Bulikuli Skrevet 10. oktober 2007 #26 Skrevet 10. oktober 2007 Skjønner ærlig talt ikke hvorfor i alle dager du bor å lever sammen med denne mannen. Han har helt opplagt INGEN tro på deres forhold og virker absolutt ikke innstilt på å dele resten av sitt liv med deg og deres felles barn. Nei, ta tak i ting eller kom deg ut av forholdet. Det er ikke meningen å være så krass, men det er ingen andre måter å si det på.
snowstorm73 Skrevet 10. oktober 2007 #27 Skrevet 10. oktober 2007 Og med en mann som det får du barn? Hvis jeg hadde fått en kommentar som det ville jeg pakket tingene mine og flyttet for meg selv. At du orker....
meg & to små vampyrer Skrevet 10. oktober 2007 #28 Skrevet 10. oktober 2007 Om han ikke vil gi deg en krone får dere hvertfall få dere en felles husholdningskonto. Og så syns jeg du skal spare så mye du bare kan ved siden av på en egen privat konto som bare er din sikkerhet! Han har jo sikkerhet i leiligheten. Evt kan du handle inn like lite til ham som han gjør til dere og se om han synes det er kjekt i lengden? Men det går jo ut over dere alle, så er ikke noen god løsning, måtte bare vært for å få frem et poeng.
Gjest irismor Skrevet 10. oktober 2007 #29 Skrevet 10. oktober 2007 Meralda =) Vi har særeie (etter eget ønske) og samboerkontrakt som gir meg en del fordeler og rettigheter ved et evt samlivsbrudd. =) Lærte av mitt ekteskap at særeie er en god ting. Hadde særeie der også.
hurra og hei! Skrevet 10. oktober 2007 #30 Skrevet 10. oktober 2007 Enig med du! Jeg er veldig engasjert på slike tema fordi jeg gikk inn i et forhold der mannen min hadde ganske store verdier i utgangspunktet. Han skal jo selvsagt beholde disse, men jeg må ha mulighet til å delta i verdiøkingen i hjemmet som vi er sammen om å skape. Før vi fikk alt på stell, fikk jeg beskjed av revisoren til mannen min(!) om at jeg ikke skulle batale noe husleie, jeg skulle i hjelpe han å betale ned på verdier som han ville sitte igjen med ved et brudd. Dette er viktig, og når hi har fire barn er det enda viktiger. Men som noen sa over - snakk sammen på en skikkelig måte, få inn en tredjepart som kan megle, det må da finnes en løsning når dere har fire barn sammen.
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #31 Skrevet 10. oktober 2007 Jeg har ikke sjanse til å være med på verdiene... han blånekter. Og ikke vil ha gå i familieterapi heller. Jeg går alene og de bare rister på hodet over han. Dette er den eneste måten han godtar det på. Jeg skal ikke få noe som helst av leilighetens verdi, eller økning. Den er allerede steget med 7-800 tusen kr fra vi flyttet inn i juni. Men det er nå likevel maten her i huset annenhver uke jeg er bekymret for da. Ikke kjøper han frukt heller, kun youghurt til ungene.
hurra og hei! Skrevet 10. oktober 2007 #32 Skrevet 10. oktober 2007 Så lenge en kontrakt er på plass er nok særeie også et godt alternativ:)
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #33 Skrevet 10. oktober 2007 Sambo vil ikke ha samboerkontrakt han.....
Gjest Skrevet 10. oktober 2007 #34 Skrevet 10. oktober 2007 Men du er da en voksen dame...? Kan jo ikke bare finne deg i alt mulig. Ikke meningen å være slem, men blir litt oppgitt når folk ikke tar tak i livene sine og bare klager.
Devil in disguise Skrevet 10. oktober 2007 #35 Skrevet 10. oktober 2007 Nei, dette var slettes ikke bra !!!!!!! Vil virklig råde deg til å få snakket med noen ang hvordan du kan klare deg økonomisk alene med barna. Dette fortjener du ikke !!!!!!!!!! ( kan jo flytte til Haugesund????? )
Monajenten Skrevet 10. oktober 2007 #36 Skrevet 10. oktober 2007 Vennen....dette kan du ikke godta. Sånn skal det IKKE være. Hvorfor i huleste blånekter han? Skal dere være sammen "for alltid", spiller det jo ingen rolle? Det høres ikke ut som om han har særlig tro på dere....:-( Dette må endres på, du fortjener ikke å ha det sånn.
Monajenten Skrevet 10. oktober 2007 #37 Skrevet 10. oktober 2007 SYND FOR HAN at han ikke vil ha samboerkontrakt! Det er veldig vanlig, og burde absolutt vært nødvendig. Si til ham at dere SKAL ha samboerkontrakt. Evt. du kan bare dra og kjøpe en, og si at denne skal ordnes nå! Du får kjøpt for noen hundrelapper på bokhandleren.
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #38 Skrevet 10. oktober 2007 Monajenten... jo vi har jo nettopp flyttet sammen igjen nå i juni da leiligheten var innflyttningsklar. Problemer hans er at han mener jeg overbruker, mens både min familie og mine venner og meg |da syntes at det er han som er gniten. Så derfor vil han ikke ha felleskonto til mnoe som helst. Dette har familieterapauten foreslått for ham flere ganger, men nå vil han ikke gå der lenger for de klarte å formærme han. Og det kan vare i årevis med han. Han kommer ikke over det. Uff. Blir sååå fustrert. MEn tenker liksom på ungene og da. Og nå har vi flyttet med ungene såpass mange ganger at det er ikke bra for dem. Så å flytte på dem igjen det er uaktuelt.
meg & to små vampyrer Skrevet 10. oktober 2007 #39 Skrevet 10. oktober 2007 Kanskje du skal foreslå at du kjøper mat til deg (og barna) og han til seg. Så kan dere spise normalt og han tørt brød og vann. Du skal selvfølgelig da bruke av barnetrygd osv siden du kjøper nødvendige ting til barna.
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #40 Skrevet 10. oktober 2007 Heisann du... Ja det har mamma foreslått og... hun har det ikke godt der hun sitter i en annen by og vet hvordan det står til her. Sist gang jeg snakket med sambo om dette så snakket han ikke til meg på 4.5 uker. Og dette merker jo ungene. Ikke kjekt for dem heller. Men jeg her jo og datteren min på 18 år da som bor her og jag føler at jeg ikke bare kan flytte fra henne heller. Oh ikke vet jeg om jeg orker å være alene med to på 2 og 3 og en nyfødt heller. Og det er ikke bra for dem å flytte flere ganger. Nå begynner jeg å skjønne de få mødrene som flytter uten ungene sine og lar dem være igjen hos faren. Synd å si det men de har ikke godt av denne flyttingen. Men når det er sagt så hadde jeg ikke klart å flytte fra dem heller da og la de være igjen her.
Monajenten Skrevet 10. oktober 2007 #41 Skrevet 10. oktober 2007 Men vet du, det er nok bedre for ungene å flytte en gang til for å få det bra, enn å bli værende et sted hvor det ikke går så bra. Som du sier, så merker ungene at ting ikke er som det skal være. Skjønner tankegangen din ang. det å la barna være igjen hos far, men du må ikke finne på å gjøre det!! (selv om jeg vet at du ikke hadde gjort det.) Det er helt tydelig at familien ikke er hans prioritet, og han bare "safer" seg til det blir slutt, og han sitter igjen med økonomien i god behold. Hvis dere flyttet sammen i juni, fordi leiligheten da var innflytningsklar, skjønner jeg IKKE hvorfor dere ikke kunne ha kjøpt den sammen? Ang. overbruk så burde han jo forstå at når det er nærmest tomt i slutten av uken, har man ikke overbrukt. Nei, dette var ikke noe gøy å lese. Dette er virkelig egoisme, og ufattelig dårlig gjort. Du fortjener bedre enn det:-( Og det gjør barna dine også!!
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #42 Skrevet 10. oktober 2007 Ja, familieterapautene sier det samme, og råder meg til å flytte ut igjen...men jeg får meg bare ikke til å gjøre det. Ungene blir enda mer forvirret. Overhodet ikke bra... og så klarte dumme meg å bli gravid igjen selvfølgelig...ikke det at jeg ikke vil ha barnet, men det låser meg fast liksom. Orker ikke å være alene med 3 små. Syntes så synd på hun andre her ute som er alene med 4 små. Det var tøft nok å være alene med M og K, og spesielt med K og hans spesielle behov. Og må har jeg jo bekkenløsning og og får ikke lov å løfte dem for mye Og dermed trenger jeg jo hjelpen hans... Og dette bruker han igjen i mot meg om det oppstår noe diskusjon... kjører jeg deg ikke alle plasser ? hjelper jeg deg ikke med ungene ?...osv... for å få viljen sin.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 10. oktober 2007 #44 Skrevet 10. oktober 2007 Dette er vel noe av det værste jeg har hørt. Stakar deg. Huff for en gubbe!! Jeg sier som de andre her, sett foten ned og krev at han handler det som trengs pluss at dere ordner opp i økonomien så den blir felles. Dette går jo ikke ann. Dere har 4 barn sammen!!! Jeg har ett barn og har vært alene med henne en stund, nå har jeg fått meg kjæreste og når han er her så handler han like mye mat som meg. Vi bor ikke sammen, men det er da en selvfølge at vi bytter på å handle inn selvom han også da handler til MIN datter. Jøss, jeg fatter ikke at han kan kaste innpå mat slik at unga ikke får nok engang. Jøjje meg.
meg & to små vampyrer Skrevet 10. oktober 2007 #45 Skrevet 10. oktober 2007 Ja, jeg kjenner deg jo heller ikke. Men høres veldig ut som din samboer bare vil sikre sge fordi han ikke tror det skal holde? Kan det stemme? Jeg syns DU BØR SIKRE DEG i en slik situasjon også. Om han ikke kan forstå det, så er det virkelig grunn til bekymring. Om han nekter å snakke med deg hver gang du vil ta opp økonomiske problemer så er han barnslig og umoden. Kanskje for umoden til å takle mer ansvar enn seg selv? ' Enig med Monajenten i at det er bedre å flytte en gang til for å få det bra enn å leve med en slik situasjon i en del år og ikke ha det bra. Men det er ikke lett.. Uansett; lykke til! Klem
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #46 Skrevet 10. oktober 2007 Ja, det kan du si... Jo jeg finner meg vel i mye, mendet er for ungene sin skyld. Men når det er sagt så finner han seg i mye fra meg og. Jeg er ikke lett å leve med.. har litt i bagasjen. Men det som skjer når jeg gir beskjed om noe det er at han snakker ikke til meg på flere uker , og dette merker ungene. Når jeg setter grenser for meg selv så mener han at da skal jeg bestemme over han. Og der står vi. Jo jeg har lyst å flytte ut igjen, men da blir det uten ungene, for de har ikke noe godt av denne flyttingen. DE har allerede flyttet 3 ganger i deres korte liv. Og han truer til og med dem å ringe barnevernet om jeg flytter med dem flere ganger.
Monajenten Skrevet 10. oktober 2007 #48 Skrevet 10. oktober 2007 Åååå jeg kjenner jeg blir skikkelig forbanna her!!!!! Du er IKKE tjent med å bli værende, denne mannen fortjener deg ikke!!! Ang. at ungene blir forvirret. Syns du skal tenke skikkelig godt gjennom dette, og finne ut hva du ønsker. Og hvis du bestemmer deg for å dra, så blir det "for alltid" også, slik at det kun blir én gang til for ungene. Det kommer til å gå bra å flytte en gang til. Vennen, du KAN ikke bli værende når ting er som det der, han utnytter deg på det groveste, mener jeg!!! Fy flate altså.....bruker ting mot deg.....GRRRR!!!! Han burde støtte deg, men han tråkker deg jo bare ned!!! Jeg skjønner deg så inderlig godt at det er vanskelig, og ikke bare til å dra. Men han kan ikke få holde på på den måten. Krev at han begynner å hjelpe til og bidra til den felles husholdningen, eller dra. Dette fortjener du ikke!!!!!!! :-( :-( :-(
M@mm@ til mine barn Skrevet 10. oktober 2007 Forfatter #49 Skrevet 10. oktober 2007 Vi har den liggende... men han syntes at den ga meg så mange fordeler og han bakdeler at NEI det ville han ikke være med på. Og jeg som bare ville være rettferdig.. ble litt paff da ja.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 10. oktober 2007 #50 Skrevet 10. oktober 2007 Haha..synes jeg ser han ringe barnevernet fordi du flytter ut. Hvordan skulle det gå om du flyttet ut og lot han ha ansvaret for alle 3 (snart 4)? Han skulle kjøpe mat, betale internett og telefon og det andre han ikke gidder å betale fordi det er din jobb. Jajøss.. det er bare noe han bruker som en trumf mot det, ikke noe annet. Alle mødre blir redd av den trusselen der. Vedder ganske mye på at om du lot ungene være igjen der så hadde han fått helt dilla av alle innkjøpene han måtte gjøre til dem. De er jo en svær utgiftspost for han. Fysj for en fyr. Sorry altså, du er sikkert glad i han og du er sikkert ingen dans på roser heller men det får virkelig være grenser. Og å ikke snakke til deg på flere uker er psykisk terror!!1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå