Så skuffet over foreldrene mine

[Anonym bruker]

da jeg var gravid, hadde vi god kontakt med foreldrene mine. Mamma ble til og med med oss på fødselen.

Men etter fødselen, var de ikke interesserte mer. De kommer svært sjelden på besøk, og vi blir invitert på middag i ny og ne.

Barnet vårt er snart to år, og de gangene vi har spurt om de kan sitte barnevakt, så vi kan finne på noe, enten det er å spise middag, dra på kino, eller til venner eller en tur på byen, er det veldig tydelig at de ikke har lyst, de uffer og åååå'er seg, og må tenke seg om i mange timer før vi får svar. som regel sier de ja, men merker at da burde vi virkelig være takknemelige, for da gjør de oss en SSTOOOR tjeneste!

jeg blir så irritert at jeg har sluttet å spørre, jeg vil at barnet mitt skal være ønsket, og ikke et ork og et pes. Vet de er kjempeflinke og koser seg når de har han. men de vil liksom aldri frivillig, hvis dere skjønner hva jeg mener?

 

Jeg nevnte dette i en krangel med mamma en gang, at jeg trodde virkelig at deres første barnebarn skulle være en glede og fornøyelse, og moro og være sammen med og ikke et ork og et pes, og at jeg aldri kom til å spørre dem om å passe han igjen.. og at det ikke er meg dette kommer til å gå utover, men dem selv, og ikke minst barnet vårt!

mamma svarte med at hun ble så likte å passe han, men ble så sliten, så det var nok for henne å passe han bare nå og da, for barnet vårt hadde en helt annen døgnrytme enn henne, og hun fikk ikke slappet av ordentlig med barn der..

Mamma og pappa er 46 år! jeg svarer at hvis de kun ser på det som vanskelig og hardt i stedet for en glede, så kan de bare glemme det!

 

Litt etter skulle mamma og pappa gifte seg på nytt,(dette var en overraskelse, så vi fikk vite det to dager før) og vi var invitert med søsteren min og forloverne som de eneste tilstede. Barnet vårt skulle være i bhg. til vielsen var over. for vi fikk beskjed om at etter vielsen skulle vi dra hjem, skifte og ut å spise. dermed tenkte vi å hente barnet etter vielsen, hjem å skifte og dra på middag alle 3.

vi dro hjem til foreldrene mine å ventet. der satt de og skravlet og var så krye, og klokka gikk og ble mange. så jeg lurte på om vi skulle dra snart. neida, først skulle de skåle og drikke champagne, og bestille taxi til i 19.30-20 tida. da sa jeg at da ville ikke vi bli med, for vi hadde barn, som skulle legge seg i åtte-tida. da ble de snurt, og sa at vi kunne ringe barnevakt og bli med bare vi istedet, så kunne vi også drikke!

så skuffet jeg ble! jeg ville jo at barnet vårt også skulle være ønsket på denne dagen, og husket som noe veldig koselig, i stedet ville de sette han bort!!

jeg sa at det var ikke aktuelt, og at han også skulle bli med å spise, for han hadde heller ikke spist, ellers så dro vi hjem. så de bestilte txi til kl.19. var likevel ikke fremme på restauranten før 19.35.

Vi spiste, men jeg satt og var irritert under hele middagen, foreldrene mine enset såvidt ungen.

etter vi spiste dro vi hjem.

Etterpå hadde mamma klaget til den andre søsteren min som ikke hadde vært med om at JEg nesten hadde ødelagt bryllupsdagen deres, med å være sur!

 

Mamma har nå sagt at hun sakl passe barnet vårt ei helg, så vi kan finne på noe. Men vet det er kun pga. krangelen vår og fordi jeg har sagt at der dårlige besteforeldre at de gjør det, og ikke fordi de vil.

De snakker om barnebarnet sitt til andre, og forteller om hvor flott han er, og alt han kan og gjør, slik at de de snakker med opplever det som om de ser han ofte.. noe de IKKE gjør. og jeg blir så grenseløst forbannet!

 

har lyst å avskrive dem helt, og ikke ha kontakt med dem lengre. men vanskelig, siden de bor 5 minutter unna, og ringer "for syns skyld" annenhverdag. for hvis de ringer, så viser de jo at de bryr seg...

så sint jeg blir!!! ååååå!!!

[Anonym bruker]

Du er vel ikke så desperat etter å komme deg ut at du faktisk vurderer å la foreldrene dine passe sønnen deres?

Jeg hadde aldri gjort det og holdt avstand.. hadde hun spurt hvorfor så hadde jeg sagt hvordan ståa er og at hun fra nå av bare kan puste lettet ut, for hun skal heretter slippe å få ta seg det bryet å passe barnebarnet sitt.. OG slippe å få noe som helst kontakt med han siden hun fra førav nesten ikke legger merke til han..

[2jenter1gutt]

For det første, enten skaffer du en annen barnevakt om du trenger det, eller så har du ungen sjøl.

 

For det andre, syns det er trist å lese innlegget ditt. For jeg kjenner meg veldig igjen. Ikke at jeg forventer at noen passer barna våre, men det hadde vært hyggelig om de syntes det var så hyggelig at de nesten kranglet om det. Men den gang ei. Jeg har tre barn i alderen 2-8 år, og eldstemann har aldri, overnattet hos mormor. Og det kommer ikke til å skje før grisen har fått vinger....

 

Det er sårt at det er sånn, men så lenge forholdene er som de er, så er det fint lite du kan gjøre for å forandre på de. Hold en viss avstand, og la de få tid til å savne barnebarnet sitt, så kanskje det skjer noe...

Det er lov å håpe i allefall. (har ikke skjedd hos oss da:-()

 

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg spør ikke foreldrene mine lenger heller, har ikke spurt på lang tid.

og det sa jeg i innlegget mitt også, at jeg setter ikke ungen min bort til noen som egentlig ikke ønsker det, da vil jeg heller være hjemme med han selv.

 

men er så sinna på dem, siden jeg hadde håpet og trodd at det skulle bli annerledes!

jeg gledet meg så masse over å få barn, og håpet at foreldrene mine også gledet seg og ville ta del i det viktigste i livet mitt...

ville bare få ut litt frustrasjon over dem, dette er jo besteforeldredebatten

 

hilsen HI

[Anonym bruker]

Det er merkelig at mennesker som selv har hatt barn ikke kan huske at barn må ha faste leggetider, og at foreldre trenger litt tid på å skaffe barnevakt.

 

Jeg skjønner godt at de ville overraske dere med bryllupet, men de kunne jo invitert dere til å "spise ute", i litt god tid.

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg beklager,men når jeg leser innlegget ditt så synest jeg det er du som er litt grinete.

Jeg skjønner godt at ikke din mor vil passe babyen din ofte og at dem blir sliten av det. De er jo "ferdig" med små barn og den tiden dem skal ha med barnebarna mener jeg er kvalitetstiden. Kos og morro.Og at foreldrene tar over når barnet skal legges osv. Selvfølgelig kan dem jo være barnevakt av og til, men ca 5 ganger i året er mer enn nok.

Jeg er også enig med at en ikke tar med barn ut og spiser så seint på kvelden.Og ja dem burde gi dere litt bedre tid enn 2 dager,men den kan jo klare å få barnevakt på den tiden bare man vil. Selv har vi ikke noe familie i nærheten,men må be venner.

Så dersom dere ville være med å feire bryllupsdagen til dine foreldre, kan de små være hjemme. Er barnet 2 år får h*n ikke noe igjen for det heller.

Men igjen.Min mening. Vi setter alt for mange "krav" til besteforeldrene.

[Anonym bruker]

Her er det ikke kun snakk om barnevakt da, men interesse for barnet i det hele tatt!

Vi bor 5 minutter unna foreldrene mine, men de vil helst ikke møte barnebarnet sitt!

og vi fikk vite om bryllupet to dager på forhånd, og hadde prøvd å fått barnevakt hvis vi visste at det skulle bli sånn. men det visste vi ikke. vi trodde jo at vi skulle spise rett etter vielsen, ikke sent på kvelden.

derfor synes jeg de tar svært lite hensyn og bryr seg altfor lite!

 

skjønner også at de "endelig" har fått unga ute av redet og vil ha fri,

det er ikke det at jeg ønsker at de skal passe barnet mitt hele tida. Men det at de skal BRY seg!

 

De har heller ikke passet barnet vårt mer enn max. 5 ganger på de to årene han har levd.

Og det irriterer meg at de som førstegangs besteforeldre rett og slett gir faen. De spør oss om tjenester stadig vekk, da mannen min er håndverker, og de får hjelp når det måtte være, men ikke søren om de trår til hvis vi er invitert noen plass f.eks.

 

synes ikke jeg er urettmessig grinete jeg da men...

 

hilsen HI