å passe"....

[Donno]

Du og mannen din er, som du selv skriver, i samme situasjon. Stor forskjell på det, syns jeg da. Jeg har ingen særkullsbarn som jeg trenger barnepass til jeg, kun felles barn med mannen min som vi har like stort ansvar for...

Også stor forskjell på å ha hans nå og da og på å ha barnet fast en dag i uken i flere år også... Jeg har jo hatt barnet hans i alle mulige situasjoner der det har passet slik fordi faren skal noe annet. Det har jo ikke biomor synest noe om når barnet bodde hos henne da, fordi det var kun far som skulle ha tid sammen med barnet i samværstiden. Nå har hun heldigvis ikke SÅ mye hun skulle ha sagt lenger, men rart hvor ok det er at barnet bruker tid sammen med meg når hun kan spare noen kroner på det kontra hvordan hun reagerte før. Faktisk brukte hun meg som argument mot at barnet ikke kunne flytte til faren i mange år.

 

Vi kommer nok ikke til å gjøre det på denne måten, har vel aldri vurdert det så veldig sterkt heller, men interessant å høre hva andre tenker om det. Får litt inntrykk her av at mange tar en ny parter litt "for gitt" når det kommer til særkullsbarn, det vil ikke jeg bli iallefall.

Vi er en lykkelig familie og har det fint, men når det kommer til stebarnet er, og blir, det mannen min og eksen hans sitt barn og dermed deres ansvar. Jeg stiller selvsagt opp når det trengs og vi har et godt forhold, men barnet er ikke mitt ansvar eller plikt, men en bonus!

 

Som tigermamma skriver kan den dagen komme da jeg blir frosset ut av stebarnet, uansett grunn eller ikke ekisterende grunn. Jeg kjenner personlig en stemor som har stilt opp for stebarna i mange år da de har bodd fast hos henne og faren, men når barna ble tenåringer, med litt påvirkelse fra moren sin som de så noen ganger i året, bygget de opp et hat mot stemoren... :-S

[Gjest]

Jeg syntes det høres helt vilt ut at en stemor skal få betalt, når det er snakk om en dag?

Jeg klarer liksom ikke forstå hvordan man klarer å annse det som et barnepass å ha stebarn.

Jeg må ærlig si at hvis min samboer hadde ønsket betaling for mine barn her hjemme, så hadde jeg skaffet meg en annen barnepike rett og slett.

 

Vi her også har dårlig råd siden jeg går hjemme i permisjon uten lønn pga studier.

 

Altså mitt motto generelt er, velger man en mann/kvinne med barn fra før, velger man alle. Ikke noe under og ikke noe over.

[ostekaka]

Hun vil jo ikke ta betaling fra sin mann for dette barnet, hun vil at bidragsplitig forelder, i dette tilfellet barnets mor skal ha barnepass inkludert i bidraget også den dagen barnet ikke er på sfo.

Om jeg forstår dette riktig skal mor og far dele utgiftene til barnepass, og gjør det i 4 av 5 dager i uka. Deler utgiftene til SFO, og bidraget fra mor er høyere fordi det er betalt barnepass. Så egentlig skulle det vært enda høyere, si at en dag i SFO koster 300,- ? og denne deles på 2 får en 150,- i uka, så en 650,- per måned i økt barnebidrag fra mor.

Det er jo litt annerledes enn å be sin kjære for betaling når en passer hans barn.

 

Det er jo heller et lite beløp, og lite å krangle om, og er sikkert ikke verd det når en rekner med et forsuret samarbeidsmiljø. Men en blir jo litt fristet til å gi et spark til en voksen som når hun var hovedforsørger hadde innstillingen tyne tyne tyne dbidragsbetaler, og aldri fikk nok!

Slik er biomor hos oss også, hun vil ha ha ha,men setter aldri pris på noe, og vi betaler langt utover hva vi skal i forhold til antall netter barna faktisk er hos oss, og ingenting er godt nok.

 

Her blir det alikevel betalt fordi hun har faktisk veldig dårlig råd, og også fordi hun forsurer så innmari både for ungene og for oss, om hun ikke får alt mulig. Sier ikke det er rett, men det er en realitet.

[Gjest]

Hadde det i grunn vært behov for barnepass så er det en sak, men når et par bor sammen og en part er hjemme så faller det meg mest natulig inn at den som er hjemme hjelper til automatisk.

 

[Hjertefamilien]

Vi er en lykkelig familie og har det fint, men når det kommer til stebarnet er, og blir, det mannen min og eksen hans sitt barn og dermed deres ansvar. Jeg stiller selvsagt opp når det trengs og vi har et godt forhold, men barnet er ikke mitt ansvar eller plikt, men en bonus!

--------------------------------------

 

Må få lov til å kommentere dette:

Er det gjengs oppfatning at stebarna våre ikke er vårt ansvar eller plikt å sørge for?

Jeg klarer ikke se på hans barn som en bonus, eller dvs alle våre barn er en bonus hver for seg, de er våre og noen vi har ansvar for i all overskuelig fremtid. Vi skal sørge for at de vokser opp med de forutsetninger de trenger for å klare seg i vår verden.

 

Syns min situasjon er sammelignbarn selv om jeg og min mann ikke har felles barn. Vi har jo barn. Vi sier våre barn, om mine barn og hans barn..

[Gjest]

Sant nok.

 

Tar et eksempel.

 

Hvis et par bor sammen, hun 2 barn fra før, han 2 barn fra før, et felles.

Hennes to barn bor hos de fast+felles barnet. Hans to kommer til vanlig sammvær.

Hun jobber, og hver 5 helg må hun være borte da hele helgen, fredag-søndag.

Bør hun ordne barnepass de helgene(se bort i fra biofar) hun jobber, eller bør hun regne med at han er hjemme med felles barn tar ansvaret for hennes 2 barn.

Dette er da barnas hjem fast. Burde de bli omplassert fordi mor er borte eller burde det falle automatisk at far som er hjemme tar hånd om hennes barn også.

 

Jeg vet at jeg har et ganske klart syn på dette og for meg høres det velgig unaturlig å bortplassere barna for far ikke ønsker å ta ansvaret for de den helgen.

Kan man virkelig kalle det barnas hjem da? Hvis de må omplasseres når mor er borte?

[Gjest marie-s]

Jeg må bare si at jeg tror at faren til min sønn hadde klikket om jeg hadde type og ba barnefaren om ekstra bidrag for at min type skulle passe gutten, uansett hva grunnen var.

[ostekaka]

JA det er jo det som er poenget. Eller som jeg tror er poenget, å gi en grundig beskjed til mor, for det kan da umulig beløpe seg til noe særlig i kroner å øre.

Få henne sint, eller presse henne, eller få henne tl å føle seg dum for lignende stunt, da situasjonen var omvendt.

Samarbeidsklima blir neppe noe bedre med å gjøre sånt, men har hun vært dønn tåpelig selv, så er det så fristende å være barnslig tilbake. Men tviler på jeg ville ha gjort det, noen må jo bryte sirkelen, samme hvem det var som begynte. Det er nå det vi prøver å lære barna