Butterfly_Flip Skrevet 9. oktober 2007 #1 Skrevet 9. oktober 2007 I natt vandret veslejenta til min kjære gode venninnde. Det er så ufattelig vondt. Så ufattelig urettferding. Bare en uke gammel. Imorgen skal jeg ringe å få sendt en blomster bukett. Hode mitt er så tomt akuratt nå. Hva skriver jeg på kortet? Tårene siler...................
Dotten Skrevet 9. oktober 2007 #2 Skrevet 9. oktober 2007 Huff så ufattelig trist. Var hun fortidligfødt? Er så tragsik at de små går så altfor tidlig. Masse trøsteklemmer til både deg og din venninne. Vet det var lagt flere fine dikt her om dagen, men husker ikke linken. Kanskje noen andre her kan hjelpe deg med å finne linken?? Stooor klem
Nummer 3 kom i november :) Skrevet 9. oktober 2007 #3 Skrevet 9. oktober 2007 Noe så ufattelig tragisk... Hva skjedde?
2 på jorden og 1 i himmelen Skrevet 9. oktober 2007 #4 Skrevet 9. oktober 2007 Huff så trist. Mistet selv gutten min 12 dager gamel.... så jeg vet... Hva du skal skrive... tja.... skriv det du føler og fortell at du er der dersom hu/de skulle trenge noe... klem
Butterfly_Flip Skrevet 9. oktober 2007 Forfatter #5 Skrevet 9. oktober 2007 Helt ferdig utviklet. Fikk blodpropp i hjernen. Sterkt hjerneskadd, så det var jo det beste som kunne skje. Har ventet på at hun skulle dra. Men jeg er så knust på min venninnde sine vegne. Herregud så grusomt det må være. Hvordan har du det nå? (du som mistet din kjære baby.)
ApriIbaby Skrevet 9. oktober 2007 #6 Skrevet 9. oktober 2007 Uff så trist. Synes et vakkert dikt kan passe i en slik situasjon.....hvis man finner det rette.
Monajenten Skrevet 9. oktober 2007 #7 Skrevet 9. oktober 2007 Helt utrolig grusomt, det burde ikke vært lov:-( Kondolerer så mye. Dette verset pleier jeg å skrive når det kommer innlegg som dette. Syns det er nydelig, trist og beskriver det meste. An Angel in the book of Life wrote down our baby's birth and whispered as She closed the book; Too beautiful for Earth
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 9. oktober 2007 #8 Skrevet 9. oktober 2007 Her har du ett kjempe fint dikt:) Mamma og Pappa, ikke sørg over meg. Jeg er tett ved deres side natt og dag. Og inne i hjertet deres vil jeg alltid være. Mitt legeme er borte, men alltid er jeg nær. Jeg er alt dere føler, ser eller hører. Min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge dere har meg levende i deres hjerte. Jeg vil aldri gå bort fra dere. Jeg er den største stjernen på himmelen. Dere vil alltid se meg. Jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden. Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer, og den rene hvite snøen som treffer bakken. Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i, og det klare stille vannet i et lite tjern. Jeg er de første blomstene dere ser om våren. Jeg er de første regndråpene som april kommer med. Jeg er de første solstrålene når solen begynner å skinne. Og dere vil se at ansiktet i månen er mitt. Når dere tror at ingen er glad i dere, kan dere snakke til meg. Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne, og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden. Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter. Og de vakre drømmene som kommer når dere sover. Jeg er smilet du ser i et barns ansikt. Bare se etter Mamma og Pappa - Jeg er overalt - forfatter ukjent
Attpåklatten :-)™ Skrevet 9. oktober 2007 #9 Skrevet 9. oktober 2007 Så uendelig trist, å miste et barn..... Anbefaler sterkt å gi din venninne en bok som heter Døden er livsviktig av Elisabeth Kübler-Ross. Legen og psykiateren Elisabeth Kubler-Ross arbeidet med uhelbredelige syke og døende i det meste av sitt yrkesaktive liv. Hun regnes som en pioner innen omsorg ved livets slutt, og er en av verdens ledende autoriteter på døden, døende og nær døden-opplevelser. Jeg fikk denne boken istedetfor blomster da jeg mistet min søster tidligere i år og den er nydelig skrevet. Fikk den av en venninne som hadde laget et vakkert og personlig kort, en venninne som selv har mistet sitt barn bare halvannet år gammel og som har lest boken. Vi fikk så mye blomster at det ble kvelende til slutt så det var godt å få noe en kunne sette seg ned med og lese... Lykke til, du kan være en god støtte og venn for henne fremover.
2 på jorden og 1 i himmelen Skrevet 9. oktober 2007 #11 Skrevet 9. oktober 2007 Jeg har det etter forholdene bra. Det var 3 år siden gutten min ble født på mandag. Livet blir lettere etterhvert, men det tar tid og det er tungt og vondt. Det går ann å leve samtidig som man ønkser å ligge i senga og ikke delta i verden. Send meg gjerne en PM dersom du har lyst, eller dersom din venninne har lyst til å prate med noen i samme situasjon... Legger ved et dikt som heter til minne om en sønn (du kan bytte ut til jente dersom du liker det) dette dikte likte vi utrolig godt når vi fikk det i et kort. Mannen min leste det i kirken. Legger også med sangen "eg ser" av Bjørn Eidsvåg, den har en flott tekst som jeg har grått mange tårer til. Ønsker deg og din venninne alt godt, vis at du er tilsted for henne, hu vil trenge det. Og la hu snakke og snakke og snakke... Til minne om en sønn Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa gud. Hold av han mens han er på jord og gråt når han får bud om å reise hit til meg igjen. Det kan gå tyve år, seks eller syv, men inntil det skjer, la han få gode kår ! Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som sol og puster sorgen bort. Han kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli, men han har litt å lære der før turen er forbi. Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god. Og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn og ikke hate meg når jeg skal ta han igjen ? Jeg syntes jeg hørte dem si; skje din vilje, Herre kjær ! Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær. Vi gir ham ly og kjærlighet den tid, du Herre, vil. Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til. Og kaller englene på ham før noen tenkte så, skal vi stå rak i sorgens stund og prøve å forstå. Til norsk ved Eilif Straume etter ukjent engelsk forfatter Kinesisk visdomsord "Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantens spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville ha unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte." “Eg ser” Bjørn Eidsvåg / Sissel Kyrkjebø Eg ser at du er trøtt Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg Du må gå de sjøl Men eg ve gå de med deg Eg ve gå de med deg Eg ser du har det vondt Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg Du må grina de sjøl Men eg ve grina med deg Eg ve grina med deg Eg ser du vil gi opp Men eg kan ikkje leva livet for deg Du må leva det sjøl Men eg ve leva med deg eg ve leva med deg Eg ser at du er redd Men eg kan ikkje gå i døden for deg Du må smake han sjøl Men eg gjer død til liv for deg Eg gjer død til liv for deg Eg har gjort død til liv for deg Masse klemmer fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå