Gniten samboer...... trenger litt råd her nå.

[Verdens peneste gutter er mine]

Hm jeg kunne aldri ha et sånt forhold. Her har vi felles økonomi, enda vi har hver vår konto så går bankkortene på tvers mellom oss alt etter som hvem som har penger på konto eller ikke. Når enn er et par bør enn også tenke på den andre og ikke bare seg selv.

[Verdens peneste gutter er mine]

Hvis du tror det er bra for barna dine at du bor med en så barnslig og ustabil mann lamela så synnest jeg synd på deg

 

Jeg er 13 år yngre enn deg, kjøpte vår første bolig da jeg var 21. Jeg har aldri godtatt at noen som helst bolig skulle stå bare på gubben. Her deler vi på utgiftene og vi tenker på hverandre. Nå har vi solgt det første huset vårt og betalt ned all gammel gjeld, både min og hans. Vi skal bygge hus, huset står i begge sitt navn, enda han kommer til å gjøre det meste av jobben, han er snekker. Han forlanger ikke noe tilbake fra meg fordi han gjør jobben. Her er det snakk om er forhold og ikke det at den ene skal ha mer enn den andre. I et forhold er det snakk om å gi og ta litt. Denne gangen gir han mer enn meg sambo. Men jeg blir da med å betaller lånet og det som skal til.

 

Hvis du ikke har det bra i forholdet merker barna det og får de ikke godt de heller.,Ingen barn har godt av å vokse opp i et hjem der mor er underdanning far og mor ikke har det bra. Beklager at jeg virker kvass men tror du trenger at noen sier ting som det er. Jeg hadde aldri godtatt et forhold med en mann som hadde oppført seg sånn. Og jeg tror barna dine har fått det bedre med deg alene enn at du ikke har det bra med en lite samarbeidsvillig mann

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Kjenner jeg blir skikkelig hissig her jeg sitter å leser dette, er det virlkelig mulig?? For en drittsekk han er!! Kliss lik min x faktisk! Trudde fakrtisk ikke det fans flere som han jeg, men tok feil gitt.

 

Kom deg vekk fra han, dette funker ikke i lengden uansett. Det er bedre du tar med deg ungene og flytter nå mens de er så små, enn om du skal vente til de blir så store at det ikke lar seg gjøre å "snu" det vrangsynet de lærer av faren sin, og til dels oxo deg siden du finner deg i det tullet til mannen.

 

Både du og ungene kommer til å klare dere best uten han, det kan jeg love deg.

 

Så stå på!! kom deg unna og skap et trygt og kjærlig godt hjem for deg og barna dine.

 

Kjenner deg ikke, men sender deg en god varm klem allikevel.

[little old lady hoo]

Skjlnner at du blir frustrert over handlinga hans, men det må vel løses med å sette av et fast beløp pr uke til handling. Kanskje handler du mye og kaster mye mat, og så vil han skjerpe inn med å handle lite.

 

Ang leiligheten, så betaler du jo faktisk ingenting for å bo der, dersom jeg forsto deg rett. Jeg syns jo det er rettferdig at du skal betale halvparten av husleien (ikke huslånet), eller iallefall en viss sum for "leie". I tillegg har du jo ingen boutgifter, så du kan jo kjøpe deg en egen bolig og leie ut, eller en egen bil, eller fond til deg selv og barna eller all mulig annen investering som gir verdiøkning. Det er ikke bare det huset man bor i som gir avkastning etterhvert.

 

Jeg syns i grunnen at så lenge du ikke betaler på huset skal det være hans, og da kan jo du investere i noe annet. Dersom forholdet er så ustabilt som det fremstår, og du har særkullsbarn, høres det jo faktisk litt lurt ut.

 

Ta kontroll over dine egne midler i stedet for hans!

[Solitude]

Kjære deg... sitter her og føler bare skikkelig med deg.

 

Du skal selvfølgelig ikke gi deg, han bør betale husleie når dette er hans leilighet og han ikke tillater deg å kjøpe deg inn. Så bare svar hvis han fortsetter å presse, hvis leiligheten blir 50% min så betaler jeg 50% av husleien med glede. Ellers kan du bare glemme det.

 

Har du oversikt over hvor mye dere betaler i mat pr. mnd ? Hvis ikke begynn med det allrede i dag. Han bør betale halvparten av de utgiftene, det høres ikke ut som dere har det slik i dag. Hvis du betaler maten med bankkortet så har du oversikten klar på nettbanken din

 

Det er nemlig typiskt slik at vi kvinner gir oss lettere og så står vi der om noen år som alenemødre og har brukt våre penger på forbruksting imens mannen eier alle verdiene. Det blir bare sååå feil, så vær så snill ikke gå i den fellen.

 

At du frykter at det blir tøfft med 3 små alene, det har du helt rett i. Det blir tøfft i en periode til barna blir mer selvhjulpne. Men med rett innstilling så går alt an. Men ser at du er gravid nå med bekkenløsning, så for å være helt ærlig (har erfaring med det selv) så ville jeg prøvd å ligge litt lavt i terrenget for å utnytte hjelpen i svangerskapet. Og så tatt store avgjørelser etter at babyen har kommet.

 

Tror ikke du klarer å bli alene med 2 små og bekkenløsning hvis du ikke har nettverk rundt deg som kan avlaste og hjelpe deg i svangerskapet. Men vet jo ikke om du er sterkt plaget eller ikke.

 

De pengene du har spart, la de helt i fred. Ikke bli fristet til å bruke de på noe. Du kommer muligens til å trenge de hvis du velger å bli alenemor.

 

Hadde ikke holdt ut i det forholdet, min mann er også veldig gnien men har gitt seg på alle punkter når det gjelder å dele 50/50 på forbruksting som mat og lignende. Det skulle bare mangle, han blir fortsatt sur hvis jeg kjøper noe ekstra til ungene, maser og maser om vi virkelig trenger å kjøpe så mye tøy til ungene og kan ikke skjønne at det er så dyrt med mat.

 

Så da fik han værsegod handle mat i noen uker selv og da fik pipen en annen lyd, det er jo dyrt med mat når vi har 3 unger.

 

Tjener din mann mer en deg ? er vel rettferdig at dere bruker lik andel av deres lønn til regninger/mat utgifter. Hvis han tjener feks. 300.000 og du bare 200.000 så bruker du større andel av din lønn for å betale disse utgiftene. Og han har mer igjen av sin lønn. Er det rettferdig ? ...

 

Ta over hele innkjøpet høres ut som beste løsningen, men han må betale sin del av det! Der må du stå på krava altså, han har vært med å lage barna, da må han være med å betale kostnadene også.

 

Dette med flytting av barna. Så bør du tenke deg svært nøye om hva du vil med livet ditt og så ta en avgjørelse om du vil fortsette å bo sammen med han eller om du bør finne styrke til å klare deg alene.

 

Men å flytte uten å ta med deg barna må du tenke svært grundig på, og da bør du fokusere på hans egenskaper som far imot dine egenskaper som mor. Hvem er best egnet til å ta vare på barnas behov. Og da mener jeg emosjonelle behov også. Og så må du også tenke langsiktigt, det er alltid tøffere når barna er små.

 

Er det mulig å få noe ekstern hjelp for det barnet med spesielle behov (avlastningshjelp) eller noe hvis du velger å bli alene med de?

 

Ser ikke ut som denne mannen har hjertet på rett plass, når han ikke vil diskutere eller være med på å løse problemene.

 

Så sett deg i tenkeboksen, vei opp negative og de positive tingene opp imot hverandre. Vent med store konfrontasjoner til du har tatt en avgjørelse om hva du ønsker og så stå på ditt.

 

 

[Gjest Renate&nydelige Christina]

Unskyld meg, mulig jeg er litt små frekk nå MEN du er en dame på snart 40år og venter barn nummer 4..!

Det er påtide og ta ansvar for livet ditt her...

 

Hva VIL du med livet ditt?

Lag en plan og deretter prøv og fullføre den.

 

Jeg regner med at den utrolig barnslige og gjerrige samboeren din er godt voksen han også...han kommer IKKE til og forandre seg.

Jeg tror heller dine barn vil få det bedre med deg alene eller slik som de har det nå.

Barn merker jo hvis foreldre ikke er lykkelige og krangler mye...

Dessuten er det mye bedre de flytter nå enn når de begynner på skolen.

 

Du virker jo oppegående med jobb og litt penger på bok..., du kan klare dette uten han..han trykker deg jo bare ned.

Han hørres ut som en veldig egoistisk person som kun tenker seg selv i fremtiden...

 

 

 

[M@mm@ til mine barn]

Ja, jeg kommer nok til å flytte fra ham, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. For alt må ordnes på forhånd og alt må være klart. I en annen by. Og det er ikke lett.

 

Barnehage til dem begge to.

Fysipterapaut gjennom kommunen.

Spesialpedagog med 115 timer ledig.

 

Men for å få dette til så må en vel være registrert bosatt i kommunen.

Men da mister han tilbudet har på Askøy. Og han kan ikke stå der uten denne hjelpen i flere uker mnd. Da går tilstanden hans tilbake.

 

Utredningen og oppfølgingen kommer vel uansett til å skje på Haukeland.

 

Bolig er ikke noe problem å skaffe , men kommer nok til å bo hos mamma i begynnelsen så vi får letet skikkelig.

[meg & to små vampyrer]

Lykke til:)

[Skravlemamman]

Må bare si lykke til jeg L@mel@! Dette hørtes ikke bra ut for noen, og du får det nok mye bedre på sikt ja. Jeg er helt sikker på at lykken smiler til deg der ute. Stå på, ikke la deg tråkke på....., detfortjener ingen.....stor klem.....

[M@mm@ til mine barn]

Ja, jeg regner ikke med å leve resten av livet alene, mendet tar tid å ordne alt som må ordnes.

Det er ikke bare bare å flytte heller akkurat nå.

Det er mange som må hjelpe til med det.

Er sykemeldt på sylt nå pga bekkenet.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Det lurer jeg og på, har dere ikke felles økonomi?

[M@mm@ til mine barn]

Jeg har bodd i Haugesund fra 1983 til 2001, minus 2 år.

 

Så jeg regner meg vel som halvt bergenser/halvt haugesunder.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

ups, sorry leste mer nedover nå...

Har en venninne som sliter med det samme, hun sier at det eneste hun vil sitte igjen med er maten i kjøleskapet...

[thricane]

lykke til da lamela, tøft gjort av deg å flytte, selv om det er en påkjenning, så er det vel verre å bo sammen med noen som har så lite respekt og omsorg for deg og dine. er det hans barn også?

 

får du noe hjelp fra de på familievernkontoret? kanskje de kan trekke i noen tråder, slik at du får plass og hjelp med div tilbud.

[M@mm@ til mine barn]

Vel, han vil ikke sette over noe av sine penger på en konto til noe som helst som han må dele med meg.

 

Vi spiser stort sett opp det jeg handler annenhver uke og det mye pga han som da spiser ekstra de ukene.

 

Jeg VIL betale halvpaten av husleien, men får ikke lov da han vil ha alle verdier for seg selv.

 

Han glemmer visst at det var jeg som fant leiligheten og som satte igang hele prosjektet med å kjøpe her fra start av.

 

Nå sitter han men en leilighet verd mangfoldige fler hundre tusen allerede enn i juni da vi flyttet inn.

Takket være meg.

Det som blir betalt på er husleie, og den inkl. huslån, strøm til utelamper på feltet, kabeltv, forsikring, fellesutgifter.

 

Nei, jeg har ingen boutgifter men heller ingen rettigheter eller noe jeg skulle ha sagt her inne.

 

Han ble sur i flere uker da jeg hang opp noen bilder for det var hans leilighet, og jeg TOK OVER !

 

Sånn vil jeg jo ikke ha det.

Pengene mine står på sperret konto og der blir de stående helt til det virkelig er brukt for dem.

 

Jeg har tilbydd meg å betale inn like mye på leiliheten som han gjorde ved innflytting (400.000)

Men han avslo balnkt for da ga det meg rettigheter økonomisk.

 

 

[M@mm@ til mine barn]

Jaja, der er nå jeg litt mer heldig enn han.

 

Jeg eier mesteparten av møblene da.

Komfyr, micro, skinnsalongen, 40 tommer flatskjerm, spisebordet, oppvaskmaskin.buffeen, mesteparten av bilder og pynteting.

Masse kjøkkenting, så jeg har alt jeg trenger bortsett fra kjøleskap og vaskemaskin og dobbelt seng.

 

Men problemet med det er jo at det skal pakkes flyttes på da, så det blir vel å ringe ett flyttebyrå til å gjøre jobben.

[M@mm@ til mine barn]

Ja, det største problemet nå tror jeg faktisk er bekkenløsningen og det at jeg ikke får lov å bære ungene.

Se skal jo stelles med og bæres og alt.

 

Bortsett fra å ordne med spesialpedagog, barnehageplasser og fysioterapaut da som MÅ være på plass da vi flytter.

Men en får jo ikke det FØR etter at en har flyttet sånn som jeg har forstått det så da står jeg midt mellom barken og veden.

[meg & to små vampyrer]

Du kan ikke bare mobilisere en haug med venner i tilegg til flyttefolk? Sånn at de kan hjelpe litt med pakking, men ikke trenger å bære så tungt?

[M@mm@ til mine barn]

Ja, jeg vet jeg var dum som flyttet sammen med ham igjen og som ble gravid !

 

Men gjort er gjort.

 

Ville gi barne en ny sjanse.

 

Det går ikke lenger.

 

Vi deler ikke på noen ting lenger.

 

Sover kun i samme seng, ikke noe mer.

Snakker bare om ungene.

Gjør ikke noe sammen.

Han gjør kun ting alene med ungene.

Vi er bare samboere, ikke kjærester.

Det at jeg ble gravid er jo ett under i seg selv, men egentlig ikke da en vet at det skal ikke mer en 1 gang til.

 

Men det var vel begjæret som tok over , ikke kjærlihgheten.

For den finnes ikke her i huset i hvertfall.

Ikke mellom oss to.

[M@mm@ til mine barn]

Ja, det må bli noe sånt.

[piano♫]

Jeg skjønner heller ikke at det går an å leve slik.

 

De første årene av samlivet vårt tjente jeg nesten ingenting (var student). Jeg hørte aldri noen klager over at han betalte studiereiser, førerkort, mesteparten av bryllupet vårt, hus, bil mm (jeg bidro jo med det lille jeg kunne).

 

Nå tjener vi omtrent like mye. Vi har hver vår konto, men kortene brukes etter som hvor pengene er. Gubben er økønomiminister og sørger for at alle regninger blir betalt til rett tid, han sørger også for "kontroll" på hvor mye vi har til disp. mm. Vi skriver handleliste etterhvert som vi mangler noe, og så drar en av oss på butikken. Ved store eller "bare-litt-nødvendige" innkjøp, snakker vi med hverandre før vi slår til - det handler om at begge bør vite hva pengene er brukt til.

 

Hus og bil står på oss begge, det eneste som er separat er studielånene.

 

Kjære deg, kom deg ut av dette. Ta kontroll over livet ditt. Jeg tror du vil få det mye bedre på denne måten. Det praktiske vil ordne seg, det er mange instanser som kan hjelpe.

 

Lykke til, dette klarer du!!

[M@mm@ til mine barn]

Ja, nå er det sånn at etter jeg stengte butikken, så begynte jeg som vikar i ett vikarbyrå.

For å tjene noen kroner på si.

Jeg hadde jo kontoen med endel penger på og dette forrenter seg jo.

Han vil ikke at jeg skal røre de pengene før det er nødvendig.

 

Så nå tjener han 3 ganger så mye som meg i mnd.

Og nå skal jeg over på sykepenger og vet ikke hvor mye det kommer til å utgjøre da jeg jobber som tilkallingsvikar og det er spesieller utregningsregler for det i følge trygdekontoret.

 

Så han tjener absolutt mer en meg ja.

 

[thricane]

det forstår jeg, alt blir jo mye vanskeligere når man selv ikke er i form. ikke bare å bite tenna sammen med bekkenløsning heller, det stopper seg jo av seg selv.

 

håper systemet rundt det hele fungerer bra, både for deg og barna dine, så det går så smertefritt som mulig.

[M@mm@ til mine barn]

Ja, jeg vet bare ikke hvem jeg skal kontakte, eller hvor jeg skal begynne.

[snupp & mamma]

off, stakkers deg. kan ikke være enkelt. mora mi og levde i et forhold ( døde for 4 mnd siden) og hadde nok gjort det enda. hun fikk ikke være med å handle, han sa han hadde mindre penger en hva han hadde. brukte kun penger på seg selv. hun var uføretrygdet, hadde lite penger hvor mye av det hun hadde måtte brukes på medisiner. hun måtte låne penger av MEG! litt nedverdigende for en dame på 44 år å låne penger av datteren sin som er student!

 

jeg bor i haugesund, og hjelper deg gjerne med flytting eller barnepass om du trenger det:)